Disputas: Thea Bertnes Strømme

Denne avhandlingen undersøker om og hvordan klassede utdanningsvalg foregår i ulike kontekster. Jeg bruker internasjonale surveydata og norske registerdata til å undersøke valgsituasjonen i ulike nivåer av utdanningssystemet ved hjelp av et teoretisk fokus på kontekstualisert lukning og kapitalsammensetning. 

I fire forskjellige artikler undersøker jeg sammenhengen mellom sosial klasse og utdanningsvalg i familiekonteksten, i skolekonteksten, i spesifikke utdanningsfelt og i ulike nasjonale kontekster. Jeg benytter meg til dels av en operasjonalisering av klasse som skiller mellom kulturell og økonomisk kapital i tillegg til de mer vanlige vertikale nivåene.

Artiklene

I den første artikkelen, skrevet i samarbeid med Håvard Helland, undersøker vi sammenhengen mellom kulturelle og økonomiske resurser i familien og to ulike former for involvering i skolen. Vi bruker surveydata fra Ghent i Belgia, Barcelona i Spania, Reykjavik på Island og Bergen i Norge, og viser at foreldres involvering i barnas nåværende skolegang i større grad er korrelert med foreldrenes nivå av økonomiske resurser, mens fremtidige forventninger knyttet til utdanning i større grad er korrelert med foreldrenes kulturelle resurser. De nasjonale forskjellene tyder ikke på at de ulike skolesystemene påvirker disse sammenhengene. Både Island og Spania skiller seg imidlertid ut ved at økonomiske resurser ser ut til å i større grad være korrelert med foreldres involvering. Etterdønningene etter finanskrisen i 2008 kan være en mulig forklaring på dette.

I den andre artikkelen undersøker jeg sammenhengen mellom den klassede elevsammensetningen av ungdomsskoler og elevenes valg av yrkesfag eller studiespesialisering på videregående. Ved hjelp av norske registerdata som inneholder informasjon om 11 fødselskohorter av befolkningen og ved hjelp av flernivåanalyse og faste effekter på skoler viser jeg at andelen overklasseelever på en skole har en sammenheng med sannsynligheten for å velge studiespesialisering på videregående. Dette er i tillegg særlig uttalt for de som ikke selv har overklassebakgrunn. Klassede segregeringsmønstre og klasset sosialisering på skolene virker å ha en viss betydning for individuelle valg. Dette antyder at den ’klassede’ delen av utdanningsvalg også er situert i kontekster utenfor familien.

Den tredje artikkelen er skrevet sammen med Marianne Nordli Hansen. Vi undersøker i hvilken grad medisin og juss disproporsjonalt rekrutterer studenter med
privilegert bakgrunn over en tidsperiode på 26 år i Norge. Ved hjelp av norske registerdata som dekker hele befolkningen viser vi at foreldres inntekt og såkalt selvrekruttering er relativt stabile og tydelige faktorer for rekruttering til begge felt, selv om denne sammenhengen er noe sterkere for juss. Vi trekker på Turners (1960) idealtypiske begreper om sponsormobilitet og konkurransemobilitet, og bruker dette til å påpeke institusjonelle forskjeller mellom de to formene for utdanning. Vi foreslår at jussutdanningen, som i deler av perioden har vært åpen, i større grad har trekk fra det idealtypiske begrepet konkurransemobilitet, mens medisinutdanningen, med strenge opptakskrav men lite karakterer i utdanningsløpet, i større grad kan beskrives som sponsormobilitet.

I den fjerde artikkelen undersøker jeg sammenhengen mellom klasse og utdanningsvalg, aspirasjoner, og graden av uoverensstemmelse mellom valg og aspirasjoner i Barcelona i Spania og Bergen i Norge. Ved hjelp av surveydata målt på to tidspunkter finner jeg at en høyere klassebakgrunn er positivt korrelert både med aspirasjoner til yrker som krever høyere utdanning, med å starte på en studiespesialiserende linje og negativt korrelert med å ha et misforhold mellom disse to. Misforholdet er imidlertid ikke så stort som forventet fra tidligere forskning. Ved å benytte meg av en kategorisering av klasse som skiller mellom kulturelle, balanserte og økonomiske fraksjoner i tillegg til vertikale nivåer viser jeg at mens kulturelle fraksjoner i større grad er orientert mot høyere utdanning i Norge, er økonomiske fraksjoner i større grad orientert mot høyere utdanning i Spania. Nasjonale aspekter knyttet til skolesystemer, arbeidsmarkedet og den økonomiske situasjonen i de ulike landene er foreslått som forklaring på disse forskjellene.

Funn

Teoretisk foreslår denne avhandlingen å forstå utdanningsvalg som en relasjonell prosess der unge menneskers kroppsliggjorte erfaringer hele tiden møter mer pragmatiske vurderinger knyttet til fremtidige og tidligere muligheter. Ifølge teorier om sosial lukning (for eksempel Murphy 1988), kan formelle og uformelle praksiser bidra til grensedragning mellom grupper, påvirket av for eksempel økonomiske prospekter og kulturell kapital i familien (Bourdeu 1996). Funnene i denne avhandlingen bygger opp under en slik forståelse, og viser i tillegg at disse prosessene bedre kan forstås ved å undersøke de spesifikke kontekstene utdanningsvalg og rekruttering foregår i.