Behovsidentifisert forskning i brobyggersatsingen

Behovsidentifisert forskning skal besvare spørsmål som ikke allerede er besvart gjennom tidligere forskning (kunnskapshull) og hvis relevans er legitimert og prioritert av pasienter, pårørende og/eller helsepersonell.

Prosessen vil også identifisere såkalte "unknown knowns", det vil si spørsmål som er besvart gjennom tidligere forskning, og som representerer kunnskap som kan overføres til brukere og praksisfelt.

Behovsidentifisert forskning anerkjenner at det kan være et misforhold mellom hva brukere av forskningen mener er viktige spørsmål, og hvilke spørsmål det faktisk forskes på (Tallon og medarbeidere, 2004).

Videre bør alle nye forskningsstudier forankres i en systematisk oversikt over alle tidligere studier; kunnskapsbasert forskning.

Hvorfor?

Det rettes økende oppmerksomhet mot at ulike brukergrupper og samfunnet som helhet skal ha større innflytelse og medvirkning der målet er å sikre relevans og nytte i forskningen.

Behovsidentifisert forskning er knyttet til det første trinnet i forskningsprosessen som handler om å identifisere og prioritere forskningsspørsmål.

Dette er sentralt i Brobyggerprosjektet, og ph.d.-stipendiatene skal benytte metodikk for behovsidentifisering når de utformer sine forskningsspørsmål. I dette er brukermedvirkning et kjerneelement slik at forskningsspørsmål begrunnes i brukernes behov og dokumenterte kunnskapshull.

Behovsidentifisert forskning er et sentralt virkemiddel for å redusere den store mengden bortkastet helseforskning.

Chalmers og Glasziou publiserte i 2009 en artikkel i The Lancet om bortkastet forskning. I artikkelen estimerte de at 85 prosent av helseforskningen er "avoidably wasted".

Årsaken ligger i at det finnes et avvik mellom hva brukere og forskere ønsket forskning på, og at forskere i for liten grad gjør rede for den tilgjengelige forskningen når de underbygger behovet for sin egen forskning.

Behovsidentifisert forskning, som inkluderer både brukermedvirkning og systematiske søk etter kunnskapshull, er dermed et virkemiddel for å bidra til at grunnlaget for forskningen i større grad er relevant for brukere og samfunn og at forskningsspørsmålet ikke allerede er besvart i tidligere forskning.

Hvordan?

Det er utviklet flere metoder for brukermedvirkning i prosessen for å komme frem til hva det bør forskes på, og som på en god måte ivaretar samspill mellom brukere, forskere og beslutningstakere.

I Storbritannia har eksempelvis James Lind Alliance utviklet en systematisk metode for identifisering av hittil ubesvarte forskningsspørsmål med utgangspunkt i brukernes behov.

1. Brukernes behov kan identifiseres på ulike måter, men kjennetegnes av prosesser der brukere/stakeholders (pasienter, pårørende, helsearbeidere) skal foreslå, diskutere, prioritere og enes om spørsmål de mener er viktig at forskningen belyser eller besvarer.
2. Dokumenterte kunnskapshull identifiseres best gjennom systematiske søk som ved å samle, vurdere og sammenstille all tilgjengelig forskning om en bestemt problemstilling, kan fastslå om det mangler forskning, samt hvilke spørsmål som bør belyses.

Resultatet av slike prosesser kan benyttes som et utgangspunkt for å veilede forskere og forskningsinstitusjoner i hva det bør forskes på.

I Brobyggerprosjektet gjennomfører stipendiatene og deres veiledere egne prosesser for å identifisere kunnskapshull innenfor sitt tema, og dette utgjør grunnlaget for deres videre forskningsarbeid.

Disse prosessene kan også identifisere såkalte "unknown knowns", altså forskningsspørsmål som det allerede finnes svar på basert på den forskningen som allerede er gjort.

Slike "unknown knows" kan bringes tilbake til praksisfeltet og der kan man vurdere om det skal påvirke eller implementeres i den daglige håndteringen av pasienter og brukere.

Stipendiatene har, med sine delte stillinger, en nøkkelposisjon for å få til en slik toveis kunnskapsoverføring mellom forskning og praksis.