Informasjon til deltakere i NorLAG

I den fjerde runden med datainnsamling (i 2024) i NorLAG inviteres personer til å delta som har vært med minst én gang tidligere og som i datainnsamlingsåret er 40 år eller eldre. Noen har vært med i alle de tre tidligere datainnsamlingsrundene, mens andre bare har vært med i én. 

Siden det kan være en stund siden forrige deltakelse (noen deltok siste gang i 2007, andre i 2017), så er det ikke sikkert at alle husker at de har vært med tidligere.

Den første gangen deltakerne var med, ble de tilfeldig trukket ut fra Folkeregisteret. For at deltakerne skal kunne kontaktes på nytt i nye runder med datainnsamlinger, har de samtykket til at Statistisk sentralbyrå kan oppbevare kontaktopplysningene deres. Kontaktopplysningene oppbevares helt adskilt fra svarene deltakerne gir i undersøkelsen.

Deltakerne får spørsmål som handler om ulike sider ved livet slik som familiesituasjonen, jobben, boligen og fritiden. Det stilles også flere spørsmål om trivsel og helse. 

Intervjuet er tilpasset slik at spørsmål om ektefelle eller partner bare går til de som er i parforhold. Likeledes stilles spørsmål om arbeid kun til de som er i jobb. Dersom deltakerne ikke klarer å svare på enkelte av spørsmålene, kan de svare at de ikke vet eller ikke ønsker å svare.

Det behandles opplysninger som er samlet inn gjennom telefonintervju og selvutfyllingsskjema. I tillegg kobles det på opplysninger fra utvalgte registre.

Registerdataene som kobles på dataene fra telefonintervjuet og selvutfyllingsskjemaet i NorLAG, inkluderer blant annet opplysninger fra Folkeregisteret (fødselsår, kjønn, sivilstand og landbakgrunn) og opplysninger om utdanning fra den nasjonale utdanningsdatabasen. 

Av personvernhensyn vil dataene kun kobles til hvilken landsdel deltakerne bor i, ikke deres bostedskommune.

Det benyttes opplysninger fra Folkeregisteret om deg, foreldrene dine, partneren din og barna dine, hvis du har det, og eventuelt andre du bor sammen med, samt opplysninger om utdanning for deg, foreldrene dine, eventuell partner og barn. 

Det kobles også på opplysninger om arbeid, inntekt, formue, trygder og stønader for deg og eventuell partner fra registre som eies av Skatteetaten og NAV. 

For deg og eventuell partner vil det kobles til opplysninger om sivilstatus, utdanning, inntekt, formue, trygder og stønader som er tilgjengelig per i dag og frem til 2029.

Noen av registeropplysningene kobles på før intervjuet sånn at intervjutiden blir kortere. Andre opplysninger kobles på etter intervjuet sånn at informasjonen blir oppdatert.

Individers liv er ofte preget av det som skjer i livene til nære andre (som partner, barn og foreldre). For eksempel kan yrkesaktivitet og yrkesavgang påvirkes av ektefelle/partners yrkesaktivitet og yrkesavgang, samvær med voksne barn kan avhenge av hvor barna bor, og hvorvidt en gir hjelp til gamle foreldre, kan komme an på hvor store behov foreldrene har.

Dette er bare noen eksempler på spørsmål som kan besvares ved hjelp av opplysninger om nære familiemedlemmer. Deltakerne trenger ikke å svare på spørsmål om familiemedlemmer dersom de ikke ønsker det.

Dataene brukes til forskningsprosjekter og undervisning ved landets universiteter og høgskoler. 

De fleste prosjektene har et samfunnsfaglig perspektiv, som betyr at det er først og fremst de sosiale sidene ved livsløp og aldring som studeres. Det dreier seg for eksempel om prosjekter som belyser familierelasjoner, omsorg, sosial ulikhet, livskvalitet, ensomhet, livsløpsoverganger, yrkesaktivitet og yrkesavgang. 

Dataene brukes også i metodekurs for studenter på flere av landets universiteter og høgskoler, og en del studenter bruker dataene for å skrive studentoppgaver.

Her kan du lese om noen av forskningsfunnene fra NorLAG.

Statistisk sentralbyrå behandler personopplysninger ved gjennomføringen av datainnsamlingen, men når NorLAG-dataene brukes i forskning og undervisning, vil de være anonyme. De som bruker dataene vil dermed ikke vite hvem det er som har deltatt, og det vil ikke være mulig å kjenne igjen deltakerne (eller familiemedlemmene deres) i publikasjoner fra studien.

Statistisk sentralbyrå oppbevarer kontaktopplysninger for deltakerne slik at de kan kontaktes på nytt ved en eventuell ny datainnsamling. Kontaktopplysninger oppbevares separat fra svarene. 

Statistisk sentralbyrå oppbevarer også en koblingsnøkkel som gjør det mulig å knytte deltakerne til svarene. Dette er det kun Statistisk sentralbyrå som har mulighet for å gjøre.

Før NorLAG-studien gjennomføres, får respondentene god informasjon om hva deltakelse innebærer, og hva resultatene skal brukes til, og de velger selv om de vil være med eller ikke. Det er også mulig for respondentene å trekke svarene sine i en viss periode etter deltakelse, eller reservere seg fra å bli kontaktet på nytt senere.

I studien behandler vi ulike personopplysninger om de som deltar. For å kunne behandle personopplysninger, må det foreligge et rettslig behandlingsgrunnlag. Behandlingsgrunnlaget for NorLAG-studien er at den er vurdert å være i allmennhetens interesse (Personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav e) og har formål om vitenskapelig forskning (Personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav j). 

Det supplerende nasjonale rettsgrunnlaget er personopplysningsloven artikler 8 og 9. Statistisk sentralbyrå benytter statistikkloven som supplerende rettsgrunnlag for behandling av utvalg og påkobling av registeropplysninger.

I NorLAG er det lagt opp til flere tiltak for å ivareta personvernet til deltakerne, blant annet er det begrensninger i hvem som har tilgang til personopplysninger, og det behandles ikke flere personopplysninger enn det er behov for gitt studiens formål. 

Det er bare Statistisk sentralbyrå som behandler direkte identifiserende personopplysninger om deltakerne. Etter at datainnsamlingen er ferdig, fjernes navn og kontaktopplysninger fra datamaterialet og fødselsnummeret erstattes med et referansenummer. 

Det er kun Statistisk sentralbyrå som kan knytte opplysningene til deltakerne via dette nummeret. Dataene NOVA mottar inneholder referansenummeret, men ingen direkte identifiserende personopplysninger om deltakerne. Data med referansenummer deles også med Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (sikt.no) som arkiverer dataene fra NorLAG. 

Når Sikt leverer ut data til forskning og undervisning, fjernes referansenummeret slik at det ikke på noen måte er mulig å identifisere deltakerne.

Når studien er avsluttet i 2034, vil Statistisk sentralbyrå slette kontaktopplysninger. Alle dataene fra undersøkelsen vil da være helt anonyme.

NorLAG-studien er vurdert av personverntjenestene til Sikt (referansenummer 678120). Sikt har sammen med NOVA og Statistisk sentralbyrå foretatt en personvernkonsekvensvurdering (DPIA).

Frem til 2034 kan deltakerne når som helst trekke seg fra studien hvis de ønsker det. Så lenge det behandles personopplysninger om dem, har de rett til å protestere på eller be om begrensning i behandlingen, be om innsyn i opplysningene, eller be om retting eller sletting av svarene. 

Dette kan de gjøre ved å sende en e-post  eller ringe til Statistisk sentralbyrå (telefonnummer: 62 88 56 08). Deltakerne kan også ta kontakt med Statistisk sentralbyrå dersom de ikke ønsker å bli kontaktet igjen for en ny datainnsamling. 

NorLAG-studien startet i 2002 og vil vare til 2034. Når studien avsluttes, vil datamaterialet være helt anonymt. Det vil si at etter 2034 kan ikke Statistisk sentralbyrå lenger koble opplysningene til de enkelte deltakerne og de kan derfor ikke kontakte dem igjen.

Den fjerde runden med datainnsamling gjennomføres i 2024. Hvorvidt en femte runde vil finne sted, vil avgjøres på et senere tidspunkt.

Dataene fra NorLAG arkiveres hos Sikt som er Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (sikt.no). Sikt har ansvar for å utlevere NorLAG-dataene til forsknings- og undervisningsformål. De vil fortsette å gjøre dette også etter at studien er avsluttet. 

Når studien avsluttes i 2034, vil det ikke lenger være mulig å samle inn nye data fordi Statistisk sentralbyrå da vil slette all kontaktinformasjon.

Funn som er basert på data fra NorLAG-studien, blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter og i forskningsrapporter. Flere av resultatene blir også omtalt i media. 

Det utgis nyhetsbrev to ganger i året som deltakerne kan motta via epost. De som ønsker å melde seg på nyhetsbrevet, kan sende en e-post til NorLAG.

Datainnsamlingene har blitt finansiert med støtte fra Norges forskningsråd, fire departementer (HOD, AID, BLD, KMD), Helsedirektoratet, Husbanken, Statistisk sentralbyrå og Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Dataene har blitt tilrettelagt for forskning og undervisning i samarbeid med Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør gjennom infrastrukturen ACCESS som er finansiert av Norges forskningsråd.