Det er nå klart hvem som blir instituttledere ved tre institutter ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier fra august 2023. Ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning fortsetter Vibeke Bjarnø, og ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning fortsetter Hilde Arntsen. Ved Institutt for barnehagelærerutdanning blir Kristin Danielsen Wolf ny instituttleder. Dette ble klart etter vedtak i fakultetets ansettelsesutvalg 20. april.
Under kan du lese litt om de tre instituttlederne.
Kristin Danielsen Wolf, Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU)
Kristin Danielsen Wolf avbildet i forbindelse med doktorkreering ved OsloMet i 2021. Foto: Adrian Nielsen
Kristin Danielsen Wolf er født i Trondheim, og vokste opp i Oslo. Nå bor hun på Reistad i Lier.
Hun er utdannet førskolelærer fra Barnevernsakademiet i Oslo, og jobbet i mange år som pedagogisk leder i barnehagen, og etter hvert også som lærer i småskolen. Senere tok hun studiet «Teater for barn» og deretter hovedfag i barnehagepedagogikk ved daværende Høgskolen i Oslo.
Siden 2008 har hun jobbet i UH-sektoren. Først med undervisning og forskning ved førskolelærerutdanningen/barnehagelærerutdanning ved HiO, HiOA og OsloMet. I 2019 fikk hun en doktorgrad fra OsloMet knyttet til GoBaN-prosjektet (Gode barnehager for barn i Norge). Siden februar 2020 har hun virket i åremålet som visedekan for barnehagelærerutdanningen på Universitetet i Sørøst-Norge.
Hvorfor ønsket du å bli instituttleder ved Institutt for barnehagelærerutdanning?
– Jeg har et stort engasjement for barns hverdagsliv i barnehagen, og dermed også for barnehagelærerutdanningen og praksisbarnehagene som bidrar til utdanning av fremtidens barnehagelærere, og til videreutdanning av barnehagelærere og barnehagepersonalet, samt til stadig ny forskningsbasert kunnskap på området.
Hva ser du særlig fram til de kommende årene?
– Å bli kjent med kolleger i fagseksjoner på instituttet og på fakultetet. Og i de neste årene til å jobbe sammen med fag- og forskermiljøene og praksisfeltet om utdanningene, som skal kvalifisere til den beste barnehagelæreren, som skal ut og virke til det beste for barn, i dagens og fremtidens barnehage.
– Jeg ser også frem til å få kjennskap til og videreføre arbeidet med de nylige endringene i forskriften for rammeplan for barnehagelærerutdanning, og hvilke betydninger disse endringene kan få for studenter, barnehagene og fagmiljø. Det vil også bli spennende å arbeide med synliggjøring av utdanningen og profesjonen, med henblikk på rekruttering av fremtidige studenter til barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.
Har du en «fun fact» om deg selv som mange ikke vet?
– Jeg arbeidet i to år på arkitektkontor og trodde jeg skulle bli arkitekt, men ble heldigvis barnehagelærer.
Vibeke Bjarnø, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU)
Vibeke Bjarnø. Foto: Sonja Balci / OsloMet
Vibeke Bjarnø fortsetter i stillingen som instituttleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) i fire nye år. Bjarnø har jobbet ved lærerutdanningen ved OsloMet (og tidligere HiOA og HiO) i 25 år. Hun har vært instituttleder siden 2019, og fra 2011-2019 var hun studieleder.
Bjarnø er vokst opp på Stovner i Oslo. Hun er utdannet sosiolog og har også tatt praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og grunnfag i kriminologi og statsvitenskap. I tillegg har hun videreutdanning i IKT og læring, som er området hun i dag har førstestillingskompetanse på.
Hvorfor ønsket du å fortsette som instituttleder ved GFU?
– Hovedmotivasjonen er å fortsatt kunne ta en ledende posisjon i utdanning av lærere gjennom å rigge for best mulig utdanning og forskning til det beste for framtidas elever. GFU har nådd mange og viktige mål de siste årene, som å få på plass de femårige grunnskolelærerutdanningene med solid og forskningsbasert undervisning. Vi er i avslutningsfasen med flere store forsknings- og utviklingsprosjekter, og nye starter opp.
– Det foregår mye spennende, og GFU sammen med fakultet LUI har fortsatt store utviklingsmuligheter. Det skjer store endringer innenfor sektoren, ikke minst arbeider OsloMet med en ny strategi. Det er mye som gir inspirasjon til å stå på videre. For meg personlig er det også av stor betydning at GFU-personalet og ledergruppa er en fantastisk gjeng med et brennende engasjement for at vi sammen skal lykkes med samfunnsmandatet. GFU er et mangfoldig og raust arbeidsmiljø som det gir stor glede å lede.
Hva ser du særlig fram til de kommende årene?
– Selv om GFU har oppnådd mange nye faglige mål i de foregående årene, har min første periode som instituttleder vært prega av pandemi og beredskapsledelse. Det har gitt ny kunnskap og kompetanse, men nå gleder jeg meg til å bruke mer av energien mot nye faglige mål.
Har du en «fun fact» om deg selv som mange ikke vet?
– De gangene det er mulig, elsker jeg å være på stranda og bade uten å gjøre noe som helst annet fornuftig, jeg har ikke en gang med meg en bok.
Hilde Arntsen, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning (IST)
Hilde Arntsen. Foto: Siv Tonje S. Håkensen / OsloMet
Hilde Arntsen har vært instituttleder ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning (IST) siden 2019. Før dette var hun førsteamanuensis i utviklingsstudier ved samme institutt. Hun har en ph.d. i medievitenskap fra Universitetet i Bergen, med en avhandling om medier og kjønn i Zimbabwe på 1990-tallet.
Hun er Cand.polit. fra Universitetet i Oslo, med hovedfag i medievitenskap, hvor hovedoppgaven handlet om amerikansk TV i Zimbabwe. I tillegg er Arntsen utdannet fagoversetter i engelsk fra daværende Agder distriktshøgskole, et studium som også inkluderte journalistikkstudier i USA. Hun har også tatt universitetspedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Hvorfor ønsket du å fortsette som instituttleder ved IST?
– Jeg er både takknemlig og ydmyk over å ha fått fornyet tillit til et nytt åremål som instituttleder, og ser fram til en ny periode. Disse snart fire årene som instituttleder har gått veldig fort, og jeg vil gjerne være med på å utvikle instituttet videre. IST er et spennende institutt, med en studie- og fagportefølje som ligger mitt hjerte nær, både når det gjelder mitt eget fagfelt og mine interesser.
– Det er mange oppgaver som ligger foran oss. Vi har vært gjennom en periode med pandemi som satte sitt sterke preg på mulighetene vi hadde for utvikling og endring. Nå har IST en ledergruppe på plass, og selv om det er stramme økonomiske tider både for instituttet og hele OsloMet, ser jeg mange muligheter til å utvikle instituttet videre. Ikke minst er det mange hyggelige og dyktige folk på IST!
Hva ser du særlig fram til de kommende årene?
– Jeg ser blant annet fram til å utvikle vår studieportefølje og legge til rette for økt tid til forskning. Tolkeloven og Språkloven, som begge kom i 2022, er viktige for vår utvikling av nye studietilbud og ikke minst nye etter- og videreutdanningstilbud innen tolking i offentlig sektor og i norsk tegnspråk. Det er et stort behov for kvalifiserte tolker i Norge, og tolkeloven pålegger offentlig sektor å sørge for kvalifisert tolk når det ikke kan kommuniseres på norsk. IST har Norges eneste bachelorutdanning for tolking i offentlig sektor, men det er et stykke igjen før alle OsloMets profesjonsutdanninger også inkluderer kunnskap om lovpålagt bruk av tolk i sine programmer.
– Vår bachelor i norsk tegnspråk utdanner tegnspråktolker, og vi har et samarbeid med grunnskolelærerutdanningen ved LUI om et masterløp i tegnspråkdidaktikk. Språkloven gir elever i skolen rett til undervisning i og på norsk tegnspråk, men det er et veldig stort behov for lærere som behersker tegnspråk.
– Vår bachelor i utviklingsstudier og master i International Development, Education and Sustainabilities utdanner kandidater innen internasjonal utvikling og bærekraft, og disse utdanningene er viktige for OsloMet som et internasjonalt orientert universitet.
– Alle IST sine fag har potensiale til å utvikle spissede og nye fagtilbud som Norge og verden trenger. I en presset ressurssituasjon er selvsagt dette utfordrende, men likevel nødvendig og spennende.
Har du en «fun fact» om deg selv som mange ikke vet?
– Jeg har forsket på noe mange «elsker å hate», nemlig Eurovision Song Contest.
