Dette var utgangspunktet for prosjektet «Gode relasjoner og miljø i skolen» (GROM), som nylig er avsluttet.
Les hovedrapporten "Gode relasjoner og godt miljø i skolen?" her (oda.oslomet.no).
– Alle elever har behov for et trygt og godt skolemiljø. Vi ser dessverre en negativ utvikling i elevens motivasjon og trivsel de senere årene. Derfor er det ekstra viktig at vi finner nye måter å jobbe på i skolen, som kan bidra til å snu denne utviklingen, sier Frode Restad, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.
Suksess i Lørenskog
Lørenskog kommune har siden 2017 arbeidet med et prosjekt som har som mål å fremme god livsmestring og et trygt psykososialt læringsmiljø for alle elever, gjennom styrket kompetanse om relasjoner hos medarbeidere i skolen.
Fra skoleåret 2021/2022 har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet – storbyuniversitetet bistått Lørenskog kommune med modellutvikling, dokumentasjon og evaluering.
Deltakerne i prosjektet rapporterer om stor nytte av prosjektet.
Vi har fått mye påfyll av kunnskap om blant annet ungdomshjernen, og vi har gjennom veiledning fått dypere innsikt i hvor viktig trygghet er for ungdommer. Dette har hjulpet oss med å forstå ungdommene vi jobber med på en bedre måte, og på denne måten legge bedre til rette for gode læringssituasjoner.– Linda Hægeland, undervisningsinspektør, Kjenn skole.
Vi tok en prat med AFI-forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad, som har ledet prosjektet fra Arbeidsforskningsinstituttet sin side.
Det er mye snakk om tverrfaglig arbeid i skolen. Hva er spesielt med dette prosjektet?
Det er at psykologer fra forebyggende psykisk helsetjeneste og ledere og lærere i skolen samarbeider om et konkret skoleutviklingsprosjekt. De har tatt utgangspunkt i både lokale behov og utfordringer og nasjonale mål for både skole og helsetjenesten, og utviklet et opplegg for å utvikle kompetanse og praksis knyttet til relasjons- og fellesskapsbygging i skolen, sier forsker Selma Therese Lyng.
Hvorfor akkurat relasjons- og fellesskapsbygging som felles utviklingstema?
– Det er godt dokumentert i forskning at trygge og gode lærer-elev-relasjoner og fellesskap i skolen har stor betydning både for faglig og sosial mestring. Fra forebyggende psykisk helsetjeneste sin side var en viktig bakgrunn for samarbeidet at mange av de barn og unge som ble henvist til dem, slet med utfordringer knyttet til relasjoner og mestring i skolen, sier forsker Frode Restad.
For dem var prosjektet dermed del av strategien for å komme enda tidligere inn med det forebyggende folkehelsearbeidet, fortsetter han.
– Et mål med prosjektet er også å gi økt mestringsopplevelse og redusert stress for lærerne, gjennom økt relasjonskompetanse og direkte veiledning og støtte i konkrete situasjoner i skolehverdagen hvor relasjoner utfordres, sier Restad.
Hva er de viktigste erfaringene fra prosjektet så langt?
– Lærere og skoleledere beskriver hvordan prosjektet har hjulpet dem til å utvikle et felles språk om elevsyn, relasjonsarbeid og utfordringer, som de også har kunnet ta med seg videre som felles knagger i skole-hjem-samarbeidet, sier Lyng.
Nå vet vi hvor viktig trygghet her, sier for eksempel rektor ved Fjellhamar skole, sitert i rapporten:
Det viktigste med GROM-prosjektet for oss har vært at hele personalet har fått et felles språk. Når vi møter elever som utfordrer har vi fått begreper alle forstår, og som vi vet hva betyr. Som rektor har det vært viktig å vite at alle som jobber ved skolen møter elever på samme måte.– Marianne Egeberg Kolobekken, rektor, Fjellhamar skole.
Les eget intervju med rektor Kolobekken her (skolelederforbundet.no).
Skolelederne trekker videre fram at deltakelsen i prosjektet har bidratt til en kultur for deling i profesjonsfellesskapet, en utvidet «verktøykasse» og bedre håndtering av vanskelige situasjoner, fortsetter Lyng.
Lærerne beskriver også hvordan de har fått nye innganger til å forstå hva som kan ligge «bak» elevers atferd og reaksjoner, og til å møte elevene med strategier som bygger, styrker og reparerer relasjoner. Veiledningene beskrives som en arena hvor det er mulig å «lufte ut» frustrasjoner og hvor lærerne kan dele erfaringer om egne «triggere» - og bli møtt på vennlige og støttende måter, og med tips og kunnskap.
Psykologene fra FPH beskriver på sin side at de har fått bedre kjennskap til skolehverdagen, og de betingelsene og utfordringene som elever og lærere møter – som de også drar nytte av i sin oppfølging av enkeltelever de møter i sin virksomhet, avslutter Lyng.
Hvordan var det å jobbe konkret med disse skolene?
– Noen av det mest imponerende har vært viljen til å vende speilet innover og jobbe med seg selv og egen praksis – både som enkeltmennesker og som kollektiv. Skolene har vist et genuint ønske om å se bak atferden til elevene og å legge skolehverdagen til rette på en måte som gjøre at elevene kan mestre og at de voksne kan «romme dem» også selv om de av og til gjør feil, sier Frode Restad.
– Det er ikke alltid enkelt å si unnskyld som lærer, men det har disse lærerne jobbet aktivt med, med en tanke om at det er viktigere å bevare relasjonen enn å vinne i kampens hete, legger Restad til.
Hvilke er deres beste, faglige råd for å bedre skole- og læringsmiljøet for alle elever?
– Jobb systematisk med utvikling av gode relasjoner. Dette er grunnmuren som får alt annet i skolen er bygget på. Ved å investere i de ansattes relasjonskompetanse kan man gjøre skolehverdagen bedre for både elever og lærere, sier forsker Frode Restad.
God kunnskap om relasjoner har en verdi i seg selv, men det må også omsettes systematisk i godt pedagogisk arbeid, utdyper han.
Hva slags lærdommer sitter dere som forskere igjen med?
– Først og fremst at utviklingsarbeid er krevende og gøy! På et faglig plan tenker jeg det er viktig å dokumentere og analysere det som skjer i slike prosesser, blant annet for å bidra til at andre kan lærer og dele sine erfaringer, og til at det over tid kan utvikles en større grad av faglighet rundt disse problemstillingene, avslutter Restad.
Fakta
Prosjektet “Gode relasjoner og miljø i skolen” er et skoleutviklingsprosjekt der psykologer fra forebyggende psykisk helsetjeneste gir teoriundervisning og veiledning til lærere og skoleledere.
Innhold, omfang, arbeidsmåter og organisering har blitt videreutviklet og justert underveis, men det psykologiske hovedperspektivet er forankret i tilknytningsteori og relasjonsarbeid.
Et viktig prinsipp har vært at både teoriøkter og veiledning utformes etter innspill fra lærere og ledelse, slik at det oppleves relevant og tilpasset aktuelle behov og utfordringer ved skolene. I perioden 2019-2023 har prosjektet vært finansiert med midler fra Program for folkehelse i Viken og med egenfinansiering fra kommunen.
Fra skoleåret 2021/2022 har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet – storbyuniversitetet bistått Lørenskog kommune med modellutvikling, dokumentasjon og evaluering. Forskerstøtten har vært finansiert av Partnerskap mot mobbing og KS.
GROM-prosjektet tar utgangspunkt i Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming for å videreutvikle og styrke relasjonskompetansen blant ansatte i skolen gjennom undervisning og veiledning. En sentral referanse i arbeidet er boka «Se eleven innenfra – relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet» (Brandtzæg, Torsteinson, Øiestad, 2016).
Boka bygger på kunnskap og forskning om hva som bidrar til trygge voksen-barn-relasjoner i skolen, med utgangspunkt i tilknytningspsykologi. Et premiss for denne tilnærmingen er at dersom barn og unge skal være åpne for å ta imot læring, både faglig og sosialt, er de avhengige av å kjenne seg trygge med lærerne sine og i klassen.
AFIs rapport beskriver de viktigste erfaringene og utfordringene i GROM-prosjektet så langt. Rapporten skisserer også et opplegg for videreutvikling av læreres kompetanse innen gruppedynamikk og fellesskapende undervisning.
