Arbeidsinkludering av unge med psykiske helseproblemer og hull i CV-en er en viktig del av regjeringens «Inkluderingsdugnad». Økt innsats overfor unge som er i risikosonen for å havne i vedvarende utenforskap er både godt for de unge og en god investering for samfunnet.
En viktig forutsetning for arbeidsinkludering er at arbeidsgivere vil ansette unge jobbsøkere med hull i CV-en. Hvis en slik vilje mangler, kan det skapes en negativ prosess som øker sannsynligheten for varig ekskludering fra det ordinære arbeidsmarkedet.
Én del av regjeringens strategi for å bryte en mulig negativ spiral er en oppfordring til arbeidsgivere om å «ta en for laget». Men vil en moralsk appell om samfunnsansvar og dugnadsånd resultere i økt inkluderingsvilje?
Styrer unna?
Arbeidsgivere har høye produktivitetskrav og bærer en risiko ved feilansettelser. Det kan medføre at de på et tidlig stadium i ansettelsesprosessen styrer unna søkere med hull i CV-en. Om arbeidsgivere i tillegg får vite at dette «hullet» skyldes psykiske helseproblemer, vil det da øke sannsynligheten for at arbeidsgivere vil rekruttere vedkommende?
Inkluderende arbeidsliv
I 2017 gjennomførte NOVA en spørreundersøkelse blant arbeidsgivere fra om lag 1.500 offentlige og private virksomheter om deres inkluderingspraksiser overfor blant annet unge med hull i CV-en og psykiske helseproblemer. Studien ble altså gjennomført før regjeringen og partene i arbeidslivet ble enige om «Inkluderingsdugnaden» i 2019.
I 2017 signerte bedriftene avtaler om «Inkluderende arbeidsliv» (IA-avtaler), som blant annet forpliktet dem til å rekruttere og tilrettelegge for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser. Virksomhetene som inngikk avtale, fikk tilgang til visse rådgivningstjenester og økonomiske støtteordninger fra Nav.
Liten inkluderingsvilje
Som forventet var det en klar sammenheng mellom virksomheter med IA-avtale og i hvilken grad de var opptatt av å inkludere unge med psykiske helseproblemer. Sammenhengen er imidlertid av liten substansiell betydning. Hovedfunn fra studien viser at få arbeidsgivere var opptatt av å inkludere unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer – det omfattet kun 16 prosent av de offentlige og 17 prosent av de private IA-bedriftene, og bare 10 prosent av virksomhetene uten IA-avtale.
Ikke til jobbintervju
Arbeidsgiverne ble så spurt om hvor sannsynlig det var at en kvalifisert søker med hull i CV-en ble innkalt til jobbintervju, og mer spesifikt når dette ble forklart med at det skyldes tidligere psykiske helseproblemer. I vårt hypotetiske eksempel svarte knapt 30 prosent av de offentlige virksomhetene at de ville ha invitert denne gruppen arbeidssøkere til jobbintervju, og det var ingen forskjell mellom offentlige og private virksomheter med IA-avtale, eller mellom private virksomheter med eller uten IA-avtale. Videre viste det seg at arbeidsgiverne er mer skeptiske til dem som oppgir psykiske helseproblemer som forklaring, enn når slik tilleggsinformasjon ikke foreligger.
Ikke nok å være kvalifisert
Det er viktig å presisere at det i denne studien handlet om invitasjon til jobbintervju, altså noe langt mindre forpliktende enn å vurdere en ansettelse. Selv da er det altså ikke er tilstrekkelig å være kvalifisert for jobben, dersom man oppgir at hull i CV-en skyldes tidligere psykiske helseproblemer. Det å oppgi slik helseinformasjon har en klar negativ sammenheng med muligheter for innkallelse til et jobbintervju.
IA-avtalen uten effekt
Denne studien har klare begrensninger og vi skal være forsiktige med tolkninger og bastante anbefalinger. Imidlertid ser det ut som IA-avtalen hadde liten betydning for hvorvidt arbeidsgivere var opptatt av å inkludere unge med psykiske helseproblemer, og ingen betydning for hvorvidt de ville innkalt kvalifiserte arbeidssøkere med hull i CV-en som skyldes tidligere psykiske helseproblemer til jobbintervju. I så måte er det liten tvil om at det var nødvendig med en endring av den tidligere IA-avtalen.
Motstridende forventninger
En utfordring med den tidligere IA-avtalen var at den inneholdt to mulig motstridende forventninger. Målet om å rekruttere personer med funksjonsnedsettelser og målet om å redusere sykefravær kunne oppleves som uforenelige dersom arbeidsgivere forventer høyere sykefravær blant denne gruppen arbeidstakere.
En slik antakelse støttes delvis av denne studien hvor arbeidsgiveres valg om å ikke invitere til jobbintervju, spesielt for private virksomheter, kan relateres til forventninger om at personer med psykiske helseproblemer har høyere fravær og har behov for mer tilrettelegging på arbeidsplassen.
Spørsmålet er om psykiske helseproblemer fortsatt er noe man bør holde for seg selv i en jobbsøkerprosess for å unngå diskriminering– Elisabeth Ugreninov og Vegar Bjørnshagen
Det er mulig at de motstridende kravene i IA-avtalen kan forklare hvorfor det er små forskjeller mellom de ulike virksomhetene. Tidligere forskning viser at offentlige på lik linje med private virksomheter opplever høye krav til å redusere sykefraværet, effektivisering og produktivitet. Likevel er offentlige virksomheter litt mer villige til å innkalle arbeidssøkere med hull i CV-en som skyldes tidligere psykiske helseproblemer. Noe av forklaringen kan på dette kan være at offentlige virksomheter er pålagt å følge «kvalifikasjonsprinsippet», som betyr at gitt kvalifikasjonskravene i utlysningsteksten, skal den best kvalifiserte tilsettes.
Åpenhetens bakside
I den nye IA-avtalen ble delmålet om sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne strøket. I stedet skal dette ivaretas gjennom «Inkluderingsdugnaden», som gjelder alle landets bedrifter. I den forbindelse har regjeringen ved flere anledninger oppfordret arbeidssøkere til å være åpne om deres psykiske helseproblemer og at norske arbeidsgivere skal møte denne åpenheten med inkluderingsvilje.
Spørsmålet er om psykiske helseproblemer fortsatt er noe man bør holde for seg selv i en jobbsøkerprosess for å unngå diskriminering.
Lokke med "boller og brus"
Funnene fra denne studien tyder på at det fortsatt er en lang vei å gå for unge som har, eller har hatt, psykiske helseproblemer og som ønsker seg innpass i det ordinære arbeidsmarkedet. Mange vil sannsynligvis lukes ut lenge før de får presentert seg selv i et jobbintervju. Om det var klokt å fjerne delmålet i IA-avtalen om å øke sysselsettingen for personer med funksjonsnedsettelser og heller lokke med «boller og brus» for å bli med på en felles dugnad, gjenstår å se.
