Koronakrisen har fått fram at en del grupper som for eksempel løsarbeidere, kunstnere og selvstendig næringsdrivende ikke har rettigheter i folketrygden. Flere har derfor tatt til orde for at staten bør innføre en form for borgerlønn. Forslagene varierer. Noen vil bruke borgerlønn til å sikre alle en rett til en minstesikring uten å gå veien om en behovsprøvd sosialhjelp. Andre vil samle deler av ytelsene i folketrygden i én borgerlønn. Felles for forslagene er at de baserer seg på ideen om retten til en vilkårsfri ytelse til alle.
For dyrt
Debatten om borgerlønn handler stort sett om økonomi. Motstandere av ordningen framhever at den blir for dyr og at den vil føre til at folk mister insentiv til å jobbe. Tilhengere insisterer ofte på at folks vilje til arbeid er upåvirket av statlig støtte. Noen, som den kjente samfunnsøkonomen Kalle Moene, ønsker å bruke borgerlønn til å skape mer omfordeling. Jeg mener vekten på økonomi er ensidig, og fører til at vi overser verdigrunnlaget for velferdsstaten.
Mulig å jobbe mindre
Borgerlønn åpner opp for muligheten til å jobbe mindre. Å innføre en borgerlønn betyr dermed at staten rokker ved hovedpremisset for dagens velferdspolitikk: at individet skal være selvforsørget gjennom eget arbeid. Borgerlønn kan derfor ikke diskuteres utelukkende i lys av økonomiske hensyn, den krever også en debatt om det normative grunnlaget til velferdsstaten.
Arbeid som slit
Synet på arbeid har endret seg. Trygdesystemet ble utviklet i en tid hvor arbeid var en nødvendig plikt, forbundet med slit, ufrihet og lave lønninger. Å bli fritatt for arbeidsplikten var følgelig et gode som krevde rettferdiggjøring. Gjennom politisk kamp og kompromisser ble det etablert kategorier og kriterier for hvem som fortjener forsørgelse gjennom folketrygden.
Arbeid er godt for den enkeltes økonomi, for helse og integrasjon i samfunnet.– Ann-Helén Bay
I dag betrakter vi arbeid som et gode. Riktignok framholder politikerne at arbeid er nødvendig for å opprettholde velferden og løse samfunnets oppgaver, men både velgere og politikere er nærmest samstemte i at arbeid er inngangen til det gode liv: Arbeid er godt for den enkeltes økonomi, for helse og integrasjon i samfunnet. Ønsker vi med en borgerlønn å svekke troen på at lønnsarbeid er et gode?
Et frihetsprosjekt
I den internasjonale borgerlønnsbevegelsen blir borgerlønn blant annet utlagt som et frihetsprosjekt. Borgerlønn gir uttelling for aktiviteter som ikke foregår på arbeidsmarkedet, som familiebasert omsorg for barn og eldre og innenfor foreningsliv og annen frivillighet. Den norske velferdsstaten har over tid tatt over mange oppgaver som tidligere lå til familien og det sivile samfunn. Stat og kommune har også tatt over, utvidet og profesjonalisert oppgaver som fra starten av ble utført av frivillige organisasjoner. Barnehager, skolefritidsordninger og eldreomsorgstjenester gjør det også mulig med heltidsarbeid for alle i yrkesaktiv alder. Likestilling mellom kjønnene er en sentral verdi i det norske samfunnet (jeg minner om at kontantstøtten ble begrunnet med at foreldre kunne velge å ta seg av de minste barna).
Denne utviklingen er også verdibasert: frivillig arbeid overfor grupper med behov for hjelp eller omsorg har vært betraktet som veldedighet som bør erstattes med offentlige rettigheter.– Ann-Helén Bay
Denne utviklingen er også verdibasert: frivillig arbeid overfor grupper med behov for hjelp eller omsorg har vært betraktet som veldedighet som bør erstattes med offentlige rettigheter. Er tanken bak borgerlønn at det skal muliggjøre økt innsats innenfor familie og frivillig sektor? Eller er det andre verdier vi ønsker å fremme gjennom en norsk borgerlønn?
Nytenkning
Studier av folks holdninger til velferdsstaten viser at folks meninger henger sammen med de verdiene de har om hva som kjennetegner et godt liv og et godt samfunn. I motsetning til standpunkter vi har i enkeltsaker, er verdier mer permanente egenskaper ved den enkelte. Det betyr ikke at de er motstandsdyktige mot påvirkning. Argumenter i det offentlige ordskiftet eller mellom venner og familie kan få oss til å tenke på nye måter. Innføring av en ny politikk kan også føre til at vi etter hvert forlater verdier vi nærmest har tatt for gitt.
Ønsker debatten velkommen
En radikal reform som borgerlønn må derfor enten avstemmes mot verdier som ligger til grunn for dagens velferdsstat, eller den må bidra til en revisjon av forestillingene våre om hva som kjennetegner et godt liv og et godt samfunn. Selv ønsker jeg debatten om borgerlønn velkommen, ikke minst fordi den stimulerer til debatt om hvilke verdier vi bør legge til grunn for videreutvikling av velferdsstaten.
