Mange med nedsatt arbeidsevne havner utenfor arbeidsmarkedet. Et viktig spørsmål er hvordan tiltak kan innrettes slik at flere i denne gruppen kommer i arbeid. Tradisjonell arbeidsrehabilitering har fokusert på trening og forberedelser før utplassering i det åpne arbeidsmarkedet, såkalt «train-then-place».
En rekke studier fra andre land viser gode erfaringer, spesielt for personer med alvorlig psykiske lidelser, med metodikken Supported Employment (SE). Metodikken går ut på rask utplassering i det ordinære arbeidsmarkedet samtidig med tett oppfølging og støtte til å beholde jobben, såkalt «place-then-train».
En svakhet ved tidligere studier av SE er at de fleste er basert på små utvalg, ofte med under 100 personer. I tillegg er de fleste studiene gjennomført i utlandet. Det var dermed behov for en stor norsk studie som kunne avdekke om de positive resultatene med SE også kunne overføres til norske forhold.
Deltakerne ble delt tilfeldig inn i to grupper
I samarbeid med NAV har vi på Frischsenteret og Proba gjennomført en stor randomisert kontrollert studie hvor vi undersøkte om NAV-tiltaket «Supported Employment» gjør at flere kommer seg i arbeid enn med andre oppfølgingstiltak. Forsøket foregikk i 7 fylker fra mai 2014 til desember 2017. Målgruppen for forsøket var brukere hos NAV med nedsatt arbeidsevne og som hadde behov for formidlings- og oppfølgingsbistand for å komme i, eller beholde, ordinært arbeid. Normalt ville de bli søkt inn på tiltakene «Arbeid med bistand» eller «Oppfølging».
Konklusjonen er uansett at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid– Karen Evelyn Hauge
I studien vår deltok til sammen 3737 personer, som ble delt tilfeldig inn i to grupper. Den første gruppen var kontrollgruppe og fikk tilbud om å delta i et av de to eksisterende tiltakene (som for øvrig ble slått sammen til tiltaket «Oppfølging» i løpet av prosjektperioden). Den andre gruppen fikk tilbud om å delta i «Supported Employment». Deltakerne i disse tiltakene ble fulgt opp av jobbspesialister gjennom tiltaket, i tillegg til en veileder gjennom NAV.
Statistisk sett like grupper
Vi ser at når vi kontrollerer for trekningstidspunkt og kalendertid, er deltagerne i de to gruppene statistisk sett veldig like i tiden før forsøket når det gjelder demografiske forhold, arbeidsmarkedstilknytning og trygdeforhold. Vi kan dermed være trygge på at kontrollgruppen representerer et godt sammenligningsgrunnlag. Vi ser også at deltagerne stort sett deltar på det tiltaket de er trukket ut til å delta i. Det er også betryggende, det indikerer at forsøket gjennomføres i tråd med intensjonen hos NAV.
Fikk ikke flere i arbeid
Resultatene fra forsøket viser at det er små forskjeller i hvordan det går med de som har deltatt i SE og de som har deltatt i kontrolltiltakene. Det er riktignok en noe høyere andel i jobb og med noe høyere inntekt de første 12 månedene etter trekningen, men i et lengre tidsperspektiv jevner forskjellene seg ut. Det er heller ingen forskjell mellom de to gruppene i andelen som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd, verken på kort eller lang sikt.
Manglende forskjeller i resultat mellom de to gruppene kan skyldes at innholdet i tiltakene Supported Employment på den ene siden og Arbeid med bistand/Oppfølging på den andre, i realiteten er ganske likt. For å undersøke i hvilken grad SE-metodikken ble brukt av jobbspesialistene også i kontrolltiltakene, gjennomførte vi en spørreundersøkelse. Resultatene var ikke helt entydige, men det kan likevel se ut som om de som jobber med SE i større grad enn de som jobber kontrolltiltakene fulgte retningslinjene i kvalitetsstandarden for Supported Employment-metodikken.
Konklusjonen er uansett at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid.
Referanse
- Rapporten Supported Employment eller «vanlig» oppfølging? Resultater fra et stort randomisert forsøk i NAV (frisch.uio.no) er skrevet av Helene Berg, Karen Evelyn Hauge, Simen Markussen og Tao Zhang.
