SPS får 12 millionar til å forska på samfunnsmessige konsekvensar av KI

Tidlegare i år lyste Noregs forskingsråd ut midlar til forsking på sosiale og kulturelle konsekvensar av kunstig intelligens (KI). Eitt av dei sju prosjekta som fekk tilslag, er «Automating Technologies and The Future of Meaningful Work», leidd av professor Edmund Henden ved SPS. Saman med professor Håvard Helland leier Henden ei tverrfagleg forskingsgruppe av filosofar, sosiologar og psykologar, som skal undersøkja kva innverknad automatiseringsteknologiar har på meiningsfylt arbeid.

Bakgrunn

Kan du seie litt meir om bakgrunnen for prosjektet?

— Problemstillinga er ikkje ny; ho stammar frå tenkjarar som Adam Smith og Karl Marx på 1800-talet, som var oppteke av korleis industrialiseringa kunne undergrave viktige verdiar knytt til arbeid. Fleire filosofar har også i dag bekymringar for korleis KI og maskinlæring kan påverke innhaldet i arbeidet.

Professor Håvard Helland og Edmund Henden. Foto: Jon Anstein Olsen - OsloMet

— Det er sannsynleg at profesjonelle vurderingar og avgjerder, som i dag krev fagleg skjønn og ferdigheiter, i aukande grad vil bli overtekne av automatisering. Dette reiser spørsmålet om kva som skjer med meininga i arbeidet når teknologien endrar kva folk gjer. Vil det føre til framandgjering og tap av meining, eller skape nye arbeidsformer og større moglegheiter for autonomi og sjølvutfalding?

Korleis studere meiningsfullt arbeid?

Korleis vil de gå fram for å undersøkje noko så abstrakt som meiningsfullt arbeid i ei teknologisk kontekst?

— Prosjektet består av to arbeidspakker: ein filosofisk og ein empirisk. I den filosofiske delen ser me på kva ’meiningsfylt arbeid’ eigentleg betyr, og kva som skaper meining i arbeid. Marx meinte at sjølvrealisering og autonomi er sentrale element, men dette er meir komplekst enn ein skulle tru. Den empiriske delen koplar verdianalysen til eksisterande sosiologisk og psykologisk forsking på meiningsfylt arbeid. Me ønskjer også å undersøkje korleis automatiseringsteknologiar påverkar opplevinga av meiningsfullt arbeid i dag.

Perspektiva i samfunnet

Korleis ser de for dykk at funna frå prosjektet kan påverke synet i samfunnet på arbeid og teknologi i framtida?

— Det er vanskeleg å føreseie. Me har fleire hypotesar me vil undersøkje, men går inn i dette med opne sinn, utan å vere enten teknologi-pessimistiske eller -optimistiske. Akkurat som ’meiningsfylt arbeid’ er eit samansett omgrep, trur me at funna våre også vil gi eit nyansert bilde. Me håpar å finne innsikter som kan gjere samfunnet betre førebudde på dei store endringane i arbeidslivet som desse teknologiane truleg vil føre med seg.

Tverrfaglegheit

Til slutt, kva rolle speler tverrfaglegheita i dette prosjektet?

— Utan tverrfaglegheit ville me ikkje kunne oppnå viktige innsikter. Problemstillinga reiser djupe teoretiske og filosofiske spørsmål om ’meining’ og ’arbeid’, men også spørsmål om korleis folk faktisk opplever arbeid. Me må unngå både rein teoretisk spekulasjon utan forankring i verkelegheita og grunne empiriske beskrivingar utan klart samband til kjernen til problemstillinga. SPS ved OsloMet, med sin unike «HumSam»-profil og fokus på profesjonar og arbeidsliv, tilbyr eit av dei beste forskingsmiljøa i landet for slike studiar.

Prosjektet startar i april 2025, og det vil bli kunngjort ei postdoktorstilling i løpet av våren.