Master i smarte byer

Illustrasjonsbilde av fasade med OsloMet-logo. Blå himmel i bakgrunnen.

Smarte byer, eller «Smart Cities» er et sentralt forskningsområde på Institutt for bygg- og energiteknikk. 

Instituttet har et masterstudium som skal utdanne studentene i å bygge fremtidens smartere og mer bærekraftige byer. 

Masterstudiet har navnet "Transport- og byplanlegging", og skal fokusere på innsamling av nyttig informasjon og data for å bygge smarte byer og bærekraftige samfunn. 

Studiet tilbyr tverrfaglig kompetanse av teori og teknikk innen blant annet datavitenskap, matematisk modellering, bærekraftig byplanlegging, innovasjon, transportstudier og arkitektur. 

Hva er smarte byer?

Smarte byer er byer som bruker elektroniske metoder og sensorer for å samle inn data. Innsikten fra dataene brukes til å administrere eiendom, ressurser og tjenester effektivt, og for å bedre driften av byen.

Dataene samles inn fra innbyggere, enheter, bygninger og eiendom. Disse dataene behandles og analyseres for å overvåke og administrere for eksempel trafikk- og transportsystemer, kraftverk, verktøy, vannforsyningsnett, avfall, kriminalitet, informasjonssystemer, skoler, biblioteker, sykehus og andre samfunnstjenester.

Slik kan byen bli smart

– Men hvordan gjør vi en by smart? 

– Ved å bruke teknologi og lære hvordan vi kan bruke ressursene våre på en smartere måte, svarer førsteamanuensis Berthe Dongmo-Engeland. Hun har også stått bak utviklingen av masterstudiet. 

Satsningsområde for OsloMet

Temaområdet har også stor plass i Fakultet for teknologi, kunst og designs forskningsstrategi for 2020-2024, under navnet ”smarte byer”. 

Det omhandler teknologi som understøtter urban utvikling, blant annet i tråd med FNs bærekraftsmål. 

Satsningen inkluderer samarbeid og aktiviteter, som engasjement i innovasjonsklyngen Construction City, og ikke minst den nye masteren tilhørende forskningstemaet.  

Eksempelvis har fakultetet jobbet med temaer som smart mobilitet: Hvordan du kan transportere mennesker og varer på bedre måter, spesielt i et urbant samfunn. 

– Man må forstå behov og adferd for å kunne utvikle løsninger som passer befolkningen, sier førsteamanuensis Chaoru Lu. 

Han legger til at det også må være bærekraftig, og målet er å komme med så gode løsninger at befolkningen velger offentlig transport fremfor bilen, eksempelvis. 

Forskningsstrategi for 2020-2024

OsloMet sin Strategi 2024 setter blant annet mål om at OsloMet skal være en av landets ledende på forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet.” 

Visjonen med strategien er å levere kunnskap som løser samfunnets utfordringer, med tilhørende slagord: ”Ny viten – ny praksis.”

Strategien deles inn i seks strategiske tematiske områder for forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid ved fakultetet for teknologi, kunst og design (TKD). 

Tre av områdene inndeles i kontekstuelle temaer, og er satsningsområdene: Smarte byer, Urbane hav og Intelligent helse.

Deretter følger det disiplinorienterte fokusområder, som også deles inn i tre satsningsområder: kunstig intelligens, universell og brukerorientert design, og bærekraftig kultur, utdanning og innovasjon.

Kontakt

Laster inn ...

Mer om smarte byer

Bilde fra Atlanteravsbroen, med motorsykler i kjørebanen foran. Vi er på toppen av broen, som er halvmåneformet. Rekkverk på hver side.
Skal lære mer om smarte transportsystemer

Byggingeniørstudentene må lære mer om smarte systemer for infrastruktur og vedlikehold.

Bilde av dekan ved Fakultet for teknologi, kunst og design ved OsloMet, Carl Christian Thodesen som står til venstre, og konserndirektør Bård Hernes ved Norconsults hovedkontor, som står til høyre. De står på fortauet like ved Pilestredet. I bakgrunnen ser vi Pilestredet 32 med OsloMet-logo. Til venstre ser vi en trestamme, og skimter en bil som kommer kjørende. Det er i begynnelsen av juni 2021, og fint vær.
Byggingeniørfagene styrkes i samarbeid med Norconsult

OsloMet skal samarbeide med Norconsult for å styrke undervisning, forskning og innovasjon i bygg- og energiteknikk.

Illustrasjon med 3D-gjengivelse av Stange jernbaneovergang med fokus på en av støttene.
Sensorer kan gjøre broer tryggere og mer miljøvennlige

Overvåking av broer med kunstig intelligens og sensorer gjør at vi kan oppdage skader før det er for sent.

Publisert: 01.09.2021 | Helene Mosaker | Daniel Kolbeinshavn