I Norge er oppslutningen om velferdsstaten stor, men det er større uenighet om hvem som skal stå for produksjonen av velferdsstatens tjenester.
– Mens deler av politikkens høyreside argumenterer for at private tjenesteprodusenter bør få større plass i velferdsstaten, mener deler av venstresiden at velferdstjenester kun bør produseres av det offentlige, sier Ann-Helén Bay.
Bay og hennes kollega ved Handelshøyskolen, Asbjørn Røiseland, er redaktører for den nye fagboken «Offentlige eller private velferdstjenester – politiske spenninger og faglige nyanser».
Sløsing eller profittjag?
– Mens høyresiden mener at privat tjenesteproduksjon bidrar til mer effektivitet, mer mangfold og bedre valgmuligheter, argumenterer venstresiden med at privat tjenesteproduksjon fører til offentlig sløsing og profittjag på bekostning av velferd og offentlige budsjetter, sier Røiseland.
Bay og Røiseland forteller at fagmiljøet lenge har ønsket å sette disse spørsmålene på dagsorden, men at det særlig var prosessen rundt «Avkommersialiseringsutvalget» som satte fart i planene.
Harde fronter i «Avkommersialiseringsutvalget»
– Dette offentlige utvalget ble nedsatt i forbindelse med at Støre-regjeringen tiltrådte i 2021, og utvalget fikk i oppdrag å utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, sier Bay.
Mens noen politikere brukte ord som «ideologisk makkverk», så andre politikere utredningen som en marsjordre for omfattende endringer i norsk velferdspolitikk.– Ann-Helén Bay
– Vi har fulgt arbeidet i dette utvalget over tid, og vi har blitt slått av de harde frontene og det uforsonlige debattklimaet både i og rundt utvalget. Ikke bare oppstod det tunge interne konflikter underveis, også mottakelsen av utvalgets endelige rapport var veldig polarisert, sier Røiseland.
– Mens noen politikere brukte ord som «ideologisk makkverk», så andre politikere utredningen som en marsjordre for omfattende endringer i norsk velferdspolitikk. Vi følte sterkt på at vi burde bidra i denne debatten, og også at vi hadde noe å bidra med, forteller Bay.
Håper boken kan gi en nyansert debatt
– Et viktig budskap i boken er at den enkle dikotomien offentlig versus privat egentlig inneholder en lang rekke ulike kombinasjoner, og at begreper som «offentlig», «kommersiell» og «ideell» ikke er særlig dekkende for det som skjer i praksis, sier Bay.
Boken tar for seg avveiningen mellom offentlig og privat velferdsproduksjon og hvordan denne kommer til uttrykk innenfor ulike samfunnssektorer, og viser også at den sterke polariseringen rundt disse spørsmålene på nasjonalt nivå i mindre grad er sporbart på lokalt nivå.
– Vi håper boken som helhet kan bidra inn i samfunnsdebatten, og vi ønsker også å fylle et hull i tilgjengelig pensumlitteratur for studenter i høyere utdanning. Vi har savnet en pensumbok om dette temaet, og det endte altså med at vi og vårt fagmiljø laget den selv, forteller Røiseland.
Boken utgis med åpen tilgang på forlaget Cappelen Damm (cdforskning.no).
