«Kjøp bærekraftig» er et prosjekt der forskere og anskaffelsesavdelingen i Direktoratet for økonomistyring DFØ, sammen med UiO og OsloMet, skal hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester på mer bærekraftige måter. Kommunenes sentralorganisasjon KS vil også involvere seg i prosjektet.
Prosjektet ledes av Kristin Reichborn-Kjennerud, forsker II ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet. Flere norske kommuner er også involvert som samarbeidspartnere.
− Offentlige organisasjoner bruker sjelden anskaffelsesregelverket til å stimulere til bærekraft og innovasjon, forklarer prosjektleder Kristin Reichborn-Kjennerud.
Ofte er det også vanskelig for små bedrifter og sosiale entreprenører å bli med i konkurransen om offentlige kontrakter.– Kristin Reichborn-Kjennerud, forsker II ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.
Løsningen er Kjøp bærekraftig-prosjektet, som skal analysere måten innkjøpsavdelinger i kommunene og på OsloMet bruker anskaffelsesregelverket, og hjelpe dem til å kjøpe mer bærekraftig og lokalt.
Et reelt problem
Næringsminister Iselin Nybø har uttalt at hun vil gjøre det lettere for små bedrifter å vinne offentlige kontrakter. Mat og drikke er fremhevet som et særlig satsningsområde.
− Vi vet at mange offentlige kontrakter i dag er utformet på en måte som gjør det vanskelig for mindre leverandører å delta i konkurranser om å levere mat til det offentlige. Jeg jublet da vi fikk støtte til prosjektet, og tenkte at endelig forstår flere at dette er viktig, sier Reichborn-Kjennerud.
− Sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft må sees i sammenheng når anskaffelser skal gjøres. Administrative stengsler for mindre aktører må bygges ned for å sikre reell konkurranse, de ansatte må få varer og tjenester de faktisk har behov for og bærekraft må opp på den strategiske agendaen til virksomhetene, utdyper hun.
Nyttig for både virksomheter, lokalsamfunn og miljøet
Forskerne vil begynne med å se på strategi og forankring av bærekraftskriteriene i virksomhetene. Deretter vil de se på hvordan krav kan utformes så de gir handlingsrom til å kjøpe inn mat og cateringtjenester på en mer bærekraftig måte.
− Vi vil se på organisering, ansvarsfordeling og ressursbruk, og lage en digital plattform for mindre, lokale virksomheter, sier prosjektlederen.
Dette vil være nyttig for flere, forklarer forskeren. De ansatte i kommuner og offentlige virksomheter kan få sunn og spennende kvalitetsmat som ivaretar deres helse. Lokalsamfunnene vil ha nytte av det fordi bærekraftige arbeidsplasser vil skapes lokalt ved økt etterspørsel fra offentlige virksomheter.
Vi vil få større bevissthet rundt bærekraft, sunnere og mer plantebasert mat og mindre matsvinn, noe som også vil påvirke miljøet positivt, sier en engasjert prosjektleder.– Kristin Reichborn-Kjennerud
Fokus på formidling og følelser
Når flere og flere kommuner begynner å bruke rammeverket vi forsker fram i prosjektet kan vi komme til å se positiv endring, sier Reichborn-Kjennerud.
Hun og de andre forskerne vil ha stort fokus på formidling underveis i prosjektet, og invitere til medvirkning og samskaping av gode løsninger.
Reichborn-Kjennerud er også bevisst på at mange har sterke følelser knyttet til mat, noe de vil utnytte for å skape engasjement.
− I barnehagen brukes mat i den pedagogiske opplæringen. På sykehjemmet er lukten av matlaging fra bunnen av en stor del av trivselen. Beboerne ønsker seg epler fra bonden på andre siden av veien, ikke fra andre land i Europa. Møtedeltagere på Toten forventer kringle eller Berthas lefser fra området, ikke lefser fra andre kanter av landet, sier forskeren.
− Mange ønsker å kunne bestille møtemat fra lokale leverandører for å kunne variere og vise frem sine tradisjoner. Ofte vil lokale restauranter kunne levere møtemat om de bare inviteres inn. Dette ønsker vi å gjøre noe med, avslutter Reichborn-Kjennerud.
