I byrjinga av 2023 tilsette AFI-forskarar Arne Lindseth Bygdås og Aina Landsverk Hagen ei gruppe på seks OsloMet-studentar frå ulike fagområde.
Dette var Eirin Flaten, bachelor i offentleg forvaltning, leiing og økonomi, Håvard Nilsen som studerer bachelor i kunst, design og formidling, og dessutan Alex Taylor, Kumar Sourav, Simona Brozmanova og Haizea Pérez frå master i produktdesign.
Berekraft innlemma i kvardagen
Student-assistentane fekk i første omgang i oppdrag å fasilitere ein workshopserie som tok for seg berekraft-omgrepet på OsloMet.
Piloten skulle samle OsloMets studentar, utforske kva berekraft betyr for dei, og utforske kva studentar kan gjere i partnarskap med forskarar og andre aktørar på universitetet, for å gjere berekraft ein integrert del av OsloMet.
Studentar tek leiinga
Piloten utvikla seg raskt og med engasjementet sitt tok student-assistentane raskt leiinga, og piloten utvikla seg til eit reelt studentdrive prosjekt.
Det er viktig for oss at OsloMet er i stand til å sjå utolmodet vårt som noko positivt. Som eit verktøy for meir berekraft. Forskarane ved AFI gav oss definitivt den trua. Dei gav oss plass og ei stemme til å utforske behovet til OsloMet-systemet og styrkte oss til å gjere endringar.– Haizea Perez
Dei vart bedne om å utforske sitt eige miljø - universitetet - som forskarar. Derfor byrja dei også å ta på seg meir ansvar og utvikle eigne metodar.
Vi fekk no sjå universitetet frå ein unik vinkel – veldig annleis enn ein kva som helst byråkratisk komité. Det vi sjår er at SPARC fungerar– Simona Brozmanova
Piloten byrja å utforske korleis studentar ved OsloMet oppfattar berekraft og kor berekraftig dei meiner OsloMet er. Studentane vart også spurde om korleis berekraft burde handterast og integrerast av OsloMet.
Vi lærte at studentane hadde eit breitt, heilskapleg syn på berekraft. Dei såg utfordringar OsloMet hadde, som med mat- og plastavfall, men dei kunne også visualisere måtar OsloMet kunne hjelpe dei å bli meir miljømedvitne.– Alex Taylor
Kan vi forandre oss?
Etter kvart som piloten utvikla seg, etablerte han seg som ei reell plattform for berekraftig endring. Workshopane som vart haldne var ikkje lenger berre for studentar, men også for forskarar og undervisarar ved OsloMet.
Piloten kunne no byrje å teste viljen og evna universitetet hadde til endring. Metodar og plattformer for samskaping og samarbeid på tvers av disiplinar og hierarki vart testa.
Workshopane som vart haldne hadde ulike format og oppsett, men éin ting var konstant: studentane, forskarane og forelesarane likte å komme i kontakt med kvarandre, utveksle erfaringar og idear med andre utanfor vanten sfære.
Det å møte menneske med ulike synspunkt, ferdigheiter og erfaringar stimulerer kreativitet, noko som er ein essensiell kompetanse for å finne løysingar for ei berekraftig framtid har SPARC vist fram.
Hindringar i systemet
Piloten har kartlagt at organisasjonsstrukturen til OsloMet ikkje er skrudd mot berekraft. Noko som ikkje er rart sidan berekraft berre i det siste har vorte sett på som viktig i samfunnet. Endring må til.
Pilotdeltakarane har derfor kartlagt OsloMets noverande organisasjonsstruktur, initiativ og behov blant både studentar og tilsette og granska kva som kan gjerast.
Kartlegginga går i å finne såkalla "bugs and spiders". «The bugs» representerer hindringane og barrierane som står i vegen for partnarskap og samarbeid.
«The spiders» er aktørane ved OsloMet som har gode nettverk, er villige til å prøve ut nye idear og som er nøkkelaktørar for utvikling.
Initiativtakar til prosjektet, AFI-forskar Aina Landsverk Hagen, synest SPARC burde vere ein nødvendig del av OsloMets berekraftige framtid.
Eg trur at med reell studentdeltaking kan OsloMet bli eit fyrtårn for overgangen til berekraft, både for høgare utdanninga og samfunnet elles.– Aina Landsverk Hagen
