Samfunnsernæring handler om å arbeide med kosthold, mat og ernæring på gruppe- og samfunnsnivå. – Mat er sentralt for noen av de største utfordringene vi står overfor, som den globale overvektsepidemien og klima- og miljøutfordringer. Innen ernæring er man ofte mest opptatt av at kostholdet er viktig for helsen, men på masterstudiet i samfunnsernæring hjelper vi studentene til å se på mat i en større sammenheng. Mat er en handelsvare, en kulturbærer og en måte å sosialisere på.
Samtidig har matproduksjon store konsekvenser for klima og miljø. Som masterstudent har du ernæringsfaglig grunnutdanning, og i studiet får du utvidet perspektivet og en bredere forståelse av mat- og ernæringspolitikk. Du lærer også mye om ernæring som del av folkehelsearbeidet og hvordan du kan bruke ulike helsefremmende tilnærminger for å fremme et sunt kosthold.
– I samfunnsernæring vil jeg si at tverrfaglighet og samarbeid er nøkkelområder. I studiet legger vi vekt på temaer som utjevning av sosiale helseforskjeller, menneskerettigheter, bærekraft, og tverrfaglig samarbeid. Som student lærer du både å forske selv og å bruke forskning. Du blir også i stand til å bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser som bedrer mat- og ernæringsarbeidet, forteller Liv Elin Torheim.
Ulike bakgrunner gir et utviklende læringsmiljø
– Vi ønsker oss faglig nysgjerrige studenter som har bakgrunn i ernæring og som nå ønsker å arbeide helsefremmende med mat og ernæring. Studiet går på engelsk og har en internasjonal profil. Både norske og globale perspektiver er viktig å diskutere med studentene. Studentene har en variert bakgrunn og alle vil bringe egne erfaringer og kunnskap inn i studiet og diskutere dem i lys av de faglige perspektivene vi løfter frem i undervisningen. Det er faglig utviklende og gir en spennende læringsprosess for både studenter og undervisere, sier Torheim.
Studentene kan delta i forskningsprosjekter
Studentene vil få mulighet til å delta i et dynamisk og produktivt forskningsmiljø, og de vil få tilbud om å delta i forskningsprosjekter i arbeidet med masteroppgaven. Flere av våre tidligere studenter har skrevet sine masteroppgaver basert på feltarbeid i utlandet, som for eksempel Vietnam, Nepal og Uganda. Studenter får selvfølgelig også mulighet til å arbeide med egenutviklet tematikk.
Vil styrke relevansen for praksis
– Studentene skal ha observasjonspraksis i to av emnene. Da tilbringer de noen dager ved en arbeidsplass som utfører oppgaver relevant for samfunnsernæring. Vi har erfart at det gir en bredere forståelse av arbeidsmulighetene som studiet gir, og bidrar til å bygge nettverk i fagmiljøet, avslutter Torheim.
