Hun er overbevist om at dette grepet vil kunne lette fastlegekrisen betraktelig.
– Dette er en alvorlig situasjon som vi må gjøre noe med. Vi trenger flere fastleger, men vi må også tørre å tenke nytt for å få løst fastlegekrisen, sier Gro Jamtvedt, dekan ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet.
Kommuner over hele landet sliter med å få tak i leger, noe som igjen har ført til at rekordmange nordmenn står uten fastlegetilbud. 235 000 innbyggere mangler i dag fastlege, ifølge en kartlegging fra Allmennlegeforeningen.
Fullt mulig å avlaste fastlegene
Hun mener at et mulig og fornuftig grep for å lette på situasjonen, er å utnytte ressursene som allerede finnes i kommunenes helsetjeneste på en bedre måte.
Med det mener Jamtvedt at andre helseyrkesgrupper, som vernepleiere, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, farmasøyter, bioingeniører, sosionomer og andre, bør kunne ta over noen av fastlegenes oppgaver.
– Mange av disse yrkesgruppene er underbrukt og lite etterspurt i kommunene. Jeg mener det er fullt mulig å få dem til å avlaste fastlegene på visse typer oppgaver, slik at legene kan konsentrere seg om ting bare de kan gjøre.
Flytte ansvar og oppgaver
Samtidig oppfordrer hun kommunene til å organisere de ulike gruppene sammen i tverrfaglige team.
– Ved å endre eller flytte ansvar og oppgaver mellom de ulike personellgruppene i helsetjenesten vil man få utnyttet spekteret av den helsefaglige kompetansen mer effektivt. Det vil igjen lette trykket i fastlegekrisen, understreker hun.
Overlappende kompetanse med fastlegene
Dekanen er ikke bekymret for at helsepersonell da vil bli satt til å løse arbeidsoppgaver de ikke er kvalifisert til. Hun viser derimot til at de ulike gruppene har en mye bredere kompetanse enn den de ofte får vist frem i yrkeslivet.
– Og vi har god forskning som viser at det er mulig å flytte oppgaver samtidig som kvaliteten av tjenestene er like god, sier Jamtvedt og viser til en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet (fhi.no).
Sykepleiere, til eksempel, har noe overlappende kompetanse med fastlegene – de er blant annet kvalifisert til å ha ansvar for legemiddelhåndtering og informasjon, med gjennomføring av helsefaglige prosedyrer – som å sette sprøyter eller sette inn kateter, forklarer hun. – Så i prinsippet kan sykepleierne utføre disse arbeidsoppgavene like godt som fastlegene.
Fastlegene, for eksempel, må være villige til å slippe til andre yrkesgrupper på noen av oppgavene de gjør i dag.– Gro Jamtvedt
Kan ta over noen av legens oppgaver
Men siden det også er mangel på sykepleiere i helsetjenesten, er det fornuftig å bruke dem der de brukes i dag – og heller forsøke å dra inn vernepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bioingeniører, paramedisinere og farmasøyter i større grad.
– De har også helsefaglig kompetanse til å ta over noen av fastlegenes oppgaver, sier hun og nevner at fysioterapeuter, for eksempel, kan utrede pasienter med muskelskjelettplager og følge opp polikliniske kontroller, mens farmasøyter kan sette vaksiner og påta seg oppgaver innen legemiddelopplæring.
– Vernepleiere er kanskje den mest underbrukte profesjonen per i dag, men kompetansen deres kan for eksempel utfylle tradisjonelle sykepleiefaglige oppgaver ved demens og psykiske lidelser, samt legemiddelhåndtering og gjennomføring av prosedyrer som injeksjoner og kateterisering.
Noe lære av sykehusene
Dekanen hevder at de kommunale helsetjenestene har noe å lære av sykehusene, der man har etablert ordninger som flytter oppgaver leger tradisjonelt har løst til andre yrkesgrupper.
– Jeg ser ingen grunn til at ikke kommunene også skal bli flinkere til å se på bredden i helsepersonellets kompetanse og vurdere hvordan disse kan avlaste hverandre på best mulig måte, samt jobbe i team slik at man får brukt den samlede kompetansen best mulig til enhver tid.
Dette mener hun er hovedutfordringen
Hovedutfordringen blir å få de ulike yrkesgruppene til å gi fra seg oppgaver – og godta nye, mener Jamtvedt og viser til kvalitative studier som har funnet at respekt, tillit, positive holdninger og kommunikasjonsevner er viktige faktorer for å få til godt samarbeid i team.
Motsatt vil profesjonsgrenser, ulike faglige kulturer og legers autoritet i det tradisjonelle hierarkiet virke som barrierer mot dette.
– Fastlegene, for eksempel, må være villige til å slippe til andre yrkesgrupper på noen av oppgavene de gjør i dag.
Det krever samtidig at man tar et oppgjør med eksisterende barrierer og hierarki i helsetjenesten, både på system- og individnivå, fremhever hun og forklarer at det kan være utfordrende på grunn av kultur og tradisjon – og kanskje også holdninger hos pasientene selv.
– Legene er bærebjelken i helsetjenestene og er en sterk profesjon med lang historie, sterk kultur og med Legeforeningen som har stor makt. Dette er nok med på å opprettholde barrierene og hierarkiet som fortsatt eksisterer.
– Men for å få bedre flyt og samarbeid på kryss og tvers av yrkesgruppene i helsetjenesten må vi jobbe med fleksibilitet, slik at barrierer og hierarki blir mindre prominente, sier hun.
Utdanningene må også tørre å viske ut noen skiller
Jamtvedt sier også at utdanningsinstitusjonene må ta ansvar for å få til mer fleksibilitet mellom de ulike helsepersonellgruppene. Et viktig grep blir å legge til rette for enda mer tverrfaglig teamarbeid i utdanningsløpet, mener hun.
Det vil gi større forståelse for hverandres kompetanse, noe som igjen vil åpne opp for mer samarbeid og avlasting av hverandre i yrkeslivet.
– Kanskje vi må dit at vi må kjøre flere fag på tvers av de ulike profesjonsstudiene – eller at vi ser på mulighetene for å ha felles undervisning, eventuelt et felles førsteår for alle de ulike helsefaglige utdanningene.
Trenger flere hender
Dekanen er også opptatt av at det settes i gang ulike forsøk, prosjekter og forskningsstudier for å få et enda bedre vitenskapelig grunnlag om hvordan utnytte helsepersonellet i kommunene på best mulig måte.
– For det som er helt sikkert er at vi på sikt kommer til å trenge mange flere hender i kommunenes helsetjenester. Da gjelder det å ruste oss slik at alle helseyrkesgrupper kan bidra inn i primærhelsetjenesten og avlaste fastleger når det er behov for det.
Kontakt
Fakta
- Enhver som er bosatt i en norsk kommune har rett til å stå på liste hos en lege med fastlegeavtale eller hos et legesenter med fellesliste.
- Retten til fastlege er ikke begrenset til å gjelde i den kommune der innbyggeren er registrert bosatt.
- Det er adgang til å velge fastlege over kommunegrensene.
Kilde: Helsedirektoratet