Prosjektet ProWind har fått 89,5 millionar frå Forskingsrådet av midlar som skal gå til forskingsinfrastrukturar som er nasjonalt viktige.
I tillegg til OsloMet er prosjektkoordinatoren NGI, Akvaplan-niva, Marin Energy Testsenter, NIVA og NTNU med.
Det viktigaste målet med prosjektet er å etablere ein unik nasjonal eksperimentell forskingsinfrastruktur som kan redusere behovet for konservativt design, katalysere innovasjonar, og betre berekrafta ved offshore vindkraftfundamentsystem.
Prosjektet kan medverke til tryggleik og kostnadseffektivitet i offshore vindkraft, og auke kunnskapen om berekraftig utvikling. Det kan også medverke til utvikling av avansert ekspertise og teknologi, og nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Etterliknar påkjenningane på havbotnen
Sikker fundamentering vindkraftmøller er ei utfordring til havs, og OsloMet sitt viktigaste bidrag ligg i å utvikle ein geoteknisk labsentrifuge som kan brukast til å gjennomføre testar som i miniatyr etterliknar dei reelle tilhøva på havbotnen.
Ein slik sentrifuge kan auke tyngdekrafta som kan påverke ein modell av eit vinturbinfundament, slik at dei mekaniske kreftene i modellen oppfører seg som om modellen var i full skala.
Sentrifugen kan dermed simulere og gje grunnlag for å studere åtferda til offshore vindturbinfundament under ulike belastnings- og miljøtilhøve.
Det er ein liknande sentrifuge som dette som skal utviklast i ProWind-prosjektet.
Geotekniske problem kan løysast i miniatyr
Dette gjer det mogleg for forskarane å gjennomføre realistiske testar av små modellar i laboratoriet.
Og det vert altså gjort i ein sentrifuge som er 75 centimeter i diameter, og som dermed lett kan plasserast i eit labmiljø.
– På denne måten treng vi ikkje utvikle store infrastrukturar for å teste korleis det går føre seg i røyndommen. Viss du minimerer storleiken på infrastrukturen kan du bruke tilsvarande nivå på belastninga, og du kan løyse mange geotekniske problem, seier førsteamanuensis Chuangxin Lyu ved Institutt for bygg- og energiteknikk.
Dette vert den første mini geotekniske sentrifugen i Noreg, og det vil ta to – tre år å kalibrere han til å fungere godt.
Innkjøp og utvikling av sentrifugen vil åleine koste 12 – 13 millionar kroner.
Gjer instituttet til ein attraktiv samarbeidspartnar
Prosjektet har mykje å seie for relevansen av Institutt for bygg- og energiteknikk som samarbeidspartnar i store prosjekt.
– Viss vi er med i eit prosjekt som får nær 90 millionar kroner, gjev det inntrykk av at vi er ein attraktiv samarbeidspartnar med høg kompetanse innan denne typen forsking, seier instituttleiar Yonas Zewdu Ayele.
OsloMet vidareutviklar no masterstudia sine i geoteknikk for å dekkje det nasjonale behovet for geoteknisk kompetanse.
Dette prosjektet, saman med utviklinga av eit felles OsloMet-NGI geoteknisk laboratorium, skal styrkje den geotekniske kompetansen og gje eit høgare utdannings- og forskingsnivå.
Illustrasjonsbiletet øvst i artikkelen er av Josh Bauer, NREL.
Meir informasjon
Midlar til forskingsinfrastruktur av nasjonal viktigheit (forskningsradet.no).
