Fordypning i profesjonsteori

Emnet har både en allmenn og en individuell komponent. 

Den allmenne fokuserer på utvalgte profesjonsteoretiske grunnlagsspørsmål, knyttet til profesjonsbegrepets innhold, endring og relevans. 

Den individuelle komponenten innebærer at deltakerne får fordype seg i en selvvalgt gren av profesjonsteorien, slik at de blir bedre i stand til å gjøre bruk av profesjonsteori i egen forskning.

Det er et krav at søkerne har fullført og bestått emnet «Innføring i profesjonsteori PHDPR9130» før de tar dette emnet.

Våren 2025

Ta kontakt med administrasjonen dersom du ønsker å bli varslet når opptaket åpner.

Pensum har både en felles og egenvalgt komponent: 

Felles pensum (348 s.)

• Burrage, M. (1993) From practice to school-based professional education: patterns of conflict accommodation in England, France, and the United States. I: S. Rothblatt & B. Wittrock (Eds.), The European and American university since 1800, s. 142-187. Cambridge: Cambridge: University Press. (45 s.)
• Davies, M. (1991): “Thinking like an Engineer: The Place of a Code of Ethics in the Practice of a Profession”, Philosophy and Public Affairs, Vol. 20. No 2, s. 150-167. (17 sider)
• Dzur, A. W. (2004) Democratic Professionalism: Sharing Authority in Civic Life. Good Society, Vol. 13, No. 1. (10 sider)
• Evetts, J. (2011). A new professionalism? Challenges and opportunities. Current sociology, 59(4), 406-422 (16 sider)
• Fenwick, T., Nerland, M. & Jensen, K. (2012) Sociomaterial approaches to conceptualising professional learning and practice, Journal of Education and Work, 25:1, 1-13.  (13 sider)
• Gilje, N. Profesjonskunnskapens elementære former (2017). I: Mausethagen, S. og Smeby, J.C. (red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Universitetsforlaget: Oslo. (12 s.)
  Kocka, J, (1990) ‘Bürgertum’ and professions in the nineteenth century: two alternative approaches. Professions in theory and history. Ed. M. Burrage/R. Torstendahl. s. 62-74. London: Sage. (12 sider)
• Krause, Elliott A (1999): “Introduction: Guild Power and the Theory of Professions”, og ”Conclusion: Guild  Powers and Social Change”, I Death of the Guilds: Professions, States, and the Advance of Capitalism, 1930 to the Present: 1—28 og 280—286 [36 s.]
• Krause, Monika (2021): «Introduction” (s. 1-9) og kapittel 1, «Material Research Objects and Privileged Material Research Objects” (s. 14-32), i Model Cases: On Canonical Research Objects and Sites. Chicago: University of Chicago Press (38 s.)
• Larson, M. S. (1977) The Rise of Professionalism, Berkley, Los Angeles, London: University of California Press. s. 40-52. (12 sider)
• LeGrand, J. (2010) Knights and knaves return: public service motivation and the delivery of public services. International public management journal, 13 (1). s. 56-71. (15 sider)
• Liodden, Tone Maia. 2020. «Who Is a Refugee? Uncertainty and Discretion in Asylum Decisions». International Journal of Refugee Law 32(4):645–67. (22 s.)
• Lipsky, M. (1977) Toward a Theory of Street-Level Bureaucracy. Hawley, W and Lipsky, M (eds.), Theoretical Perspectives on Urban Politics, Englewood Cliffs, N.J: Prentice  Hall. s. 196-213. (17 sider)
• Lund, Ellen Cathrine (2012), «Profesjonell status», i Virke og profesjon. Norsk Sykepleierforbund gjennom 100 år (1912—2012), Oslo, Akribe 2012: 55-70 [16 s.]
• Mausethagen, Sølvi & Lise Granlund (2012), Contested discourses of teacher professionalism: current tensions between education policy and teachers’ union, Journal of Education Policy 27 (2012), 6:  815—833 [18 s.]
• Parsons, T, (1978) “Research with Human Subjects and the ‘Professional Complex’”, i Parsons, Action Theory and the Human Condition, New York: The Free Press. s. 35-50 (15 sider)
• Siegrist, H. (1990) Professionalization as a process: patterns, progression and discontinuity. Professions in theory and history. Ed. Burrage/Torstendahl. London: Sage. (24 sider)
• Zerubavel, Eviatar (2021): “Generalizing” (s. 13-22) i Generally Speaking: An Invitation to Concept-Driven Sociology. New York: Oxford University Press (10 s.)

Egenvalgt pensum

I arbeidet med essayet skal man også utarbeide en egenvalgt pensumliste på 250 sider +/- 10 %. 
Totalt antall sider: 598

Deltakere som har gjennomført og bestått emnet kan selv hente ut dokumentasjon på dette.

Karakterutskrift kan bestilles på Studentweb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemalsportalen.no).

Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.