Innføring i profesjonsteori

Ph.d.-enkeltemne

Emnet introduserer teorier for å forstå profesjoner: en type yrker som skal bruke sin sertifiserte kunnskap for å utføre samfunnsnyttige tjenester (f.eks. leger, sykepleiere, lærere, politi, advokater og sosionomer).

Om emnet

Søknad og opptak

Dette emnet er primært for studenter som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad (120 ECTS).

Søknad

For å søke opptak til emnet, må du

  1. Sende inn en søknad via Søknadsweb (fsweb.no). Du finner emnet i modulen «Enkeltemner på doktorgradsnivå – Senter for profesjonsforskning våren 2025».
  2. Fylle ut et kort nettskjema med informasjon om egen bakgrunn og forskningsprosjekt:

Vi behandler ikke søknader fra Søknadsweb uten tilhørende nettskjema.

Vær oppmerksom på at dersom du er tatt opp på et doktorgradsprogram utenfor OsloMet må du også laste opp dokumentasjon på opptak fra ditt lærested - alle dokumenter lastes opp under «Mine dokumenter» i Søknadsweb.

Søknadsfrist: 11. desember 2024.

Undervisningsdatoer

3-7. februar, 2025

Pensum

Bøker

Abbott, Andrew (1988): The System of Professions. Chicago: University of Chicago Press: Del 1 (115 sider)

Molander, Anders og Lars Inge Terum (2008): Profesjonsstudier I. Oslo: Universitetsforlaget.Fauske: «Profesjonsforskningens faser og stridsspørsmål» (23 s.):

  • Grimen: «Profesjon og kunnskap» (14 s.)
  • Grimen & Molander: «Profesjon og skjønn» (18 s.)
  • Molander og Terum: «Profesjonsstudier – en introduksjon». (14 s.)
  • Slagstad: «Profesjoner og kunnskapsregimer» (14 s.)
  • Svensson: «Profesjon og organisasjon» (14 s.)

Susskind, Richard og Daniel Susskind (2022): The future of the professions. Oxford: Oxford University Press.

  • Kapittel 1: “The Grand Bargain” (s. 9-45) (37 s.) 
  • Kapittel 5: “Production and distribution of knowledge” (s. 188-228) (41 s.)

Artikler/bokkapitler

  • Ask, Kristine & Roger Søraa (2021): Digitalisering: samfunnsendring, brukerperspektiv og kritisk tenkning (kapittel 1, «Velkommen til den digitale jungelen» (s. 11-27) og kapittel 2, «Hva er egentlig digitalisering?» (s. 29-43)) (32 s.)
  • Beauchamp, T.L: “The Four-Principle Approach to Healthcare Ethics”, i R. E. Ashcroft, A. Dawson, H. Draper (red.), Principles of Health Care Ethics, John Wiley & Sons Ltd. (2007), s. 3-7. (4 s.)
  • Crossley, N. (2014): Social class. Pp. 85–97 in Pierre Bourdieu: Key Concepts, edited by Michael Grenfell. 2nd ed. London: Routledge. (12 s.)
  • Drange, I. & H. Helland (2017): «Studenter med innvandringsbakgrunn i profesjonsutdanningene – rekruttering og arbeidsmarkedskarriere», i Sølvi Mausethagen og Jens-Christian Smeby (red.): Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse, Oslo: Universitetsforlaget (11 s.)
  • Fraser, Nancy (1989). Talking about needs. Interpretive contests as political conflicts in welfare state societies. Ethics 99(2). (23 s.)
  • Frankel, M.S. “Professional codes: Why, How, and with what Impact?”, Journal of Business Ethics 8, s. 109-115. (6 s.)
  • Gordon, J.S., Rauprich, O & Vollmann, J: “Applying the Four-Principle Approach”, Bioethics 25(6), s. 293-300. (7 s.)
  • Guile, D. (2019). The concept of “recontextualization”: implications for professional, vocational and workplace learning. Learning, Culture and Social Interaction, 23, 100343. (11 s.)
  • Helland, Håvard & Wiborg, Øyvind (2014). Retningsvalg i høyere utdanning – hvor langt faller eplet fra stammen? I Frølich, Nicoline; Hovdhaugen, Elisabeth & Terum, Lars Inge (Red.), Kvalitet, kapasitet og relevans : Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning. Cappelen Damm Akademisk. 162–184. (22 s.)
  • Hermansen, H., & Mausethagen, S. (2023). Beyond the research–practice gap: Constructing epistemic relations in teacher education. International Journal of Educational Research, 119, 102171. (10 s.)
  • Johannessen, Lars E. F. 2019. «Negotiated Discretion: Redressing the Neglect of Negotiation in “Street-Level Bureaucracy”». Symbolic Interaction 42(4):513–38 (26 s.)
  • Leseth, Anne B. (2013). “Kulturtrøbbel i profesjonskvalifisering“ fra A. Molander & J-C. Smeby (red.) Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)
  • Meyers, C (2013). «Professional Ethics», i H. La Folette, The International Encyclopedia of Ethics, Blackwell Publishing Ltd. S. 1-14. (14 s.)
  • Murphy, R. (1988). Social closure: the theory of monopolization and exclusion. Clarendon Press. (Innledningen) (14 s.)
  • Nerland, M. & Hermansen, H. (2017). Sosiomaterielle perspektiver på profesjonskvalifisering: Kunnskapsressursenes betydning. I Mausethagen, S. og Smeby, J-C. (red). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Universitetsforlaget. (13 s.)
  • Pols, Jeannette, og Dick Willems. 2011. «Innovation and Evaluation: Taming and Unleashing Telecare Technology». Sociology of Health & Illness 33(3):484–98. (15 s.)
  • Risjord, Mark (2015). “Evidence and practical knowledge” fra Lipscomb (red.), Exploring Evidence-Based Practice (12 s.)
  • Schön, Donald (1987): «Teaching artistry through reflection-in-action», kap. 2 i Educating the Reflective Practitioner (18 s.)
  • Seehuus, Sara. 2019. «Social Class Background and Gender-(a)Typical Choices of Fields of Study in Higher Education». The British Journal of Sociology 70(4):1349–73. (14 s.)
  • Smeby, J-C. (2014). Academic drift in vocational education? In Smeby, J-C. & Sutphen, M. (Eds.): From Vocational to Professional Education: Educating for Social Welfare. Taylor and Francis Group. (14 s.)
  • Suddaby, R., & Viale, T. (2011). Professionals and field-level change: Institutional work and the professional project. Current Sociology, 59(4), 423-442. (18 s.)
  • Torstendahl, Rolf (1990):  Essential Properties, Strategic Aims and Historical Development: Three Approaches to Theories of Professionalism, i Michael Burrage og Torstendahl (eds.), Professions in Theory and History, London: Sage: 44—61. (18 s.)
  • Weber M. (1922/1978) Economy and Society: An Outline of Interpretive Sociology, Berkeley,  University of California Press. (6 s.)
  • Wright, Erik Olin (2005) “Conclusion: If “class is the answer, what is the question”, in Wright, Erik Olin (ed.) Approaches to Class Analysis. Cambridge: Cambridge University Press (s. 180-192). (12 s.)

Attest for fullført emne

Deltakere som har gjennomført og bestått emnet kan selv hente ut dokumentasjon på dette.

Karakterutskrift kan bestilles på Studentweb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemalsportalen.no).

Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.

Har du spørsmål om emnet?

Dersom du har spørsmål om opptak- og søknadsprosessen, vennligst kontakt administrasjonen.

Hvis du har spørsmål om emnets faglige innhold eller undervisning, kan du kontakte fagansvarlig:

Laster inn ...