Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (UHPED)

For å søke opptak til kurset må du

1. Søke via Søknadsweb (fsweb.no)*
2. Fylle ut et nettskjema med informasjon om deg selv:

• Søknadsskjema på bokmål (nettskjema.no)
• Søknadsskjema på nynorsk (nettskjema.no)

Vi behandler ikke søknader fra Søknadsweb dersom du har glemt å fylle ut informasjon om deg selv via nettskjema.

Søknadsfrist: 5. desember 2024.

*Du finner kurset i Søknadsweb under seksjonen «Videreutdanning og oppdragsstudier» for OsloMet.

Undervisningsdatoer

• 29-30. januar*
• 26-27. februar
• 26-27. mars
• 23-24. april
• 21-22. mai

Hotell

*Første samling blir holdt på Soria Moria hotell i Oslo. Deltagelse på denne samlingen er obligatorisk, men deltagere velger selv om de ønsker å overnatte.

OsloMet dekker hotellkostnadene, men påmelding er bindende fra og med 5. januar. Deltagere som melder avbud etter denne dato vil bli belastet for måltider og overnatting bestilt i deres navn.

Vi gir kun opptak til søkere som skal undervise i semesteret kurset gjennomføres. For å kvalifisere til opptak er det derfor krav om minst én undervisningsøkt.

Dersom det er flere søkere enn studieplasser rangeres søkere på basis av ansiennitet og stillingskategori.

I vurderingen av hvilke søkere som skal få plass prioriterer vi søkere som har et lovpålagt krav om å fullføre kurset. Vennligst se Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (lovdata.no) for informasjon om dette.

Vi prioriterer også ansatte ved OsloMet som er pålagt å ta kurset i sin arbeidskontrakt.

Kurset er primært rettet inn mot tilsatte som underviser ved OsloMet, men som mangler pedagogisk basiskompetanse og tar utgangspunkt i universitetets mål om å styrke FoU-basert utdanning.

Kurset tilbys både i vår- og høstsemesteret.

Vi tilbyr UHPED på engelsk hvert tredje semester, og prioriterer da opptak til ansatte som ikke har norsk som morsmål. 

Krav

• Deltagere må være til stede på minst 80 % av all undervisning for å få kurset godkjent.
• Deltagelse på første samling er obligatorisk.
• Observasjon og veiledning av hverandres undervisning inngår som en egen praksiskomponent i kurset.

Vennligst les emneplanen for mer informasjon om kursets innhold og gjennomføring (student.oslomet.no).

Det er ingen kursavgift for ansatte på OsloMet. For eksterne deltakere er kursavgiften 25 000 kroner.

Første samling holdes på Soria Moria hotell. Alle påmeldte som ikke møter eller melder seg av etter angitte frister, vil bli fakturert for kurspakken på hotellet (hotellopphold og måltider).

Bøker

Én bok må kjøpes eller lånes:

• Smeby, J-C & Mausethagen, S. (2017). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Oslo: Universitetsforlaget.

Følgende kapitler inngår i kurslitteraturen:

• Caspersen, J., Havnes, A. & Smeby, J.-C. (2017). Profesjonskvalifisering i arbeid og etterutdanning (s. 118-129).
• Gilje, N. (2017). Profesjonskunnskapens elementære former (s. 21-33)
• Hatlevik, I. K. R. & Havnes, A. (2017). Perspektiver på læring i profesjonsutdanninger – fruktbare spenninger og meningsfulle sammenhenger (s. 191-203).
• Messel, J. & Smeby, J.-C. (2017). Akademisering av høyskoleutdanningene? (s. 44-56).
• Smeby, J.-C. & Mausethagen, S. (2017). Profesjonskvalifisering (s.11-20).

Artikler og bokkapitler

• Aditomo, A., Goodyear, P., Bliuc, A.-M., & Ellis, R. A. (2013). Inquiry-based learning in higher education: principal forms, educational objectives, and disciplinary variations. Studies in Higher Education, 38(9), 1239-1258
• Baeten, M., Kyndt, E. Struyven, K. & Dochy, F. (2010). Using student-centred learning environments to stimulate deep approaches to learning: Factors encouraging or discouraging their effectiveness. Educational Research Review 5, p. 342-260.
• Biggs, J. (1999). What the Student Does: teaching for enhanced learning. Higher Education Research & Development, 18(1), 57-75.
• Børte, K., Nesje, K., & Lillejord, S. (2020). Barriers to student active learning in higher education. Teaching in Higher Education, 1-19.
• Carless, D. & Boud, D. (2018). The development of student feedback literacy: enabling uptake of feedback, Assessment & Evaluation in Higher Education, 43 (8), 1315-1325.
• Carless, D., & Winstone, N. (2020). Teacher feedback literacy and its interplay with student feedback literacy. Teaching in Higher Education, 1-14
• Damsa, C. et al. (2015). Quality in Norwegian Higher Education: A review of research on aspects affecting student learning. Oslo: NIFU og Institutt for pedagogikk, UiO. 38-59Damşa, C., & Lange, T. D. (2019). Student-centred learning environments in higher education. Uniped, 42(01), 9-26.
• Deslauriers, L., McCarty L.S.,, Miller, K., Callaghan, K., & Kestin, G. (2019). Measuring actual learning versus feeling of learning in response to being actively engaged in the classroom, PNAS, 116(39), 19251–19257. 
• Dysthe, O. (2006). Rettleiararen som lærar, partnar eller meister? (s. 228-248). I Dysthe, O. & Samara, A. (2006). Forskningsveiledning på master- og doktorgradsnivå. Oslo: Abstrakt Forlag.
• Freeman, S. mfl. (2014). Active learning increases student performance in science, engineering, and Mathematics. Proc Natl Acad Sci USA (PNAS), 111(23), 8410–8415.
• Goodyear, P. (2015). Teaching as design. HERSDA Review of Higher Education, 2, 27-50
• Hatlevik, I. K. R. (2016). Hvordan utvikle og kontrollere prosesskvalitet. Uniped, 39(03), 196-210.
• Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The power of feedback, Review of Educational Research, 77(1), 81-112. 
• Haugan, J., & Lysebo, M. (2015). Medstudentvurdering i matematikk og fysikk. Uniped, 38(4), 327-335.
• Havnes, A. (2014). Læring i høyere utdanning. Om forholdet mellom identitet, kunnskap og læring. I Frølich, N., Hovdhaugen, E. & Terum, L.I. (2014). Kvalitet, kapasitet og relevans. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
• Healey, M. (2005). Linking Research and Teaching to Benefit Student Learning. Journal of Geography in Higher Education, 29(2), 183-201
• Hontvedt, M., & Øvergård, K. I. (2020). Simulations at work—A framework for configuring simulation fidelity with training objectives. Computer Supported Cooperative Work (CSCW), 29(1), 85-113.
• Jensen, Karen;  Nerland, Monika & Enqvist-Jensen, Cecilie (2015). Enrolment of newcomers in expert cultures: an analysis of epistemic practices in a legal education introductory course. Higher Education.  ISSN 0018-1560.
• Jeong, H., & Hmelo-Silver, C. E. (2016). Seven Affordances of Computer-Supported Collaborative Learning: How to Support Collaborative Learning? How Can Technologies Help. Educational Psychologist, 51(2), 247-265.
• Kjeldsen, J. (2006). Tilbakemelding på tekst (s. 162-182). I Dysthe, O. & Samara, A. (2006). Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt Forlag.
• Kyvik. S. & Vågan, A. (2014). Forskningsbasert utdanning – en litteraturgjennomgang (kapittel 2, s. 25-53). Forskningsbasert utdanning. Oslo: Abstrakt forlag.
• Anne Lee (2008) How are doctoral students supervised? Concepts of doctoral research supervision, Studies in Higher Education, 33:3, 267-281
• Crouch, C. H., & Mazur, E. (2001). Peer Instruction: Ten years of experience and results. American Journal of Physics, 69(9), 970-977.
• Molloy, E., Boud, D., & Henderson, M. (2020). Developing a learning-centred framework for feedback literacy. Assessment & Evaluation in Higher Education, 45(4), 527-540
• Nerland, M., PrøItz, T. S., & NIFU. (2018). Pathways to quality in higher education: Case studies of educational practices in eight courses. NIFU & University of Oslo Report 2018: 3. (fire valgfrie kapitler)
• Nicol, D. J. & Macfarlane-Dick, D. (2006). Formative assessment and self-regulated learning: a model and seven principles of good feedback practice. Studies in Higher Education, 31(2), 199–218. 19
• Northedge, A. (2003). Enabling participation in academic discourse. Teaching in Higher Education, 8(2), 169-180 11
• O’Flaherty, J., & Phillips, C. (2015). The use of flipped classrooms in higher education: A scoping review. The internet and higher education, 25, 85-95 10
• Prøitz, T.S. (2015). Læringsutbytte. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2 og 7. 25
• Raaheim, A .& Nysveen, H. (2019). Studentaktiv læring Erfaringer fra et kurs i produktutvikling og design. Uniped  ÅRGANG 42, NR. 2-2019, S. 215–234  20
• Rohrer, D & Pashler, H. (2010). Recent research on human learning challenges conventional instructional strategies, Educational Researcher, 39(5), 406-412. 16
• Skodvin, A. (2016). Fra kateter og kaos. Forelesning i forskjellige varianter (s. 141-154). I Strømsø, H., Lycke, K. H. & Lauvås, P. (2016). Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 13
• Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kapittel 3. 20
• Villarroel, V., Boud, D., Bloxham, S., Bruna, D., & Bruna, C. (2019). Using principles of authentic assessment to redesign written examinations and tests. Innovations in Education and Teaching International, 1-12

Deltakere som har gjennomført og bestått emnet kan selv hente ut dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan bestilles på Studentweb (fsweb.no) eller hentes på Vitnemålsportalen (vitnemalsportalen.no).

Du finner mer informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidene.