Kort om
Jeg har mastergrad i filosofi og jobber med medisinsk etikk. Doktorgraden min handler om paternalisme og autonomi i lege-pasient-kommunikasjon. Nærmere bestemt undersøker jeg hva som skjer i samtalen når en lege foreslår én type behandling, men pasienten ønsker noe annet – og hvordan leger bør opptre i slike situasjoner.
Mitt utgangspunkt er kvalitativ analyse av videoopptak fra lege-pasient-samtaler, kombinert med normativ diskusjon (etikk). Noen sentrale spørsmål er: Er det greit å overtale en pasient til behandling når pasienten ikke vil? Hvilken betydning kan frykt hos pasienten ha for samvalg, og hvordan bør leger forholde seg til pasienter som er redde for behandling? Hva slags informasjon bør leger gi pasienter om forestående behandling – og hvorfor?
Jeg er opptatt av å finne svar som både er etisk og filosofisk holdbare og som er praktisk mulig å forholde seg til i legers profesjonelle hverdag.
Masteroppgaven min handlet om hvorvidt personer med anoreksi er autonome – altså om det er dem selv eller anoreksien som «styrer» dem – og om tvangsbehandling kan være akseptabelt. Ellers har jeg bakgrunn fra livssynsfeltet, hvor jeg jobbet med tros- og livssynspolitikk og -dialog.
