Hva påvirker når du jobber, hvor mye du jobber og hvordan du jobber?
Forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet har gjort et dypdykk i arbeidstid, arbeidstidsordninger og digitalisering. Undersøkelsene er gjennomført som casestudier i helseforetak, politiet, førstelinjetjenester, universitet og høgskoler og i barnehagesektoren.
Felles for alle er det at ansatte opplever at mulighetene for medbestemmelse og medvirkning er svekket, blant annet gjennom digitalisering.
Ulikt avtaleverk
Samtidig ser forskerne at avtaleverket er forskjellig fra sektor til sektor, og både styring, organisering og ledelse praktiseres ulikt.
− Vi kan ikke lenger si at det finnes én norsk arbeidslivsmodell, men flere. Spørsmålet er om kildene til ulikhet er større enn kildene til likhet, forklarer forsker Eivind Falkum, som har ledet arbeidet med Medbestemmelsesbarometeret 2021.
Resultatet av arbeidet har munnet ut i rapporten Måling og styring av arbeidstid, som ble lansert og presentert på OsloMet − storbyuniversitetet tirsdag 15. februar.
Her finner du rapporten:
Måling og styring av arbeidstid Medbestemmelsesbarometeret 2021 (oda.oslomet.no)
Representanter for fagforbundene som er med i Partnerskapet for Medbestemmelsesbarometeret var også til stede for å kommentere innholdet i rapporten.
Arrangementet ble strømmet, og du kan se opptaket her:
Rapportlansering av Medbestemmelsesbarometeret 2021 (youtube.com)
Kreativ praktisering av arbeidstidsbestemmelser
I politiet har for eksempel endringene i arbeidsmiljøloven fra 2005 ført til større spillerom for ledelsens vurdering, styrket arbeidsgivers styringsrett og redusert arbeidstakernes medbestemmelse.
Ikke alle politiledere har nok kunnskap og kompetanse om Arbeidstidsbestemmelsene, kommer det fram av rapporten. Noen politiledere utøver en kreativ praktisering og etterlevelse av bestemmelsene for å få ansatte til å påta seg overtid uten kompensasjon. På den måten kan ledelsen spare utgifter til overtid.
− Innsparinger er styrende, da kommer kreativiteten. Arbeidsgiverne tolker bestemmelsene til egen fordel. Digitalisering muliggjør individualisering og det er vi livredde for, da mister vi grepet om forvaltningen av arbeidstiden, sa forbundssekretær Marius Bækkevar i Politiets Fellesforbund i sin kommentar til rapporten.
Representanter for de ulike forbundene kommenterte rapporten da den ble lansert. Fra venstre: nestleder Kristian Mollestad i Forskerforbundet, forbundssekretær Marius Bækkevar i Politiets Fellesforbund, 2. nestleder Ellen Dalen i Norsk Tjenestemannslag og Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne.
Forskerne opplever tidspress
Til tross for høy grad av autonomi i arbeidet, opplever mange ansatte lite medbestemmelse og begrensede muligheter til å påvirke måten universitets- og høgskolesektoren blir styrt på.
Det er ikke arbeidsgivere som krever endringer i arbeidstidsreguleringene, men derimot ansatte som sprenger rammene for arbeidstid, fordi de ikke kommer i mål med sine tildelte 7,5 timer som utgjør en normalarbeidsdag.
Fritiden brukes til å produsere relevante resultater innen forskning, til å kvalifisere seg og klatre i den akademiske stigen. Dette er ikke bare vanlig, men normalisert – «slik er det bare», eller «det vet jo alle», skriver forskerne.
Nestleder Kristian Mollestad i Forskerforbundet kjente igjen mange av problemstillingene i rapporten.
− Dette stemmer overens med undersøkelser Forskerforbundet har gjort. Jeg kjenner igjen det individualiserte ansvaret. Når det gjelder bruken av arbeidstid viser undersøkelser av Forskerforbundet har gjort at over 80 prosent jobber utover normal arbeidstid. Det er et veldig høyt tall, sier han. Han mener det bør være rom for å gjøre forskning innenfor en normalarbeidsdag.
Når det gjelder undersøkelsene i helseforetak viser rapporten at arbeidsbelastningen er høy. Yngre leger mer opptatt av jobb-hjem-balanse, mens sykehusledelse og legekollektivet har en forventning om utvidet arbeidstid. Legene opplever at utdanningsaktiviteter blir «salderingspost».
Etterlyser opplæring
2. nestleder Ellen Dalen i Norsk Tjenestemannslag mener det som kommer fram i rapporten er gjenkjennbart, for eksempel at de ansatte blir styrt i detalj gjennom digitale systemer. Målstyring og digitale verktøy oppleves å legge rammer for organiseringen av arbeidet og svekke ansattes muligheter til å øve innflytelse på organiseringen av arbeidsdagen.
− Dette er likt i de ulike områdene, hvor man vil styre de ansatte for å øke produktiviteten. Det er for lite medbestemmelse og medvirkning. De digitale systemene blir utviklet sentralt og de ansatte får ikke bestemme hvordan systemene skal se ut, sier hun.
Beslutningene blir tatt langt unna der de ansatte befinner seg.– Ellen Dalen, 2. nestleder i Norsk Tjenestemannslag
Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne mener det er et tydelig behov for opplæring om arbeidstidsbestemmelsene, etter det som er kommet fram i rapporten.
− Det handler nå om å sette i gang opplæring av ledere og tillitsvalgte ute i arbeidslivet. Det er ikke en spesifikk opplæring i arbeidstidsbestemmelser i de formelle lederutdanningene, så vi må sørge for at vi gir en minimumsopplæring. Og begge partene er faktisk pliktig til å følge avtalene, understreker han.
