Bildebøker ikke lenger bare for de minste

Siden 1990-tallet har det stadig kommet flere bildebøker myntet på voksne og som tar opp mer voksne temaer.

– Man tenker kanskje at bildebøker er for småbarn som ikke kan lese selv, men det finnes stadig flere bildebøker som har en bredere målgruppe, sier forsker Åse Kristine Tveit.

Tegneserier for voksne er ikke noe nytt og Tveit tror bildebøker også er i ferd med å få et tilsvarende fotfeste blant eldre lesere.

– Først var tegneserier primært for barn, men så utviklet det seg og ble mer mangfoldig. Og det er det samme som har skjedd med bildebøkene. Både når det gjelder tema, det estetiske og alderssegmentet, sier hun.

Tok med seg bildebøker til ungdomsskolen

Tveit deltok i et forskningsprosjekt der hun besøkte skolebiblioteker ved ungdomsskoler, og snakket med bibliotekarer og elever.

– Jeg har vist bildebøker til ungdomsskoleelever og det gikk rett hjem, både med grupper med lesesvake og gode lesere. Det var ingen av dem som syntes dette var noen barnslige greier, sier Tveit.

Men hun tror ikke elevene ville plukket ut disse bøkene på egenhånd på biblioteket.

– Jeg tror ikke de ville kommet på det fordi de står i småbarnsavdelingens kasser. Der står de i både bokhandlere og i biblioteker. De står altså der unge voksne og voksne ikke går, sier hun.

Overgrep som tema

En av bøkene ungdomsskoleelevene fikk bryne seg på var «Blekkspruten» av Gro Dahle og Svein Nyhus.

– Elevene som leste Blekkspruten syntes dette var en veldig viktig bok, men at den ikke var for barn. Det var et vanskelig tema for barn. De tenkte at denne boken var for personer som skal jobbe med barn i vanskelige situasjoner, forteller Tveit.

Selv tror hun at barn godt kan lese denne boken da den bidrar til å gi et språk til et vanskelig tema.

Skolebibliotekarenes holdninger til bildebøkene var nok litt preget av mangel på kompetanse – Åse Kristine Tveit

– Det var en elev som sa at det kanskje var en bok for barn som har opplevd det samme som hovedkarakteren, slik at man kan si at det var sånn som i boken, sier Tveit.

I boka er broren til hovedkarakteren en overgriper. Dette illustreres med at han blir til en blekksprut.

– Og det er en bok som ender godt. Det må den jo nesten. Boken kan gi håp om at dette er noe en kan komme forbi og ut av, sier hun.

Skolebibliotekaren blir portvokter

I forskningsprosjektet der Tveit besøkte ungdomsskoler var tilgangen til bildebøker i skolebibliotekene svært varierende.

– Det var veldig ulikt hvor mange bildebøker som fantes i skolebibliotekene. En del skolebibliotek får hele eller deler av sett av norske bøker som allerede er innkjøpt av Norsk kulturråd. Ellers kjøpes det inn det man har et forhold til eller tenker er passende, sier Tveit.

Og bibliotekarene var ikke nødvendigvis utelukkende positive til å kjøpe inn flere bildebøker.

– Skolebibliotekarenes holdninger til bildebøkene var nok litt preget av mangel på kompetanse. De syntes ikke selv at de hadde bildekompetansen inne, mens de hadde god kompetanse på skriftlig og verbal tekst. Dermed visste de ikke helt hvordan de skulle gripe an nyskapende bildebøker, sier Tveit.

Ikke alle så at det var noe læringsutbytte fra bildebøkene heller.

Den ene skolebibliotekaren mente at dette ikke var noe å komme med fordi man ikke ble en god leser av dem. Selv tenker jeg man også skal bli god leser av bilder, sier Tveit.

Forsker Åse Kristine Tveit leser boken "Hullet".

Mye læring i bildebøker

– Jeg tenker skolebibliotekene burde satse mer på slike bøker fordi elever skal ha tilpasset opplæring, sier Tveit.

Én tekst kan være for vanskelig for noen i en klasse og for lett for noen andre.

– Skolebiblioteket kan bidra til å møte behovene på ulike lesenivåer. Enten det er om et tema eller det er å lese en fortelling, sier hun.

At det er mye læring å hente i disse bøkene er hun ikke i tvil om.

– Jeg har møtt lærere i visuell kommunikasjon på videregående som bruker bildebøker som materiale for studenter. Personer med språkvansker kan ha glede av disse bøkene. Du kan følge en historie og få med detaljer som ikke står i teksten gjennom bildene.

Tveit har også vært deltakende observatør på en del av Deichmanns språkkafeer for personer med innvandrerbakgrunn og har intervjuet tolv av deltakerne og like mange frivillige der om bildebøker.

– Flere av deltakerne sa at de opplevde det som veldig fint å få lest en hel bok sammen på det nye språket, og at bildene gjorde at de kunne følge fortellingen også uten å forstå alle ordene, sier hun.

Forskerens anbefalinger

Tveit er selv svært begeistret for bildebøker og har noen forslag til voksne som er nysgjerrige på dem, men ikke vet hvor de skal begynne. Eller som ønsker gode bildebøker å dele med barna.