Dårlige politiavhør kan true rettssikkerheten til sårbare voldsofre

Dårlige politiavhør kan true rettssikkerheten. De siste årene har det dukket opp flere saker der det sås tvil om politiavhørene er gjennomført på en god måte, nå sist i Baneheia-saken.

– I mange saker om vold og seksuelle overgrep er det vitneavhøret som står helt alene som bevis. Derfor er det særdeles viktig at det blir gjennomført på en god måte, sier Tone Hee Åker.

– Forskningen min viser at politiet har utfordringer med å følge forskningsbaserte anbefalinger i avhør av mennesker med utviklingshemming.

I doktorgradsarbeidet sitt ved OsloMet har hun kartlagt og analysert avhør av mennesker med utviklingshemming og autisme i perioden fra oktober 2015 til desember 2017.

Totalt var det 96 avhør, og i alle sakene var det mistanke om vold eller seksuelle overgrep.

Truer offerets rettssikkerhet

Resultatene hennes viser at mer enn femti prosent av spørsmålene som stilles er ja\nei-spørsmål, og nesten ni prosent av spørsmålene er ledende.

Et ledende spørsmål er spørsmål som styrer svaret i en bestemt retning. For eksempel: «Var det sånn at han truet deg og du ikke turte å si nei, eller hvordan var det?»

En utfordring er at politiet i for liten grad benytter åpne spørsmål som tilrettelegger for frie fortellinger.

– Vi vet at avhørsmetodene og hvordan spørsmålene stilles i et avhør kan være helt avgjørende for om en sak blir videre etterforsket eller ikke, sier Åker.

– Et dårlig avhør kan derfor true offerets rettssikkerhet.

Frie forklaringer fungerer best

Tidligere forskning på avhør av barn og kunnskap om barns utvikling og hukommelse viser at åpne spørsmål, som «fortell meg hva som skjedde», og frie fortellinger gir mest og best informasjon.

Derimot vet vi mindre om avhør av mennesker med utviklingshemming. Anbefalingene er å benytte de samme metodene som ved avhør av barn. I dag avhøres personer med utviklingshemming av spesialutdannede politietterforskere på barnehusene.

– Vi mangler kunnskap om hvorvidt barnehusene har tilstrekkelig kompetanse til å ta vare på de behovene voksne med funksjonsnedsettelse har i en avhørssituasjon, sier Åker.

– Det er utfordrende å avhøre personer med utviklingshemming og autisme, fordi de kan ha problemer med språk og kommunikasjon. For eksempel krever dette at etterforskerne har kunnskap om ulike diagnoser.

Hun påpeker at politiet kan ha stort utbytte av et tettere samarbeid med fagpersoner som har bedre kunnskap på dette feltet. De kan ha mye å lære av for eksempel vernepleiere og psykologer.

– Utviklingshemmede er dessuten svært forskjellige både i alder, funksjonsevne og evne til å uttrykke seg språklig. Derfor kan de ofte ha behov for andre tilpasninger enn de som gjøres for barn generelt i avhør.

Vi vet at avhørsmetodene og hvordan spørsmålene stilles i et avhør kan være helt avgjørende for om en sak blir videre etterforsket eller ikke. – Tone Hee Åker

Urovekkende funn

Avhandlingen til Tone Hee Åker er en av få om hvordan rettsvesenet i Norge møter mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Forskningen hennes viser at det i straffesaksregisteret er en overvekt av seksuelle overgrep mot unge voksne jenter med lett utviklingshemming. Mange har en relasjon til overgriper, og i en rekke saker er det snakk om personer som utnytter sin stilling eller posisjon til å skaffe seg seksuell omgang.

Materialet inneholder derimot veldig få saker som omhandler vold, og få saker der overgriper er en person med utviklingshemming. Det er svært få saker som omhandler barn med nedsatt funksjonsevne.

– Disse funnene er urovekkende. Vold, og særlig vold i nære relasjoner, er et stort problem. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne, som kanskje i tillegg har språk- og kommunikasjonsutfordringer, er avhengige av at menneskene rundt dem kan avdekke vold og overgrep og eventuelt hjelpe dem med å anmelde, påpeker Åker.

Det krever at fagpersoner og andre i omgivelsene har både kunnskap om og erfaring med å se etter tegn på vold og overgrep. De må vite hvordan de skal gå frem i slike saker, eller hvor de kan henvende seg for å få veiledning og hjelp.

Lite forskning på utviklingshemmede

Nyere forskning viser at barn med utviklingshemming er to til tre ganger mer utsatt for vold og overgrep enn barn ellers.

En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at utøvelse av vold og seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming utgjør et betydelig problem, men det er imidlertid vanskelig å si noe om omfanget.

De siste årene har det blitt forsket mye på vold og seksuelle overgrep, men det finnes fremdeles lite eller ingen forskning på hvor utbredt vold og overgrep mot barn og unge med utviklingshemming er.

– Å forebygge vold og overgrep i samfunnet generelt vil komme alle til nytte. Samtidig ser vi at utviklingshemmede har egne utfordringer, sier Åker.

– Vi trenger derfor mer forskning på og kunnskap om hvordan vi kan forebygge vold og overgrep mot nettopp denne gruppen.

Krevende arbeidsfelt

Rolf-Arne Sætre er politioverbetjent og etterforsker i Kripos, og siden 2013 har han hatt et særskilt fokus på avhør av utviklingshemmede. Han synes resultatene i forskningen til Tone Hee Åker er interessante.

– Vi ser at det er utfordringer i flere avhør, og vi ønsker hele tiden å heve kvaliteten. Disse funnene skal vi ta med oss videre, sier Sætre.

Han kjenner igjen utfordringene med ja/nei-spørsmål.

– Det er lett å havne i den fella med ja/nei-spørsmål, fordi det er krevende å jobbe med avhørene.

– Samtidig som vi skal stille åpne spørsmål i avhøret, må vi også forstå at det er utfordrende temaer å snakke om for ofrene. Noen trenger mer direkte spørsmål for å få frem historien sin. Dette er noe som gjør det utfordrende å finne en riktig balansegang.

Sætre forteller at det er store forskjeller fra person til person med funksjonsnedsettelser, spesielt når det kommer til kommunikasjonsevner. De er en sammensatt gruppe.

– Vi må sette oss inn i hvert enkelt menneske, og grundige forberedelser er derfor viktig.