– Mange har bekymret seg for at teknologi bidrar til at jobben spiser seg inn i folks liv ved at man jobber mer. Nye funn viser hvordan dette ikke bare handler om antall timer, men om at det er uklart når man har jobbet og ikke, sier Tanja Haraldsdottir Nordberg, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.
Via hjemmekontor, laptop og andre skjermer brakte pandemien hjemmet vårt inn i jobbmøter, og jobben vår inn i hjemmet. For mange ble grensene mellom fritid, familieliv og jobb vanskeligere å opprettholde, med negative, helsemessige følger for noen.
Hvilke konsekvenser har hjemmekontor for grensen mellom arbeidstid og fritid og for jobb-hjem-balansen? Hva gjør arbeidsrelatert mobilbruk utenom arbeidstid med oss og familiene våre?
Mange har bekymret seg for at teknologi bidrar til at jobben spiser seg inn i folks liv ved at man jobber mer. Nye funn viser hvordan dette ikke bare handler om antall timer, men om at det er uklart når man har jobbet og ikke.– Tanja Haraldsdottir Nordberg, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
Teller det for eksempel om du sendte to arbeidsrelaterte e-poster med laptopen på fanget mens du satt i sofaen ved siden av ungen din mens han eller hun så på barne-TV?
Og hvordan stiller arbeidsgivere seg til dette?
Arbeidsgivere har ikke vært på banen
— I Norge blir det i større grad enn andre land lagt opp til at den enkelte arbeidstager har ansvaret for å skille mellom arbeidstid og familietid. Dette på tross av at vi er blant de beste landene når det kommer til familievennlig politikk på flere andre områder, sier forsker Wendy Nilsen ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet.
Mange av oss har lenge snakket om balansen, eller mangelen av den, mellom jobb og hjem privat, fortsetter hun.
— Likevel virker dette til nå i liten grad å angå de fleste av arbeidsgiverne våre, sier Nilsen.
Funn fra tre forskjellige forskningsprosjekter belyser utfordringene som teknologien kan medbringe.
For eksempel, viser tall fra første nedstenging av samfunnet mars 2020 at:
- omtrent halvparten opplevde at jobbkrav gikk utover familielivet
- en tredjedel opplevde at familiekravene gikk utover jobben
- en tredjedel opplyste om liten forståelse fra arbeidsgiver når familie/omsorgsoppgaver krevde sitt.
70 prosent av oss ønsker å fortsette med hjemmekontor ukentlig
Det har videre siden 2017 vært en økning i antall som har mulighet til å benytte hjemmekontor, fra 35 prosent i 2017 til over halvparten av norske arbeidstakere i 2022.
Bruken av hjemmekontor flere ganger i uken har økt, og 70 prosent av oss ønsker fortsatt å arbeide hjemmefra minst ukentlig.
Når så mange regelmessig jobber hjemmefra, fordrer dette retningslinjer fra arbeidsgiver.
Undersøkelsene viser også at foreldre jobber noe mer hjemmefra enn andre, og fedre arbeider noe mer hjemmefra utenfor ordinær arbeidstid. De er da ofte konstant påkoblet, og sjekker meldinger fra jobben løpende.
Mange sjekker konstant småting på skjermen
— Det er først og fremst den løpende kommunikasjonen som griper inn i familielivet, den sjekkinga som kan gjøres hvor som helst. Som bare tar ett minutt, men skjer hele tiden, sier forsker Tanja Nordberg.
Dette oppleves annerledes enn når man gjør oppgaver som krever konsentrasjon, som å lese saksdokumenter og vurdere elevarbeider, fortsetter hun. Familien skjermes i større grad fra disse oppgavene.
— Vi ser at jobbing utenom arbeidsplassen og utenom normal arbeidstid, midt i familiesituasjoner som for eksempel i sofaen mens ungene ser på barne-tv, gjør grensen mellom jobb og familietid ekstra uklar, fortsetter hun.
Muligheten til å ta opp laptopen ved badekarkanten og jobbe litt mens barna bader betyr for eksempel at jobben griper inn i foreldre og barns tid sammen.
— Det blir også uklart hva man egentlig har gjort, der inne på badet: I hvilken grad har man vært sammen, i hvor stor grad har mor/far vært på jobb og så videre. Når alt flyter – hva er da arbeidstid? spør Nordberg.
Vi ser at jobbing utenom arbeidsplassen og utenom normal arbeidstid, midt i familiesituasjoner som for eksempel i sofaen mens ungene ser på barne-tv, gjør grensen mellom jobb og familietid ekstra uklar– Tanja Haraldsdottir Nordberg, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
For noen flyter det lett, mens andre blir utbrent
— Mange av informantene våre beskriver en hverdag der de konstant er tilgjengelige for jobben. På kveld, helg, i ferier. Noen trives med at ting flyter, det er en måte å kombinere en krevende jobb med omsorg for barn – at de kan ta unna litt her og der, sier forsker Nordberg.
— Andre opplever det belastende, og vi vet at det er en del helseplager forbundet med konstant tilkobling til jobb – som stress, søvnproblemer og utbrenthet, utdyper hun.
Til tross for at folk har så ulik opplevelse, og at konsekvensene av helseskadelig tilkobling kan være store, så finner forskerne at det gjennomgående mangler retningslinjer for hva som forventes av de ansatte når det gjelder å være tilgjengelig og å sette grenser for tilstedeværelse.
Når skal man få logge av? Og hvordan skal en lærer for eksempel forholde seg til at elever tar kontakt klokken 11 på kvelden?
— Dette blir opp til den enkelte arbeidstaker, avslutter Nordberg.
