– Tiltakene myndighetene har satt inn har begynt å virke, og vi ser en liten økning til det bedre for noen grupper. Men dyrtiden er ikke over ennå, og vi ser at særlig de som har aller minst sliter.
Det sier SIFO-forsker Christian Poppe, som er ute med den fjerde rapporten om dyrtid og økonomisk trygghet i Norge.
Forskerne fordeler norske husholdninger i fire kategorier på en skala for økonomisk trygghet. Slik er fordelingen i august 2023, med tallene fra før dyrtiden satte inn, juni 2021, i parentes.
- Trygge: 51 prosent (65)
- Utsatte: 32 prosent (28)
- Sliterne: 11 prosent (5)
- Ille ute: 6 prosent (2)
– Vi ser tegn til en oppbremsing av fallet på trygghetsbarometeret. Det gjelder særlig de ‘utsatte’ husholdene hvor vi faktisk kan spore en beskjeden bedring, sier Poppe, og viser til tiltak som strømstøtte og økning i enkelte av satsene for trygd og sosialhjelp.
Samtidig viser rapporten at de med lavest økonomisk trygghet fortsetter å falle på trygghetsbarometeret, men at denne nedgangen er forholdsvis beskjeden.
– Vi er særlig bekymret for de 150 000 husholdene som befinner seg på det laveste trygghetsnivået, sier Poppe.
Går en hel dag uten å spise
Spesielt bekymret er forskerne for tilgangen til mat blant de mest utsatte gruppene.
I to tredjedeler av ‘ille ute’-husholdene har ett eller flere husstandsmedlemmer droppet måltider på grunn av pengemangel. En tredjedel opplevde dette tre ganger eller mer siste fire uker forut for datainnsamlingen.
Spesielt bekymringsfullt er at en fjerdedel av ‘ille ute’-husholdene sier at noen i husstanden ikke har kunnet spise i løpet av en hel dag, og at 17 prosent sier at dette skjedde tre eller flere ganger i løpet av de siste fire ukene.
– Dette er tydelige tegn på at levekårene er i ferd med å bli svært trange for mange hushold som befinner seg nederst på trygghetsbarometeret, sier Poppe.
Strammer inn forbruket
Dyrtiden preger folks liv i stor grad, og mange må anstrenge seg for å få endene til å møtes.
De siste seks månedene har over halvparten av husholdene strammet inn forbruket på minst ett forbruksområde, blant annet strøm, mat og generelt forbruk. Jo lenger ned på trygghetsskalaen, desto mer innstramming.
De med lavest økonomisk trygghet mangler sparepenger og tar opp lån for å klare seg i hverdagen.
Boutgiftene er et stort problem for mange, også for boligeiere med boliglån.
Nesten ett av seks hushold med belånte boliger bekymret for betjeningsevnen de neste tre månedene, selv om de foreløpig ikke har hatt problemer med å betale renter og avdrag på boliglånet.
Betalingsproblemer uten løsninger
Studien viser også at betalingsproblemene er mer omfattende enn for ett år siden, og en av ti husholdninger har sett seg nødt til å kontakte kreditorer om betalingsproblemer.
Av de som har sett seg nødt til å kontakte kreditor for å kunne løse betalingsproblemene sine, melder kun 36 prosent at de ble tilbudt en betalingsutsettelse, eller en overkommelig betalingsplan. Det bekymrer Poppe.
– Det er bekymringsfullt at mange ikke får noen løsning når de henvender seg til kreditor, sier han.
Det er ikke over ennå
Poppe tror vi må leve med både dyrere boliglån og høyere leiepriser en god stund framover. Konsekvensene av den høye prisveksten vil også være tydelige i samfunnet framover.
– Utgangspunktet for de kommende månedene med fortsatt høy prisstigning og renteoppgang er at vi nå har en andel av befolkningen som er svært dårlig stilt og som risikerer å få levekårene ytterligere forverret.
– Det er fortsatt et stort behov for kraftige og målrettede tiltak, både på kort sikt og for å motvirke langtidsvirkningene av dyrtiden. Det er ikke over ennå, sier Poppe i rapporten.
Om rapporten
Rapporten er basert på en survey fra august 2023. Spørsmålene som stilles dekker seks-måneders perioden mellom mars og august 2023. Rapporten er finansiert av SIFO og Forbrukerrådet.
Christian Poppe og Elaine Kempson: Dyrtid 4: Det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023 (oda.oslomet.no). SIFO-rapport nr. 11-2023
