– For noen kan det sosiale savnet bli ekstra stort i julen. Kanskje spesielt for de som ikke har noe nettverk, og for de med mer kroniske og sammensatte problemer med ensomhet og psykiske vansker, sier forsker Thomas Hansen ved NOVA på OsloMet.
For mange er ikke juletiden bare fylt med glede. Samtidig kan det være viktig å skille mellom ensomhet og det å ville være alene. Hansen peker også på at det er ulike former for ensomhet i julen.
Ifølge Hansen er ensomhet et subjektivt fenomen, som samtidig kan være vanskelig å forholde seg til.
– Det handler ikke nødvendigvis så mye om hvordan en har det i livet. En kan være isolert uten å kjenne på ensomhet, samtidig som en kan være ensom selv om en har et rikt og støttende sosialt nettverk. Sånn sett er ensomhet et komplekst tema, sier Hansen.
Å føle på ensomhet er mer utbredt blant de med mindre sosioøkonomiske ressurser, de med dårligere forutsetninger for sosial deltakelse, de med helseproblemer og de med lite sosialt nettverk.
Minst to former for ensomhet
En form for ensomhet er den situasjonsbestemte, som er utløst av endrede livsbetingelser, som flytting, skilsmisse eller skifte av skole eller arbeidsplass. Blant eldre kan pensjonisttilværelse eller tap av livsledsager utløse ensomhet.
– Ikke minst kan helseproblemer lede til utenforskap. Tap av hørsel og syn kan føre til at en ikke henger så godt med lengre, og ikke deltar så mye i sosiale aktiviteter, sier Hansen.
I julen kan ensomhetsfølelsen øke ved at en føler på utenforskap og en slags mislykkethet sammenlignet med andre.– Forsker Thomas Hansen
En annen form for ensomhet forklarer Hansen som mer kronisk.
– Den mer varige eller kroniske ensomheten skyldes ofte bakenforliggende, sammensatte problemer, gjerne fra barndommen. Arvelige disposisjoner og personlighetstrekk kan også spille inn, utdyper Hansen.
Kronisk ensomhet
Kronisk ensomhet kan starte med negative opplevelser tidlig i livet.
– Det kan dreie seg om erfaring med avvisning eller mobbing i barneskolen, tilknytningsforstyrrelser eller andre vansker som har skapt mistillit, utrygghet og angst i sosiale sammenhenger. Noen kan ha følt skam og båret en slags maske hele livet, som blir en barriere for å oppnå nærhet og forståelse, tilføyer Hansen.
Hansen jobber for tiden med en kunnskapsoppsummering omkring effekten av tiltak for å redusere ensomhet, og forklarer at tiltakene må tilpasses ensomhetens natur og årsaker for å ha effekt.
Noen er mindre ensomme i julen
Når det kommer til julen, krever de ulike formene for ensomhet ulike tilnærminger.
– For eldre som er mye alene i det daglige, men feirer jul med familie, kan julen være forbundet med redusert ensomhet. En gleder seg kanskje mye til det på forhånd og har en fin førjulstid, sier Hansen.
For andre kan det sosiale savnet bli ekstra stort i julen.
Hansen påpeker at ensomhet handler om et sosialt savn, eller et sprik mellom hvordan man har det og hvordan man ønsker å ha det. Dette blir igjen påvirket av hvordan man opplever at folk rundt seg har det. Jo høyere forventninger til nærhet og sosial kontakt, jo større grobunn for ensomhet.
Økt risiko for ensomhet
– I julen kan ensomhetsfølelsen øke ved at en føler på utenforskap og en slags mislykkethet sammenlignet med andre. Julen kan bli et mareritt på grunn av alt press om å ha den perfekte julen.
Dette kan være kulturelt betinget, men også personlig i form av minner og nostalgi fra barndommen, forklarer forskeren.
– Julen skal være en tid for hygge der alle skal være lykkelige og glade, og alle skal ha rike sosiale opplevelser og fellesskap. Det kan gi økt risiko for ensomhet, advarer Hansen.
Ensom ellers også
– De som har det verst i julen, kan være de samme som sliter med ensomhet ellers i året, fremhever Hansen.
Ensomhet kan over tid gi psykiske helseplager, og kanskje særlig når utenforskap blir ekstra påtrengende som i julen. De står kanskje i andre sosiale roller ellers i året, med jobb og andre ting.
– En ser gjerne gjennom vinduene til naboen som har familieselskap. Slike ting kan bli voldsomt og gjør det vanskelig å finne ro og glede på egen hånd, sier Hansen.
Time-out for yngre
Også alder kan spille en rolle for hvilke forventninger en har til julefeiring.
Blant yngre kan julen være en etterlengtet time-out fra høyt krysspress, krav og sosiale forventninger. Mindre frykt for å bli utelatt kan gi redusert ensomhet, nevner Hansen.
– Julen kan være en kjærkommen pause fra alt de har å forholde seg til. Yngre og studenter kan gjerne få et pusterom fra ensomhetsfølelser de kanskje har ellers i året.
Det har vært en økning i ensomhet og psykiske plager blant yngre, spesielt gjennom pandemien. En del fikk det vanskelig med ensomhet gjennom pandemien sammenlignet med andre aldersgrupper.
– Den store forskjellen var at man i pandemien var ganske isolert, mens i julen vil man gjerne være sammen med familie og venner, forteller Hansen.
Dårlig økonomi kan påvirke
Økonomiske problemer er, ifølge forskeren, knyttet til økt risiko for stigma, utenforskap og ensomhet.
– At en ikke har råd til å være med på aktiviteter kan ha direkte negative effekter på selvfølelse og ensomhet, men også indirekte ved at folk trekker seg unna, nevner forskeren.
Videre påvirker det gjerne i hvilken grad man oppsøker andre og er trygg i sosiale sammenhenger.
– Dårlig økonomi kan også føre til skam og at man tar på seg masken igjen, og later som en er noe man ikke er, som igjen gir grobunn for ensomhet, poengterer Hansen.
Tenk gjennom hvem som trenger støtte
Alle har ifølge forskeren et ansvar for å tenke gjennom hvem som kan trenge støtte i julen.
– Tenk gjerne gjennom hvem som kan tenkes å bli sittende alene, som kanskje nylig har opplevd negative endringer i helse eller sosialt nettverk. Ofte er andres ensomhet godt skjult og ikke så enkel å skjønne, men prøv å inkludere på deres premisser, råder forskeren.
Noen kan ha behov for alenetid
Samtidig kan det ligge behov for alenetid bak et nei til jul med storfamilien eller venner som spør.
– Om du inviterer, så vis respekt for ønsker og ta hensyn til at ikke alle ønsker å være sosiale i julen. Ikke press de som kanskje gleder seg til å være alene i julen, til å være med storfamilien. Onkelen som har lyst til å være alene i julen, må få lov til det. Men sånt vet en ikke før en har spurt heller, sier Hansen.
Nettopp det å ha alenetid er for mange et dypt menneskelig behov.
– Å dra på hytta eller til utlandet kan for noen være riktig strategi for å slippe unna julen, nevner forskeren.
For sjenert til å takke ja?
Hansen har også råd til dem som sliter med å takke ja til juleinvitasjoner.
– Sjenerthet, sosial angst, dårlig selvbilde og dårlig selvtillit kan for noen være barrierer, både for å selv ta kontakt, og for å takke ja til tilbud. Mitt råd er å hoppe i det, og ta sjansen.
Hjelp deg selv ved å hjelpe andre
Til ensomme som synes det er vanskelig å unngå ensomhet, har Hansen noen råd som kan hjelpe.
– En god strategi for å hjelpe seg selv i julen er å knytte seg til frivillig arbeid på noe vis. Det er en god strategi generelt å hjelpe seg selv gjennom å hjelpe andre, sier Hansen.
– En god del ensomme vil gjerne heller hjelpe andre, med å gi mat til fattige, enn å være den som mottar hjelp. Det finnes flere gode nettsteder for dem som ønsker å bidra frivillig, som frivillig.no og friskus.com, tipser Hansen om.
Bruk naturen og vær fysisk aktiv
Videre råder Hansen til å gjøre hyggelige ting og forberede seg på julen som kommer.
– Bruk naturen, vær utendørs og vær fysisk aktiv. Prøv i tillegg å møte andre som er i samme situasjon via Facebook-grupper. Søk opp grupper som holder på med interesser eller aktivitet som du er interessert i, som en indirekte tilnærming.
– Det er til syvende og sist den ensomme som må ta hovedansvar for å komme ut av ensomheten, selv om det kan være vanskelig, avslutter Hansen.
