– Som lavterskeltilbud har Familievernet et stort forebyggende potensial som tidlig kan gripe tak i familierelaterte utfordringer før de utvikler seg til større problemer. Våre intervjuer med brukere av tjenesten synes å underbygge et slik potensiale, forteller Monika Marie Bergflødt.
Hun har sammen med forskerkollegene Dagmara Bossy og Tonje Gundersen skrevet rapporten: Møter med familievernet. Brukernes erfaringer og opplevelser av familieverntjenesten (oda.oslomet.no).
Som lavterskeltilbud har Familievernet et stort forebyggende potensial som tidlig kan gripe tak i familierelaterte utfordringer før de utvikler seg til større problemer.– Monika Marie Bergflødt
Slik beskriver et par sin opplevelse av møtet med Familievernet i rapporten:
«… det har vært et sted med stor takhøyde, og der det på en måte ikke er noe fasitsvar eller rett og galt […] det er rom for alt av følelser og tanker. Man føler seg ikke dømt, man får hjelp til å finne ut av de svarene som man kanskje sitter med selv […] Familievernet har vært en stor kontrast for oss i forhold til det somatiske, offentlige helsevesenet». (Par)
De fleste er fornøyde
– Formålet med dette arbeidet er å bidra til utviklingen av kunnskapsgrunnlaget på feltet, ved å ta for oss brukererfaringer i saker som omhandler vold og i saker med involvering av barn og unge, sier Dagmara Bossy.
Rapporten er en del av et større forskningsprogram om familieverntjenesten ved NOVA.
Familieverntjenesten har de siste årene vært inne i en fase med styrking og utbygging av tjenesten, der vold i nære relasjoner og samtaler med barn har blitt sentrale satsingsområder.
Samtidig foreligger det lite forskning om familieverntjenesten generelt, og svært få norske studier som tar utgangspunkt i brukerperspektivet.
– De aller fleste av våre informanter forteller at de er svært fornøyde med familieverntjenesten, noe mange knytter an til opplevelser av å bli møtt «der man er», forteller Bergflødt.
« … jeg hadde trodd at det kom til å være litt mer sånn der, hva skal jeg si, partisk mot meg. Men det viste seg at det faktisk var veldig rimelig mennesker som skjønte logikk». (Mannlig informant)
Vanligere å jobbe med vold i nære relasjoner
– Mange av brukerne vi har snakket med, har vært i kontakt med familievernet i flere omganger, noen med flere års mellomrom. Med bakgrunn i ulike opplevelser ulike steder i tid virker det som om det er en endring i hvordan brukere opplever å bli møtt i saker med vold og i saker der barn og unge er involvert, fortsetter Bossy.
– I tråd med utbyggingen og styrkingen av familieverntjenesten, kan det se ut til at det har blitt mer vanlig å tematisere og jobbe med vold i nære relasjoner.
– Flere av våre informanter har erfaring med et langt forløp i familievernet, og vi finner at de med mer nylige erfaringer opplever at volden raskere tematiseres. Samtidig er det slik at det også i dag er ulike erfaringer med hvordan og i hvilken grad terapeuter klarer å fange opp og tematisere vold, understreker Bossy.
Økt satsing på barn og unge
Ifølge forskerne har den økte satsingen på barn og unge som brukergruppe også bidratt til forventninger om at familievernet møter og hører barn.
Det har blitt mer vanlig å invitere barn og unge direkte på familievernkontoret, noe de fleste foreldrene de snakket med, stilte seg positive til. En av foreldrene forklarte det slik:
«På familievernkontoret har vi vært i to omganger. Vi er der nå, også var vi der også for noen år siden […] Jeg tror faktisk ikke at sønnen vår var med i det hele tatt. Det var bare meg og min eksmann som var der. I ettertid så burde han jo ha vært det
[…] Jeg tenker det alltid er fint når barna blir hørt, og at det er noen som i utgangspunktet er mer nøytrale som kommer inn og gir dem støtte. Og hjelper oss voksne med å se deres perspektiv da. Videreformidler det […] Hadde vi gjort det annerledes for noen år siden, så kunne vi kanskje ha spart barna våre for litt kjedelige og vonde ting». (Kvinnelig informant)
Involverer flere i familien
– Et kjennetegn ved fremgangsmåten familievernet bruker, er at de ofte inkluderer flere familiemedlemmer i terapitimen. Vi har flere eksempler på at brukere av tjenesten opplever en slik tilnærming som hensiktsmessig, forteller Bossy.
Samtidig er det noen brukere som kan ha behov for individuelle samtaler på familievernkontoret. Disse samtalene synes å være særlig viktig i forbindelse med saker som omfatter vold og overgrep.
« … hun jeg møtte da som hadde den første samtalen med meg, hun fanget opp at det lå ting bak, og det er jeg så glad for. Fordi jeg pakket nok inn veldig hvordan ting var, mens hun klarte å stille de riktige spørsmålene og få meg til å føle meg trygg og få meg til å se alvoret i det.
Så jeg gikk til samtale med henne jevnlig i tiden fremover, og da åpnet jeg meg mer og mer og mer. Og da sa hun det til slutt […] hvis jeg ikke gjør noe med den situasjonen som er her så kan det faktisk være at jeg også, at det er omsorgssvikt fra min side også […] Og det var det som skulle til». (Kvinnelig informant)
Det kan ta tid å avdekke vold i en parrelasjon. Det å snakke om vold må ofte modnes i både voldsutsattes og voldsutøveres personlige forståelse.– Dagmara Bossy
Kan ta tid å avdekke vold
– Det kan ta tid å avdekke vold i en parrelasjon. Det å snakke om vold må ofte modnes i både voldsutsattes og voldsutøveres personlige forståelse, sier Bossy.
– En styrking av voldsarbeidet underbygger derfor behovet for familievernet som en lavterskeltjeneste, og at terapeutene får muligheten til å jobbe med parene over tid.
« … og det er klart, at i en sånn startfase som jeg var i da – så var det veldig viktig å få tømt ut eder og galle rett og slett. For så å etter hvert begynne å jobbe mer konstruktivt med hva man skal snu ... « (Kvinnelig informant)
Ivareta relasjoner
– Brukere som er foreldre, er svært bevisste på deres barns mulige sårbarhet i en foreldrekonflikt. Samtidig gir de uttrykk for at denne sårbarheten kan ivaretas i individuelle samtaler mellom terapeut og barn.
Forskernes funn viser at individuelle samtaler på familievernkontoret ikke trenger å gå på bekostning av de sosiale relasjonene i familien.
– Terapeutene på familievernkontoret er godt rustet for å gi både individuell støtte og støtte til familien som helhet, sier Bergflødt.
Må bli bedre kjent
Forskerne finner at terapeutene på familievernkontoret er godt rustet for å gi både individuell støtte og støtte til familien som helhet. Men dette forutsetter at befolkningen kjenner til de tilbudene som eksisterer.
Informantene etterlyser en større synliggjøring av familievernet som en lavterskeltjeneste for familieterapi og ikke bare en «skilsmissetjeneste». Det var også få som hadde kjennskap til hvilke tilbud familieverntjenesten kan gi til barn og unge.
Veien videre
I en videre satsing på familieverntjenestens arbeid med vold og barn og unge er det viktig å ta hensyn til forholdet mellom krav til tjenesten og de ressursene tjenesten har tilgjengelig.
Et overordnet spørsmål som reises i studien, er om endrede krav til kompetanseheving, mer avdekking av vold og opptelling av saker hvor barn og unge deltar, vil gå på bekostning av familievernet som et frivillig lavterskeltilbud.
Om prosjektet og rapporten
Arbeidet med rapporten er gjennomført i rammen av et større forskningsprogram på NOVA, OsloMet om familievernet som et likeverdig tjenestetilbud. Forskningen er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
I rapporten er det gjennomført 40 kvalitative intervjuer med 12 menn og 29 kvinner (41 brukere til sammen) som har vært i kontakt med familieverntjenesten.
NOVA-forsker Tonje Gundersen har ledet prosjektet.
Referanse
Bergflødt, M.M., Bossy, D. & Gundersen, T. (2022). Møter med familievernet. Brukernes erfaringer og opplevelser av familieverntjenesten. NOVA Rapport 7. 22 (oda.oslomet.no)
