Slik gikk det da familievernkontorene stengte dørene under koronavåren

Da store deler av samfunnet ble nedstengt grunnet covid-19-pandemien den 12. mars, var landets familievernkontorer blant institusjonene som måtte stenge dørene. Grunnet sentrale beslutninger fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tok det to uker før telefonlinjene ble åpnet for kontakt med brukere og fem uker før videokonsultasjon ble tillatt. Da familievernkontorene åpnet dørene 16. april hadde de vært stengt i fem uker.

I en ny studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har forskere sett på hvordan familievernkontorene håndterte denne situasjonen. De har også sett på hvordan begrensningen i familieverntjenestenes tilbud påvirket familiene som hadde problemer. 

– De ansatte i familievernet var mest overrasket over de store kontrastene mellom hvordan koronasituasjonen påvirket familiene. Noen familier fikk det bedre under nedstengingen med mindre stress og mer tid sammen, mens andre familier fikk det betydelig verre, sier NOVA-forsker Ingvil Thallaug Øverli. 

Mange familier fikk det bedre 

Øverli gjennomførte intervjuer med kontorledere ved 20 av landets 40 familievernkontorer. Slik fikk hun et innblikk i hvordan nedstengingen opplevdes ved det enkelte kontor. Samtlige av lederne som ble intervjuet fortalte at situasjonen påvirket brukerne på to ulike måter: 

– Familiene som fikk hjelp av familievernet til å håndtere moderate problemer, led ikke noen stor nød da kontorene stengte ned. Familievernet fikk tilbakemelding om at mange hadde hatt det bedre med mindre stress og mer tid sammen. Dette viser at hverdagsstress og tidsklemme kan ha stor betydning for konfliktnivået i familier, sier Øverli. 

Det overrasket de ansatte og lederne ved familievernkontorene hvor stor del av familiene som faktisk hadde fått det bedre. Dette gjaldt også for familier som de hadde vært bekymret for. I et av intervjuene fortalte en av lederne at en bruker hadde sagt: 

Vi har klart å samle oss litt, vi har plutselig fått veldig god tid, vi får pratet, det er ikke noe stress, det er ingen som skal kjøres på trening, vi spiser middag sammen, det har vi aldri gjort før – Bruker

Samtidig fortalte de også om familier som i utgangspunktet hadde store problemer og som fikk det verre da alt stengte. Disse familiene opplevde det som en stor belastning at de måtte bryte kontakt med tjenestetilbudet som normalt hjalp dem med å håndtere en svært vanskelig situasjon i hjemmet.

Bør familievernet defineres som samfunnskritisk tjeneste?

Under nedstengningen i våres kom det en rekke reaksjoner fra fagmiljøer og fra media om at tjenester som skal ivareta utsatte barn og unge, som familievernet, barnevernet og barnehus, ble stengt og ikke definert som samfunnskritiske tjenester som kunne holdes åpne. 

– Brukerne opplevde situasjonen svært ulikt. For familier med store og fastlåste problemer var det veldig problematisk at familievernet stengte dørene helt i to uker og holdt stengt for fysiske møter over lengre tid. Vi erfarer at familievernet er en kritisk tjeneste for en stor del av sine brukere, sier Øverli. 

Øverli forteller at erfaringene og kunnskapen om betydningen av disse tjenestene ligger til grunn for strategien som myndighetene fører i dag. Nå holdes tjenester som ivaretar barn og unge åpne mens barer og restauranter må stenge. 

– Mange familier klarte å holde problemene i sjakk før pandemien ved at de hadde tid fra hverandre. Jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter bidro til at familiene klarte å regulere konfliktnivået. Under nedstengingen mistet familiene muligheten til å få pause fra hverandre og måtte være mye sammen. Flere av lederne beskriver denne situasjonen i hjemmene som en trykkoker der problemene kunne eskalere, forteller Øverli. 

I saker med vold og sterk kontroll, bidro smittefrykt, nedstengning av tilbud og pålegg om å ikke være nær andre mennesker enn husstandsmedlemmene, til en forverring av situasjonen. Lederne fortalte at mange av parene som opplevde en slik forverring ønsket terapi så fort som mulig.

– Disse familiene sa at: «Vi er nødt til å komme fort. Nå er det kjempe vanskelig og vi sliter sånn.» I disse tilfellene opplevde ikke familiene at det var nok med en telefon eller videokonsultasjon, sier Øverli. 

Ønsket å hjelpe familiene tidligere 

Etter nedstengingen av samfunnet i mars tok det to uker før familievernet kunne tilby konsultasjoner over telefon, og fem uker før de kunne tilby det samme på video. At det tok tid, hadde sammenheng med behovet for å gjøre grundige utredninger. I nedstengingsperioden kom det tydelige signaler fra Bufdir om at det var nødvendig å ta beslutninger sentralt, som skulle gjelde alle familievernkontorene.

Studien viser at flere ledere mente at de hadde hatt mulighet til å tilby forsvarlige tjenester langt tidligere enn det ble gitt tillatelse til. Den viser også at mange terapeuter ønsket å tilby konsultasjoner over telefon og video tidligere til de familiene som de var svært bekymret for.

– Det viste seg at både de ansatte og familiene foretrekker å ha fysiske møter. Da familievernet fikk mulighet til å starte opp med konsultasjoner på telefon og video, merket de at mange brukere valgte å vente til de fikk møtes fysisk, sier Øverli.  

– Etter nedstengningen har familievernet fått mer erfaring, kunnskap og et system for digital beredskap som er nødvendig i krisesituasjoner. Vårt inntrykk er at familieverntjenesten er rustet til å holde åpent under strenge smitteverntiltak i dag, og at de har mulighet til å prioritere de mest sårbare brukerne med størst behov for krisehjelp. 

Referanse

Øverli, I.T. & Gundersen, T. (2020). Familievernet under covid-19. Erfaringer og læring under nedstengning og i en ny hverdag. NOVA Notat 3/20 (fagarkivet.oslomet.no)

Kontakt: