OECD-rapporten viser at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og i Sverige enn land som Tyskland og Austerrike. Kvinnene blir òg raskare integrerte.
– Ei viktig forklaring er dei omfattande introduksjonsprogramma for flyktningar som både Noreg og Sverige har, seier forskar Kristian Tronstad.
Tronstad er forskar ved NIBR på OsloMet, og står bak OECD-rapporten saman med økonomen Thomas Liebig.
Møter ei rekkje problem
Mellom 40-45 prosent av flyktningane i Europa er kvinner, og kvinner utgjer dermed ein stor og aukande del av flyktningane i Europa.
Dei møter ei rekkje utfordringar og barrierar for å få seg jobb når dei kjem til Europa.
Flyktningkvinnene har mykje høgare deltaking i den norske arbeidsmarknaden enn landet dei flykta frå– Kristian Tronstad
Analysen viser mellom anna at
- langt fleire flyktningkvinner enn menn har ingen eller låg formell utdanning. I Noreg og Norden er det få jobbar med låge krav til formell kompetanse og utdanning.
- flyktningar meistrar ikkje språket ved framkomst, og flyktningkvinner har langsamare progresjon i språkopplæringa.
- dei har dårlege helse enn menn
- dei har mindre nettverk enn menn.
- mange føder barn kort tid etter framkomst.
Opplæring verkar
Nordiske land investerer mykje i kvalifisering gjennom såkalla introduksjonsprogram.
Programma er obligatoriske og det blir stilt like krav til menn og kvinner for å delta. Her får flyktningane både språkopplæring og hjelp for å komma i jobb.
– Sjølv om flyktningkvinner møter ei rekkje barrierar for å få komma i jobb, så viser denne rapporten at språkopplæring og kompetanseheving hjelper fleire flyktningar til å kvalifisera seg for ein jobb i den norske arbeidsmarknaden, seier forskar Kristian Tronstad.
– Rapporten tyder på at denne typen satsingar verkar.
Har lite formell kompetanse
– Sjølv om flyktningkvinnene har låg formell kompetanse og kjem til ein norsk arbeidsmarknad med høge krav til formell kompetanse og utdanning, så kjem mange av dei likevel i arbeid, seier Tronstad.
Rapporten tyder òg på at flyktningane på mange måtar tilpassar seg norsk arbeidsliv.
Mange flyktningkvinner kjem frå nokre av dei minst likestilte landa i verda og flyktar til Europa og Norden som er blant dei mest likestilte landa.
Kvinner utgjer ein stor og aukande del av flyktningane i Europa– Kristian Tronstad
– Rapporten viser at flyktningkvinnene har mykje høgare deltaking i den norske arbeidsmarknaden enn landet dei flykta frå.
– Analysane i rapporten tyder på at det er mykje mindre skilnader mellom menn og kvinner i mottakarlandet enn i landa dei flyktar frå, seier Tronstad.
Mange står utanfor
Sjølv om flyktningane etter lang tid i Noreg nærmar seg majoritetsbefolkninga når det gjeld deltaking i arbeidsmarknaden, så understrekar Tronstad at mange framleis blir ståande utanfor arbeidslivet.
Språkopplæringa fører heller ikkje nødvendigvis til at kvinnene kjem i jobb, men er likevel viktig fordi det gir dei betre føresetnader for å fungera som foreldre for barna.
Heile rapporten kan lastast ned på OECDs nettsider: Triple Disadvantage? A first overview of the integration of refugee women (oecd-ilibrary.org)
Denne artikkelen vart opphavleg publisert på hioa.no/vitenogpraksis 11. september 2018.
