De siste årene har skolestarten vært preget av korona, restriksjoner og sosiale begrensninger. Den første skolestarten uten pandemi blir det ekstra viktig for lærere og skoleledelse å jobbe med fellesskap og klassemiljø fra dag én, ifølge forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.
De mener mange elever har et ekstra sterkt behov for gode og inkluderende klassemiljøer i år.
– Under pandemien opplevde mange elever store endringer og et uforutsigbart læringsmiljø. Særlig på ungdomstrinnet og i videregående skole har koronaen ført til hindringer i relasjons- og miljøbyggingen, sier Restad.
– Når vi nå forhåpentligvis skal i gang med et skoleår uten koronarestriksjoner er det svært viktig at både skoleledere og lærere er oppmerksomme på at det er noen elever som har vært særlig utsatt under pandemien, og at det er behov for å reetablere trygge og gode skole- og klassemiljøer for alle elevgrupper, fortsetter han.
Avgjørende for trivsel og mestring
Det er flere grunner til at klassemiljøet har stor betydning, påpeker Lyng.
Blant annet er det avgjørende for både trivsel og faglig og sosial mestring at det etableres et godt og inkluderende fellesskap i klassen, der elevene opplever reell tilhørighet og trygghet.
– Klassen er primærgruppen til de fleste elever gjennom skoleløpet, og den viktigste rammen for både sosial og faglig læring og utvikling, utdyper hun.
Forebygging av mobbing
Å skape gode relasjoner og miljø i klassen er også viktig for å forebygge mobbing. Sosial utrygghet, svakt samhold og tilhørighet, hierarkier og klikkdannelser kan trigge mobbing (onlinelibrary.wiley.com).
– Vi mennesker er både avhengige av og «programmert» til å søke fellesskap med andre. Likevel kommer ikke klassefellesskapet av seg selv. Det må lærerne aktivt bidra til å mobilisere og skape, sier Lyng.
Forsker Frode Restad ved Arbeidsforskningsinstituttet. Foto: Sonja Balci
Betyr mye for læringen
Et godt klassemiljø har også stor betydning for læringen i seg selv.
Siden læreren sjelden har tid til å bare jobbe alene med enkeltelever, vil de fleste undervisningstimene foregå i fellesskap eller i større grupper. Og for å få mest mulig ut av dette, må det etableres tydelige normer og en felles praksis for hvordan man skal lære og være sammen i en klasse, poengterer Restad.
– Når det jobbes godt sammen med elevene for å etablere et inkluderende klassemiljø vil dette gi elevene en trygghet og en ro som gjør at de lettere kan lære faglig, sier han og legger til at det er avgjørende at læreren tar ansvar for fellesskapet.
– Læreren må utøve sin praksis, både som faglærer og kontaktlærer, på en måte som gjør at alle elever opplever at de hører til og er en verdifull aktør i dette fellesskapet.
Når det jobbes godt sammen med elevene for å etablere inkluderende klassemiljø vil dette gi elevene en trygghet og en ro som gjør at de lettere kan lære faglig.– Forsker Frode Restad
De viktigste strategiene
I forskning om hvordan man kan jobbe med klassen for å forebygge mobbing, er det særlig to hovedstrategier som går igjen.
– Den ene strategien handler om at lærerne praktiserer tydelig og varm klasseledelse, den andre at lærerne klarer å få til gode relasjoner til hver enkelt elev, sier Lyng.
En studie (oda.oslomet.no) hun og forsker Ingunn Marie Eriksen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA har gjort, viser at disse to strategiene ble fremhevet av skoler som har lykkes i å bedre elevmiljøet og redusere mobbing.
Forsker Selma Therese Lyng ved AFI på OsloMet. Foto: Privat
I samme studie fant de to forskerne likevel at negative gruppedynamikker bidro til å trigge mobbing som ofte gikk under lærernes radar, forklarer hun.
Skape et godt miljø
For å forebygge og snu denne typen dynamikker er det viktig å skape et godt miljø og gode relasjoner elevene imellom.
Mange skoler har tiltak som er ment å bygge godt elevmiljø og relasjoner. Blant annet fadderordning, vennegrupper, læringspartner, gruppearbeid, prosjekter, klasseturer og andre aktiviteter i og utenom timene.
– Men det er viktig at de voksne har en tydelig regi på slike tiltak, og tilrettelegger og tilpasser ut fra god kjennskap til klassen, for at de faktisk skal virke inkluderende for alle, sier forskeren.
Hvis ikke, er det en risiko for at slike tiltak og aktiviteter faktisk bidrar til forsterking av utenforskap, konflikter og negative gruppedynamikker.
– Derfor er det viktig at skoler, lærere og forskere bidrar til å utvide repertoaret av strategier for å bygge gode fellesskap og elevrelasjoner på tvers av klikker og uformelle statusposisjoner i klassen.
Det handler om at lærerne praktiserer tydelig og varm klasseledelse, og at de klarer å få til gode relasjoner til hver enkelt elev.– Forsker Selma Therese Lyng
Disse grepene bør skoleledelse og lærere ta
I tillegg kan skoleledere og lærere ta konkrete grep for å jobbe frem et godt og trygt klassemiljø gjennom selve undervisningen, mener Restad.
I boken «Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv» (kf.no), viser han og medredaktør Jorun Sandsmark til en rekke eksempler.
– Det er spesielt viktig å sette av tid til å arbeide med relasjoner og fellesskapsbygging i starten, men også gjennom hele skoleåret. Gode relasjoner tar tid å utvikle, så stabilitet og nok ressurser er viktig for å forsterke arbeidet med gode relasjoner og klassemiljø i året som kommer, forklarer Restad.
Gi elevene en tydelig rolle
Han mener også det er viktig å være tydelig på hvilke verdier og prinsipper som skal prege opplæringen. Det betyr ikke nødvendigvis at lærerne skal senke forventninger til elevers faglige læring, men at de også må ha tydelige forventninger til elevenes sosiale læring og klassemiljø.
– Gi elevene en tydelig rolle slik at de kan være med på å bygge et læringsfellesskap gjennom faglig undervisning. Dette kan for eksempel handle om å inkludere elevenes liv og erfaringer som ressurser i undervisningen og gi elevene muligheter til å speile seg i faget og bli kjent med hverandre på nye måter.
Lærerne bør altså planlegge undervisningen for både faglig og sosial læring, mener han.
– Dette handler for eksempel om å risikovurdere egen undervisning slik at alle elever kan oppleve mestring og at det ikke får negative konsekvenser dersom de gjør feil, sier forskeren.
