Hvordan er det å vokse opp i Norge? Ung i Norge har fulgt over 2600 nordmenn fra de var i tenårene til de nå er i 40-årene, over hele 28 år. De har blitt stilt spørsmål om blant annet familieliv, utdanning, seksualitet, psykisk helse, sosial integrasjon og rus.
Prosjektet tilhører Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og i høst starter den femte runden med omfattende spørreundersøkelser. Gjennom Ung i Norge har forskerne fått et innblikk i hva som preger deltagernes liv i ulike livsfaser.
– I årets undersøkelse ønsker vi blant annet å se på utenforskap. Når en kommer inn i 40-årene blir det tydeligere hvem som har problemer med å finne fotfeste i samliv, familie og jobb. Gjennom Ung i Norge kan vi studere hvorfor noen havner utenfor, hvordan de har det, og hva de tenker om sin situasjon, sier prosjektleder og professor i psykologi Tilmann von Soest.
Hvordan føles det å stå utenfor samfunnet?
Sosiologiprofessor Willy Pedersen var med på å starte studien tidlig på 1990-tallet, han mener at det egentlig bare finnes to tilsvarende forskningsprosjekter på verdensbasis. Begge de to andre foregår på New Zealand, og det ene ledes av blant annet professor Terrie Moffitt, som også er med på å analysere data fra Ung i Norge.
– 40-årene er en spennende livsfase, men basert på studien fra New Zealand vet vi at mange også opplever denne livsfasen som utfordrende. De fleste har funnet sin plass i livet, men ofte kommer det også en følelse av endelighet, at mulighetene snevres inn, og en del opplever en tristhet over at livet ble annerledes enn de så for seg, sier Pedersen.
Psykologiprofessor von Soest er selv i 40-årene, og han synes at det er interessant å følge personer i sin egen aldersgruppe. Data fra Ung i Norge kan også brukes for å belyse hvordan deltagernes holdninger og verdier endrer seg i løpet av livet, sier han.
– Før denne siste runden med datainnsamling har jeg vært opptatt av de spenningene en ser i mange land, hvor politisk uro koples til skepsis til elitene. Særlig ser det ut til å gjelde en del menn med lav utdanning. En nokså stor gruppe menn får heller aldri barn. Vi tenker oss altså at det kan være en slags kjønnet utenforskap. Hvilke veier finner vi inn i dette? Hvilke holdninger ligger under? Dette er politisk brennbare spørsmål i dag, sier von Soest.
Vil følge deltagerne resten av livet
Forskerne håper at prosjektet kan følge deltagerne resten av livet, og at nye generasjoner av forskere kan bruke data fra prosjektet. De forteller at hvilke temaer de anser som viktige endrer seg etter deltagernes livsfaser. I tillegg til de omfattende spørreundersøkelsene, følger de deltagerne gjennom såkalte registerdata.
I år er det 15 år siden forskerne sist var i kontakt med deltagerne. Da var de i midten av 20-årene. Forskerne er forberedt på at mye kan ha skjedd i livene deres på disse årene.
– Forrige gang var mange studenter, og noen hadde akkurat begynt å jobbe. De var i en fase der de prøvde å finne sin egen identitet og plass i samfunnet. I dag har de fått familie og barn, de er etablert i arbeidslivet. Men en del har opplevd samlivsbrudd, og det er også mange som strever med å få en jobb de trives med og som ikke har lykkes i å nå egne mål, sier von Soest.
Viktig bidragsyter til ungdomsforskning
Gjennom Ung i Norge kartlegges en rekke temaer, og studien var blant annet tidlig ute med å spørre ungdom om deres psykiske helse. Resultatet fra 1992 har blitt sammenlignet med resultatene fra de nyere Ungdata-undersøkelsene som NOVA-forskere gjennomfører årlig.
– Når resultatene fra Ungdata og Ung i Norge sammenlignes kan vi se at selvrapporterte symptomer på psykiske lidelser har økt blant jenter frem til i dag, sier von Soest.
Datamaterialet gjør det også mulig for forskerne å se hva som danner grunnlaget for god livskvalitet og hva som er årsaken til at andre ikke har det godt. Kunnskapen har blitt brukt til å utvikle forebyggende tiltak mot psykiske lidelser og rusproblemer.
Ung i Norge og Ungdata har til felles at de begge er omfattende spørreundersøkelser med svært mange deltagere, dermed har NOVAs forskning vært viktig i det norske ungdomsforskningsmiljøet:
– Norge er nok det landet i verden med best data om livssituasjonen for ungdom. Jeg vet ikke om noen andre land som klarer å samle inn og analysere så gode data fra flertallet av våre ungdommer. Vi ligger også langt foran de øvrige norske landene. Studiene gjør at vi har mye kunnskap om ungdoms utvikling og hvordan de har det, sier Pedersen.
Samfunnsaktuell forskning
Funnene fra Ung i Norge har fått mye oppmerksomhet i media, blitt brukt i politikkutforming og til å utvikle forebyggende tiltak. Pedersen trekker frem diskusjonen om homofili som foregikk i kirken for noen år siden som et eksempel:
– Bispekollegiet inviterte meg til et møte fordi de hadde spørsmål om kristne ungdommers seksuelle erfaringer. Jeg kunne fortelle dem at kristne ungdommer, like mye som andre, kunne føle seg tiltrukket til noen av samme kjønn og at de også gjorde slike seksuelle erfaringer. Jeg tror disse funnene fra Ung i Norge var viktige innspill til diskusjonen om homofilt samliv i kirken. Kort tid etter åpnet kirken for å vie homofile par, forteller Pedersen.
Pedersen forteller at det har vært intens forskningsaktivitet tilknyttet Ung i Norge siden 1992. Resultatene fra prosjektet har blitt publisert i mer enn hundre vitenskapelige artikler, og hver undersøkelse har blitt en rik kilde til videre forskning. Nå ser forskerne frem til årets datainnsamling.
– Jeg var med å starte denne studien, og jeg er kanskje mest overrasket over hvor samvittighetsfullt og nøyaktig deltagerne har svart. Vi spør dem om alt mulig rart, alt fra hvordan de hadde det i oppveksten til hvor mye glede de har av seksuallivet. Jeg blir nesten litt beveget av å se hvor mye tid de bruker på å besvare spørsmålene våre. Det virker som om de opplever at undersøkelsen er verdifull, sier Pedersen.
