Individuell plan skulle hjelpe – men få bruker den

Ei ung jente med Downs får hjelp av en faren til å kle på seg

Individuell plan ble innført for å styrke samarbeidet mellom tjenester og gi brukere en tydelig oversikt over hjelpen de har krav på. Den skulle bedre tilbudet til mange ulike brukere, blant andre kreftsyke, barnevernsbarn, rusmisbrukere og funksjonshemmede barn.

Nå viser en ny studie at mange ikke bruker den. 

– Vi har studert familier med funksjonshemma barn, men funnene våre er også relevante for de andre gruppene som bruker individuelle planer, forteller NOVA-forsker Sigurd Eid.

Forskerne peker på tre hovedårsaker til at individuell plan ikke blir brukt i en nylig publisert artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning.

Digital løsning som skaper frustrasjon

Overgangen fra papirbaserte til digitale løsninger skulle gjøre individuell plan mer tilgjengelig. I stedet opplever mange koordinatorer og foreldre at systemene er tungvinte, vanskelige å bruke og lite intuitive.

"Du må trykke på mange knapper for å gjøre noe, og hvis du trykker feil, kan alt forsvinne", sier en koordinator.

Jacobsen bekrefter utfordringene:

– Digitaliseringen av individuell plan har ikke gjort den mer brukervennlig for familiene. Mange sliter med innlogging, navigering og tekniske feil, noe som fører til at de heller foretrekker e-post eller telefon for å kommunisere med hjelpeapparatet. 

Hva er individuell plan?

Retten til individuell plan ble innført i 2001 og er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven paragraf 2-5. Individuell plan er et tiltak som pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet. Hensikten er at brukeren og de pårørende skal slippe ansvaret for å koordinere tjenestene som tilbys fra helsetjenesten, slik at hjelpen oppfattes som sammenhengende, koordinert og helhetlig. 

Stor innsats, liten nytte

Individuell plan krever mye arbeid, men gir ifølge forskerne liten merverdi for familiene.

– Foreldre vil ha hjelp til å få tjenester på plass, ikke bruke tid på en plan som ikke gir dem noe mer, sier Jacobsen.

Han påpeker at mange familier har en krevende hverdag og mangler overskudd til å sette seg inn i planens funksjoner. For dem blir arbeidet med planen en ekstra byrde uten en tydelig gevinst.

Lite engasjement fra fagpersoner

Individuell plan er ment å styrke samarbeidet mellom ulike instanser, men studien viser at dette sjelden skjer i praksis. Mange koordinatorer i kommunene opplever at de er alene om ansvaret for planen, mens fagpersoner fra skole, helsevesen og andre tjenester sjelden deltar aktivt.

"Jeg er ofte den eneste som ser på planen mellom møtene," sier en koordinator.

Ifølge studien er det flere årsaker til dette. Noen fagpersoner har ikke tid, andre har ikke tilgang til systemet, mens enkelte ikke ser det som sin oppgave å oppdatere planen. Når de ulike tjenestene ikke bidrar, mister individuell plan mye av sin funksjon.

portrett av forsker Sigurd Eid Jacobsen ved NOVA

Hva er en koordinator?

Koordinatorer i kommunene skal sørge for at brukeren involveres tett i arbeidet med den individuelle planen. Koordinator er ofte en av dem man mottar tjenester fra, som for eksempel en helsesykepleier eller fysioterapeut. Dette er en ordning alle norske kommuner er pålagt å tilby.

Trengs bedre løsninger

Forskerne bak studien mener at hovedproblemet ikke er mangel på en plan, men dårlig koordinering av tjenester. Mange koordinatorer velger derfor heller å bruke tid på direkte oppfølging enn på å jobbe med individuell plan.

"Vi skriver heller referater fra møtene, så vi vet hva som er avtalt," sier en koordinator.

For at individuell plan skal fungere etter hensikten, mener Jacobsen at systemet må bli mer brukervennlig, og at flere fagpersoner må delta aktivt.

– Vår studie viser at ordningen ikke svarer til forventningene, avslutter han.

Referanse

Jacobsen, S.E., Østerud, K.L., Vedeler, J.S. & Früh, E.A. (2025). Individuell plan som digitalt samhandlingsverktøy: fortolkning, bruk og avvisning. Tidsskrift for velferdsforskning (scup.com)

Om studien

Studien som denne artikkelen bygger på, er en del av forskningsprosjektet «Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (UPTAKE)», som undersøker hvordan familier med funksjonshemmede barn får tilgang til og bruker velferdstjenester. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. Her kan du lese mer om UPTAKE.

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

En mor mater datteren sin på kjøkkenet.
Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe

– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.

Ei ung, sjenert jente held hendene til begge foreldra
Koordinatorar for familiar med funksjonshemma barn: Strevar med for lite tid og utydelege oppgåver

Dette gjer det vanskeleg å støtta familiane godt.

Alvorlig gutt i rosa trøye sitter ved pulten og skriver, med pc i bakgrunnen.
Dette gjør at mange barn med funksjonsnedsettelser faller utenfor sosialt

Spesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser ny NOVA-rapport.

En samtale mellom mor, far og et tenåringsbarn i samtale med en ansatt fra familievernet.
Skal også barn og unge få hjelp på familievernkontoret?

Det er både fordeler og ulemper ved det, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne på spesielt én ting som må på plass først.

Publisert: 18.03.2025
Sist oppdatert: 18.03.2025
Tekst: Halvard Dyb
Foto: Colourbox.com og StudioVest/OsloMet