Individuell plan ble innført for å styrke samarbeidet mellom tjenester og gi brukere en tydelig oversikt over hjelpen de har krav på. Den skulle bedre tilbudet til mange ulike brukere, blant andre kreftsyke, barnevernsbarn, rusmisbrukere og funksjonshemmede barn.
Nå viser en ny studie at mange ikke bruker den.
– Vi har studert familier med funksjonshemma barn, men funnene våre er også relevante for de andre gruppene som bruker individuelle planer, forteller NOVA-forsker Sigurd Eid.
Forskerne peker på tre hovedårsaker til at individuell plan ikke blir brukt i en nylig publisert artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning.
Digital løsning som skaper frustrasjon
Overgangen fra papirbaserte til digitale løsninger skulle gjøre individuell plan mer tilgjengelig. I stedet opplever mange koordinatorer og foreldre at systemene er tungvinte, vanskelige å bruke og lite intuitive.
"Du må trykke på mange knapper for å gjøre noe, og hvis du trykker feil, kan alt forsvinne", sier en koordinator.
Jacobsen bekrefter utfordringene:
– Digitaliseringen av individuell plan har ikke gjort den mer brukervennlig for familiene. Mange sliter med innlogging, navigering og tekniske feil, noe som fører til at de heller foretrekker e-post eller telefon for å kommunisere med hjelpeapparatet.
Stor innsats, liten nytte
Individuell plan krever mye arbeid, men gir ifølge forskerne liten merverdi for familiene.
– Foreldre vil ha hjelp til å få tjenester på plass, ikke bruke tid på en plan som ikke gir dem noe mer, sier Jacobsen.
Han påpeker at mange familier har en krevende hverdag og mangler overskudd til å sette seg inn i planens funksjoner. For dem blir arbeidet med planen en ekstra byrde uten en tydelig gevinst.
Lite engasjement fra fagpersoner
Individuell plan er ment å styrke samarbeidet mellom ulike instanser, men studien viser at dette sjelden skjer i praksis. Mange koordinatorer i kommunene opplever at de er alene om ansvaret for planen, mens fagpersoner fra skole, helsevesen og andre tjenester sjelden deltar aktivt.
"Jeg er ofte den eneste som ser på planen mellom møtene," sier en koordinator.
Ifølge studien er det flere årsaker til dette. Noen fagpersoner har ikke tid, andre har ikke tilgang til systemet, mens enkelte ikke ser det som sin oppgave å oppdatere planen. Når de ulike tjenestene ikke bidrar, mister individuell plan mye av sin funksjon.
Foreldre vil ha hjelp til å få tjenester på plass, ikke bruke tid på en plan som ikke gir dem noe mer.– NOVA-forskar Sigurd Eid Jacobsen
Trengs bedre løsninger
Forskerne bak studien mener at hovedproblemet ikke er mangel på en plan, men dårlig koordinering av tjenester. Mange koordinatorer velger derfor heller å bruke tid på direkte oppfølging enn på å jobbe med individuell plan.
"Vi skriver heller referater fra møtene, så vi vet hva som er avtalt," sier en koordinator.
For at individuell plan skal fungere etter hensikten, mener Jacobsen at systemet må bli mer brukervennlig, og at flere fagpersoner må delta aktivt.
– Vår studie viser at ordningen ikke svarer til forventningene, avslutter han.
Referanse
Jacobsen, S.E., Østerud, K.L., Vedeler, J.S. & Früh, E.A. (2025). Individuell plan som digitalt samhandlingsverktøy: fortolkning, bruk og avvisning. Tidsskrift for velferdsforskning (scup.com)
Om studien
Studien som denne artikkelen bygger på, er en del av forskningsprosjektet «Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (UPTAKE)», som undersøker hvordan familier med funksjonshemmede barn får tilgang til og bruker velferdstjenester. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. Her kan du lese mer om UPTAKE.
