Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrere

Hverdagen er full av episoder der tingene våre går i stykker. Kanskje glidelåsen i parkdressen sporer av i det du stresser med å få poden klar for barnehagen, eller oppvaskmaskinen ryker når du endelig er klar for å sette deg ned og slappe av for kvelden. Hva gjør du da?

Altfor få av oss får tingene reparert, viser en ny undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, og vi bruker minimalt med penger på reparasjoner. På oppdrag for Barne- og familiedepartementet har SIFO også undersøkt reparasjonstjenester for klær og hvitevarer og funnet flere utfordringer for økt lønnsomhet i disse bransjene.

Blant hvitevarer, som kjøleskap, frysere og vaskemaskiner, blir 34 prosent forsøkt reparert når de går i stykker. For klær er tallet høyere, men mesteparten av klærne våre har for dårlig kvalitet til at vi påkoster en reparasjon. SIFO-forskerne har spurt forbrukerne om hvorfor de har valgt å reparere varen, eller hvorfor de har valgt å la være.

Bedre produkter

58 prosent av oss oppgir at vi ville ha brukt klærne lenger dersom de var av bedre kvalitet. God kvalitet på hvitevarene er også en av grunnene til at forbrukerne i undersøkelsen tok seg bryet med å reparere hvis noe gikk i stykker og det ikke ble dekket av reklamasjon. For gamle og ødelagte produkter var dyr reparasjon den viktigste grunnen til å ikke få hvitevarene reparert.

– Bedre produkter er den viktigste endringen som både reparasjonsbransjen og forbrukerne er enige om vil øke levetiden på produkter og styrke bransjen, sier Vilde Haugrønning, en av SIFO-forskerne bak undersøkelsen.

– Det er ikke åpenbart hva som er god kvalitet på produkter som selges i dag, sier Harald Throne-Holst.

– Det er vanskelig for forbrukerne å vite hvor bra et produkt er og hvor lenge det er forventet å vare, sier han.

– Mange tenker nok at en billig vaskemaskin har dårligere reklamasjonsrettigheter enn en dyrere modell. Det er ikke riktig. Men en investering i en modell av bedre kvalitet, vil ofte betale seg da den som regel varer lenger, også fordi det vil ‘lønne seg’ å reparere den etter utgått reklamasjonstid.

Billigere å kjøpe nytt

Er vi villige til å betale mer for produkter som varer lenger? Tall på klær fra 2012 viste at 71 prosent ville ha betalt litt mer hvis vi visste at plagget var av god kvalitet. Prisen på vaskemaskinen eller komfyren er også den viktigste grunnen til at vi leverer dem til reparasjon.

Produkter som var billige å kjøpe leverer vi altså sjeldnere til reparasjon enn de produktene vi har betalt mer for. Det er nok en viss sannhet i at det ikke lønner seg å reparere billige produkter.

– Dyrere produkter vil gjøre reparasjon lønnsomt fordi prisen på reparasjon ofte sammenlignes med hva det koster å kjøpe nytt, sier Throne-Holst.

Klærne reparerer vi selv

Reparasjon av klær kan omfatte alt fra å sy i en knapp eller feste en søm til å skifte glidelås eller tilpasse et plagg. Det kan derfor være litt vanskelig å tolke hva de 41 prosentene som oppga at de har reparert klær de siste to årene mener. Av disse er det 72 prosent som reparer selv eller får noen de kjenner til å reparere for dem.

– Det er mange som synes at reparasjonstjenester er dyrt, det sa også våre skredderinformanter, forteller Vilde Haugrønning.

– De aller fleste reparasjoner på klær gjøres privat, og for at dette skal øke, trenger vi mer kunnskap om reparasjon og et ønske om å reparere. Det hjelper lite at det er billigere og enklere, og kanskje morsommere, å kjøpe noe nytt, sier hun.

De aller fleste klesreparasjoner blir vellykkede, noe som tyder på at privat reparasjon fungerer bra. Slik er det ikke for hvitevarer.

– Overraskende mange forsøkte å reparere hvitevarene selv, eller fikk noen de kjente til å prøve, sier Throne-Holst.

Over halvparten av reparasjoner av hvitevarer var mislykkede, også blant de som ble forsøkt reparert av profesjonelle. Da havner maskinen gjerne på skraphaugen bak Elkjøp og er et lett bytte for søppeleksport til u-land, som vi nylig så i NRK Brennpunkt.

Dårlig rekruttering og lav lønn

Kvalitet og pris på produkter er avgjørende for hvorvidt reparasjon er lønnsomt både for kunden og reparatøren.

Den andre store utfordringen handler om kompetanse. Det blir stadig færre folk som jobber i reparasjonsbransjen; det er altfor dårlig rekruttering og de er avhengige av at det er nok lærlingplasser. Det å være reparatør gir dårlig betalt. Det er vanskelig å leve av å være skredder eller reparatør i dag i små, selvstendige bedrifter.

– De som kan reparere bør absolutt få en form for statlig tilskudd, men flere tjenester enn reparasjon må inn i bildet. Skredderbransjen tilbyr også tjenester som skreddersøm, omsøm, tilpasning og utleie. Man må se på hele bransjen, og de gjør mer enn bare å reparere, sier Haugrønning.

Usikkerhet og uvitenhet

Reparasjon inngår ofte i reklamasjoner og er dermed en rettighet forbrukere har ved kjøp. Studien viser at et uklart regelverk, og dårlig kjennskap til dagens regelverk innen reklamasjon og garanti bidrar til at mindre repareres og til vanskelige relasjoner mellom kunde og leverandører.

– Tall fra Forbrukerrådet viser at svært få kjenner til reklamasjonsrettighetene. Særlig på billige produkter kan det være lett å tenke at man ikke har noen rettigheter hvis det går i stykker, og vi kjøper noe nytt istedenfor å klage, sier Vilde Haugrønning.

– Et godt tiltak for myndighetene er å starte en informasjonskampanje om reklamasjoner, garantier og forbrukerkjøpsloven, for her er det nok en del misforståelser ute og går, sier Harald Throne-Holst.

Dette må til

Tiltak som gjør nye produkter bedre og dyrere.
Bedre informasjon om produktets forventede levetid.
Bedre informasjon om kundens ansvar og rettigheter.
Styrke tilgangen på kompetent personale i bransjen.
Bedre kompetanse om reparasjon i befolkningen.
Bedre økonomi, for eksempel tilskudd, til bedrifter som har forlenget levetid på produkter som en del av virksomheten.