Korona har forsterket den økonomiske ulikheten i Norge

Mellom mars 2020 og juni 2021 tapte 19 prosent av norske husholdninger inntekter på grunn av korona, ved at minst én av hovedpersonene i disse husholdene ble permittert, arbeidsløs eller påført lavere eller tapt inntjening i eget firma. Det tilsvarer omtrent 465.000 norske hjem.

– Til tross for dette har husholdene etter forholdene klart seg relativt bra gjennom koronaperioden, kanskje bedre enn mange forventet da Norge stengte ned i mars 2020, sier Christian Poppe ved SIFO.

Han er nå ute med sin tredje undersøkelse av vår personlige økonomi under koronapandemien.

184.000 husholdninger har problemer

Etter 16 måneder med koronatiltak er 65 prosent av husholdene å regne som økonomisk trygge. 17,5 prosent er utsatt, mens de resterende 7,5 prosent — eller rundt 184.000 hushold — har problemer. Andelene i de tre trygghetskategoriene har bare endret seg marginalt gjennom pandemien.

Videre har 18 prosent fått det bedre økonomisk nå enn før krisen, 14 prosent har mindre usikret kreditt enn de hadde i februar 2020, og 32 prosent av husholdene har bedret spare-evnen.

– Omfanget av betalingsproblemer i befolkningen sett under ett har holdt seg noenlunde konstant gjennom hele koronaperioden, sier Poppe.

Fakta: tre nivåer av økonomisk trygghet

65 prosent av befolkningen regnes som økonomisk trygge og klarer å overholde alle sine økonomiske forpliktelser.
17,5 prosent er utsatt, som betyr at de klarer seg økonomisk, men mangler buffer eller sparepenger.
7,5 prosent har økonomiske problemer.

Færre sover dårlig om natten

Andelen som sier at de sover dårlig om natten på grunn av økonomiske bekymringer har gått ned fra 13 prosent i februar 2020 til fire prosent i juni 2021.

– Hovedforklaringen på at det har gått såpass bra er statlige tiltak kombinert med at mange hushold gikk inn i krisen med betydelige ressurser, sier Poppe.

– Dessuten har mange hjulpet hverandre økonomisk gjennom krisen.

Økte ulikheter

Likevel tyder analysene på at pandemien har bidratt til å øke ulikheten i samfunnet. Krisen har nemlig slått ulikt inn for de økonomisk trygge og de som i utgangspunktet hadde problemer.

40 prosent av husholdene som i utgangspunktet hadde problemer har tapt inntekter i koronaperioden. Dette er tilfelle for bare 13 prosent av de trygge husholdene.

Videre ser vi at mens 27 prosent av de trygge husholdene befinner seg i en bedre økonomisk situasjon nå enn de var før koronakrisen satte inn, er dette tilfellet for bare åtte prosent av husholdene på det laveste nivået. Kontrasten er enda større når vi ser på andelene som har en dårligere økonomisk situasjon sammenlignet med februar 2020: 47 prosent på det laveste trygghetsnivået mot bare tre prosent på det høyeste.

Har brukt opp sparepengene

Dessuten ser vi at mengden usikret kreditt har økt for 27 prosent av husholdene på det laveste trygghetsnivået, og at en enda større andel — 39 prosent — har en dårligere spare-evne nå enn før koronakrisen satte inn.

Det samme mønsteret går igjen i mange andre fordelinger. På det laveste trygghetsnivået har for eksempel 22 prosent av husholdningene brukt opp alle sparepengene i koronaperioden. I juni 2021 mangler over halvparten av dem — 53 prosent —sparepenger å møte framtiden med. Den tilsvarende andelen på det høyeste trygghetsnivået er bare to prosent.

– Hovedkonklusjonen er at koronaen har forsterket den økonomiske ulikheten i Norge, sier Poppe.

– Utviklingen er bekymringsfull for gruppen med størst problemer i en tid hvor prisen på strøm, drivstoff, lånerenter og flere andre viktige varer og tjenester øker. Vi står også overfor et grønt skifte som utvilsomt vil ha økonomisk betydning for alle hushold – og mest for de som har minst å gå på fra før.

– Mange hushold tåler åpenbart ikke flere utgifter. Dette er en hovedutfordring for den nye regjeringen, sier Poppe.

Hva menes med økonomisk trygghet?

Ifølge forskningen til Poppe og Kempson er det tre aspekter som er viktige for husholdningenes økonomiske trygghet:

Evne til å overholde forpliktelser, som å ha penger nok til daglige utgifter og betale regninger i tide.
Ha et tilstrekkelig armslag i hverdagen til å delta sosialt i det omgivelsene forventer.
Ha en buffer eller sparepenger til å håndtere uventede utgifter eller inntektsnedgang.