Målrettede tiltak i kommunene kan få flere flyktninger i jobb

Forskere ved OsloMet har nylig gjennomført et større evalueringsoppdrag for IMDi. I prosjektet har de gått gjennom og evaluert nye integreringstiltak i åtte kommuner. Forskerne har fulgt tiltakene gjennom det første året siden de startet opp, og de fleste av de åtte prosjektene kan vise til foreløpige resultater som peker i positiv retning.

Målet er at disse prosjektene skal øke flyktningers deltakelse i sysselsetting, utdanning og annet samfunnsliv i norske kommuner. Evalueringen er lagt opp slik at forskerne senere skal kunne undersøke effekten av tiltakene.

– Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om resultater nå, men de fleste prosjektene har foreløpige resultater som peker i positiv retning. Det forteller prosjektleder Susanne Søholt, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.

Forskerne har avdekket flere positive tendenser

Prosjekter som kombinerer kvalifisering og arbeidstrening melder om god overgang til arbeid, også under koronakrisen (våren 2020), noe som tyder på at prosjektene har lyktes i å tilpasse kvalifisering etter behov i lokale bedrifter.
Av de to prosjektene som skulle bidra til bedre norskkunnskaper, har ett av dem allerede etter et halvår ført til bedre resultater enn forventet på nasjonal norskprøve.
Prosjektet som har satset på ordinært arbeid med kvalifisering på arbeidsplassen melder om god overgang til arbeid, selv om noen fortsatt mottok supplerende sosialhjelp.
Noen har fått fast arbeid på heltid, men forskerne vet foreløpig ikke om prosjektene bidrar til mer varig arbeid enn deltakelse i ordinært introduksjonsprogram.
Forskerne vet heller ikke nok om de som gjennomfører kvalifisering fortsetter med mer kvalifisering, oftere får lønnet arbeid, får mer varig og kompetansekrevende arbeid og høyere lønn enn de som gjennomfører ordinært introduksjonsprogram.

Evalueringen har hatt to formål. For det første skulle forskerne vurdere om de utprøvde tiltakene har potensiale for å bedre den generelle kvaliteten i kommunenes integreringsarbeid.

Dernest skulle forskerne gjennom denne evalueringen vurdere om det var metodisk grunnlag for systematisk utprøving og evaluering av effekten av ett eller flere av de åtte tiltakene i en større skala.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget i evalueringene av de åtte tiltakene har forskerne også gjennomført tematiske kunnskapsoppsummeringer på integreringsfeltet.

Alle prosjektene vi har fulgt kan ha interesse for andre kommuner og/eller bydeler i deres arbeid for å øke kvaliteten på det kommunale integreringsarbeidet. – Forsker og prosjektleder Susanne Søholt, NIBR, OsloMet

Nasjonal interesse og overføringsverdi til andre kommuner

– IMDi valgte ut prosjekter for evalueringen som de antok hadde integreringspolitisk potensiale utover den enkelte kommune, forteller Søholt.

– Med grunnlag i våre prosessevalueringer mener vi at alle prosjektene vi har fulgt kan ha interesse for andre kommuner og/eller bydeler i deres arbeid for å øke kvaliteten på det kommunale integreringsarbeidet, fortsetter hun.

Søholt mener at prosjektene er interessante for andre kommuner og bydeler på to måter:

For det første kan tematikken og det spesielle tiltaket de gjennomfører inspirere andre som står overfor lignende problemer og som har tilgang til lignende løsninger.
For det andre finner forskerne at seks elementer går igjen i prosjektene. Dette er alternative opplæringsmodeller, integrert språkopplæring, bruk av digitale verktøy, karriereveiledning, ‘supported employment’ og dokumentert delkvalifisering.

Forskerne mener at dette tyder på at iverksetterne opplever at disse måtene å jobbe på gir resultater, og at det er sannsynlig at de seks elementene også kan påvirke iverksettingen av andre integreringstiltak overfor samme målgruppe. Dette til dels uavhengig av hvilket problem de skal løse og hva slags tiltak som velges for å løse problemet.

Pandemien har også påvirket integreringsarbeidet. Koronapandemien og de påfølgende smitteverntiltakene våren 2020 tydeliggjorde nødvendigheten av deltakernes digitale kompetanse.

Flere tiltak opprettholdt kontakt med deltakerne, og fortsatte undervisningen ved hjelp av digitale verktøy. Dette er kunnskap og erfaringer som fremtidige integreringstiltak kan bygge videre på.

Anbefaler videre utprøving

Det andre formålet med evalueringen å vurdere om ett til tre av de evaluerte tiltakene kan egne seg for en grundigere systematisk utprøving og evaluering av effekt. I vurderingen har forskerne lagt vekt på integreringspolitisk relevans og metodisk egnethet.

De anbefaler spesielt to av tiltakene for videre pilotering og systematisk utprøving: «Morsmålsstøtte i norskopplæringen for voksne deltakere med lite skolebakgrunn» og «Forkurs utdanningsvalg». Forslag og begrunnelser for anbefalingene er dokumentert i rapporten «Fra prosessevaluering til pilotering», delrapport 3, NIBR-rapport 2020:15.