OsloMet-forskere har fulgt langtidsmottakere av sosialhjelp i 14 kommuner i en periode over ti år. Studien tegner et nedslående bilde.
– Selv etter så mange år i systemet, sliter flertallet i denne gruppen med uløste økonomiske og sosiale problemer, sier professor Kjetil van der Wel. Han står bak forskningen sammen med forskerkollegaer på OsloMet (se faktaboks).
Få kommer i jobb
Et viktig mål med Nav-reformen var å gi marginaliserte grupper med komplekse problemer et bedre tilbud og å få flere ut i arbeid. Nav-reformen lovet en såkalt helhetlig og tilpasset oppfølging.
– Denne forskningen tyder på at Nav-reformen rett og slett ikke har fungert for en av de mest utsatte gruppene i samfunnet, nemlig langtidsmottakere av sosialhjelp, sier van der Wel.
Tvert imot har gruppen fortsatt sin ferd gjennom systemet preget av økonomisk usikkerhet. Nesten halvparten har ikke oppnådd en forbedring i perioden, og bare hver fjerde har kommet i jobb.
Nav-reformen har rett og slett ikke fungert for en av de mest utsatte gruppene i samfunnet.
Vanskeligstilt gruppe
Van der Wel understreker at dette er en vanskeligstilt gruppe med store behov for koordinerte tjenester. De sliter med rusproblemer, kriminalitet og helseproblemer.
– Tatt i betraktning at sosialhjelp er ment for å hjelpe folk med økonomiske problemer og ikke helseproblemer, var det overraskende dårlig helse blant denne gruppen sosialhjelpsmottakere.
Tidligere forskning fra den såkalte Funksjonsevnestudien har vist at over halvparten av personer som har mottatt sosialhjelp over lang tid har psykiske problemer. De har dårligere livskvalitet, mer kroniske smerter enn andre, og mange har opplevd mishandling og mobbing og droppet ut av skolen.
Det er ikke helsebringende å leve med konstant økonomisk usikkerhet.
Må tenke nytt
Van der Wel påpeker at det må tenkes nytt om arbeidsinkludering hvis man skal få snudd denne utviklingen. Forsøk på å få denne gruppen ut i arbeid, har ikke ført frem.
Arbeidsavklaringspenger er mye brukt i denne gruppen, og mange har gått inn og ut av denne ordningen, men uten å komme i jobb.
Van der Wel har derimot ingen tro på at regjeringens innstramminger av arbeidsavklaringspenger vil snu denne utviklingen. 1. januar 2018 ble stønadsperioden redusert fra fire til tre år, og kravene for å få forlengelse ble også skjerpet.
– Det hjelper ikke å gjøre det vondt og vanskelig slik regjeringen har gjort med innstrammingen i arbeidsavklaringspenger, sier han.
Van der Wel mener at denne type innstramminger har liten effekt på denne gruppen. De kommer seg ikke ut i jobb selv om stønadsperiodene kortes ned med mål om få folk i jobb.
– Det er heller ikke helsebringende å leve med konstant økonomisk usikkerhet.
Det hjelper ikke å gjøre det vondt og vanskelig slik regjeringen har gjort med innstrammingen i arbeidsavklaringspenger.
Er ikke attraktiv for arbeidsmarkedet
Van der Wel sier at det ikke er viljen det står på, men at denne gruppen ikke har den nødvendige kompetansen og ikke er attraktiv for arbeidsmarkedet.
Et langvarig tiltak som har god effekt, men som har vært lite brukt, er rehabilitering på arbeidsplassen gjennom såkalt supported employment, ifølge van der Wel. I denne ordningen støtter det offentlige hjelpeapparatet bedrifter som tar inn arbeidstakere med store bistandsbehov.
– Mange av langtidsmottakerne av sosialhjelp sliter med psykiske problemer, og denne type programmer har hatt suksess med å hjelpe denne gruppen ut i jobb, sier van der Wel.
Han fremhever at det er nødvendig å tenke nytt og øke samarbeidet med arbeidslivet for å lykkes med å hjelpe de svakeste gruppene ut i jobb.
Referanser
Les mer om forskningen i boken Sosialt arbeid og sosialpolitikk i samhandling (fagbokforlaget.no).
