Italienere i Norge: Er mer fysisk aktive, men spiser mer usunt etter at de flyttet

«Jeg brukte å drive med utendørsaktiviteter også før jeg flyttet til Norge. Men her er det ikke bare det at vi bruker naturen, vi er i den.»

Det sier en italiensk mann på 58 år, som er en av deltakerne i en studie om helsen til italienere i Norge.

Forsker i samfunnsernæring, Laura Terragni ved OsloMet, er en av forskerne bak studien. Sammen med hennes kollega Giovanna Calogiuri fra USN, har hun gjennomført en spørreundersøkelse blant 321 italienere i Norge. I tillegg intervjuet de 16 kvinner og menn.

Funn i studien tyder på at mange italienere i Norge synes det er lettere å være fysisk aktiv her. Noen av tallene viser at 37 prosent oppgir at de er mer fysisk aktive i Norge.

20 prosent oppgir at de er mindre aktive, mens 35 mener at det er på det samme nivået som i Italia. Åtte prosent sier at det ikke vet om det er noen forskjell.

– Generelt kan vi si at italienerne som bor her, verdsetter at det er så lett tilgang til naturen og parker. De blir nok også påvirket av at det er en sterkere kultur i Norge når det gjelder å delta i friluftslivsaktiviteter, sier Terragni.

Mange italienere i Norge er ressurssterke

Laura Terragni er selv italiener og har bodd i Norge i 22 år. Hun forsker på kosthold og helse blant ulike befolkningsgrupper i Norge.

– Mye av det vi vet om helse blant innvandrere, er basert på studier om innvandrere som kommer fra Asia og Afrika. Det finnes faktisk lite forskning på europeere som flytter til Norge, og nesten ingenting om italienere som bor i Norge nå, forklarer Terragni.

– Vi tenkte at det var interessant å utvide vår kunnskap til andre mindre kjente grupper.

Ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå er det i dag 5766 italienere som bor i Norge. Tallet inkluderer også barn av italienske innvandrere. Antallet er nå tre ganger mer enn det var i 2008.

Italienerne som flytter hit har ofte jobb, høy utdanning og er ressurssterke innvandrere. Mange har god kontakt med familien og venner i Italia. De er i en ganske sterk posisjon sammenlignet med mange andre innvandrergrupper.

For eksempel har utviklingen av masseturisme på den italienske halvøya skapt et positivt bilde av Italia, og dette har vært en spore til at italienske innvandrere og deres etterkommere har oppnådd en større anerkjennelse enn før.

Savner mer spontanitet

– Likevel finner vi flere utfordringer for italienerne som bor her. Det som kom mest frem, både i spørreundersøkelsen og intervjuene, er vanskeligheter med sosiale relasjoner i Norge.

Rundt 70 prosent mener at de sosiale relasjonene deres har blitt verre etter at de har flyttet.

– Noen savner mer spontanitet, litt lavere terskel for å kunne ha en middag sammen og det å bli invitert hjem etter at man hadde invitert selv. De savner en følelse av å være mer inkludert. Flere føler seg isolerte.

Språket kan også være en barriere, og det kan være vanskelig å uttrykke seg som de ønsker.

Terragni vet fra tidligere studier at problemer med sosiale relasjoner også finnes blant andre innvandrergrupper.

– Det er derfor nyttig at dette også bekreftes her, sier Terragni.

– Dette tyder på at det er noe som er felles, uavhengig av hvor du kommer fra og hvorfor. Til tross for at du er ressurssterk, er det en del utfordringer knyttet til det å flytte til et nytt land.

Portrettbilde av Laura Terragni i en grønnsaksbutikk.

Spiser for lite grønnsaker i Norge

Tidligere forskning viser at folk med høyere utdanning er mer aktive. Derfor er det ikke overraskende for Giovanna Calogiuri og forskergruppen at studien viser at italienerne i Norge skårer høyt på fysisk aktivitet.

– Det er fint å se at de har blitt mer fysisk aktive etter at de flyttet hit, sier Calogiuri, som er professor i helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun forsker på fysisk aktivitet og friluftsliv.

– En tur ute i marka, for eksempel, gjør at folk føler seg bedre og kan hjelpe med å mestre hverdagsstress. Dette er bevist av forskning.

– I vår studie undersøker vi blant annet hvordan friluftsliv kan bidra til økt livskvalitet blant italienere i Norge. Noe interessant som dukker opp, er at det er de som ikke har vært i kontakt med naturen så ofte fra før, som får enda større fordeler.

Samtidig mener flere i studien at de spiser mindre sunt her i Norge enn de gjorde i Italia. Rundt 50 prosent mener at de spiser usunnere etter at de har flyttet til Norge.

Undersøkelsen viser i tillegg at 40 prosent av deltakerne ikke spiser frukt eller grønnsaker hver dag, noe som er under det norske helsemyndigheter anbefaler. De spiser også mindre fisk enn det som er anbefalt.

Flere innvandrere endrer på kostholdet

Under intervjuene kom det frem at særlig kvaliteten på frukt og grønnsaker og dårligere utvalg gjør at man spiser mindre av det.

Som en av deltakerne sier:

«I Italia har du et større utvalg og mer oppmerksomhet på mat. Derfor synes jeg at det er lettere å spise sunnere der. Smaken er viktig, som for eksempel på tomater. Når de er smakfulle, så trenger vi ikke å tilsette med mange sauser.»

Akkurat som andre innvandrergrupper, har også mange av italienerne i studien endret på kostholdet sitt etter at de kom til Norge.

Flere har introdusert norsk mat i kostholdet, fra makrell i tomat til taco på fredager, og endret noen matvaner, som å spise middag tidligere.

Misliker den norske matpakken

– Vi italienere er veldig glade i maten vår, men om man skulle tro at vi bare spiser pasta, tar man feil, sier Terragni.

Hun forteller at olivenolje, frukt og grønnsaker er mat som er vanlig i et italiensk kosthold. Det er mye fersk og sesongbasert mat, som for eksempel aprikoser, moreller og squash om sommeren. Sesongen for appelsiner og artisjokker er om vinteren.

Noe av det som mange av deltakerne i studien trekker frem som negativt med kostholdet i Norge, er matpakken som de må sende med barna til skolen.

– Å gi barna brødskiver hver dag til lunsj, blir sett på som feil.

I Italia er det vanlig at barna i barnehagen og på barneskolene får en lang pause til lunsj og et varmt treretters måltid midt på dagen med først pasta eller ris, deretter kjøtt og fisk med grønnsaker, og til slutt frukt.

Som en kvinne i studien sier:

«Jeg synes det er uforståelig at man underviser i mat og helse på skolen, men samtidig bare lar barna få 20 minutter til å spise og ikke er opptatt av å gi barna en god lunsj.»

Italiensk innvandring til Norge

Italienerne var blant de første innvandrerne til Norge på 1950-tallet. Stort sett dreide det seg om enslige menn som var ufaglærte håndverkere, arbeidere ved de mange fabrikkene i Oslo eller personale som ikke krevde noen spesialkompetanse. Mange italienere arbeidet i restaurantnæringen, som servitører eller i oppvasken, og – i langt mindre grad i denne perioden – som kokker. Andre igjen hadde fått hyre som sjømenn, mekanikere eller servitører om bord på norske skip. I Norge var det dessuten en stor gruppe italienske musikere.

På 1970- og 1980-tallet endret også situasjonen for italienere i Norge seg. Fra å være marginaliserte og stigmatiserte gikk de til å være ønskede innvandrere. Italienerne lyktes stort sett i å forvandle egen livssituasjon til det bedre, og mange av dem som hadde ankommet som enkle arbeidere, klarte å oppnå langt bedre livsbetingelser. Ikke bare ble de fullt og helt integrert i samfunnet, men de ble aktive i mange ulike samfunnssektorer.

Utviklingen av masseturisme på den italienske halvøya har skapt et positivt bilde av Italia, og dette har vært en spore til at også italienske innvandrere og deres etterkommere har oppnådd en større anerkjennelse enn før.

Av nylig foretatte studier som omhandler dagens mobilitet, går det frem at et hovedtrekk ved de nye migrantene er høy utdannelse, delvis takket være Norges deltakelse i fellesskapsprosjekter som Sokrates og Erasmus, som gir fri bevegelse innen EØS-området. Dette er noe som kjennetegner også de italienske innvandrerne til Norge.

Kilde: Monica Miscali

Kontakt

Laster inn ...

Forskerne bak studien

Giovanna Calogiuri er professor i helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge og forsker på italienere og friluftsliv. Monica Miscali er historiker og førsteamanuensis ved NTNU og Alessio Rossi er dataforsker ved Universitet i Pisa. Laura Terragni er førsteamanuensis i samfunnsernæring ved OsloMet. Studien har fått midler fra Comites i Oslo (representativt organ for italienere i Norge og Island).