Økonomisk trygge nordmenn bruker mye penger

Det kommer frem i en ny undersøkelse om nordmenns økonomiske trygghet gjort av Christian Poppe og Elaine Kempson ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.

Norge skiller seg ut fra de andre landene i undersøkelsen ved at vi har et svært høyt forbruksnivå. Sammenlignet med de andre landene bruker nordmenn penger mer impulsivt, noe som lett kan føre til at man mister oversikt og kontroll. Den lette tilgangen på lån og kreditt bygger opp under dette.

– Det er vanskelig for de fleste av oss å justere forbruket i tide. Tidligere SIFO-undersøkelser viser at selv når man kommer i vanskelig økonomisk situasjon er det en treghet, kanskje også motvilje, før man tar konsekvensene og strammer inn. Da kan det for noen være for sent.

— De fleste som oppsøker den økonomiske rådgivningstjenesten i Nav skulle ha kommet for lenge siden. Det er et stort problem, sier Poppe.

Portrettfoto av SIFO-forsker Christian Poppe.

Hvorfor er det noen som sliter?

Seks av ti nordmenn er økonomisk trygge. Det betyr at både deres nåværende økonomiske situasjon er god og at de har en buffer mot vanskeligere tider. Dette er dobbelt så mange som i Australia, New Zealand, Canada og Irland.

Det er imidlertid noen som har det tungt. Omtrent tre prosent av den norske befolkningen sliter økonomisk, mens ytterligere seks prosent klarer seg akkurat. Disse gruppene har svært lite sparepenger til å beskytte dem mot finanskrise eller stå imot endringer i egen økonomiske situasjon.

Årsakene til at noen havner i risikosonen er en kombinasjon av inntektsnivå og –stabilitet, sammen med hvordan de bruker inntekten. Ukontrollert kredittkortbruk, ingen sparing og det å ta opp lån for å betale regninger, mat og daglige utgifter øker risikoen for å få betalingsproblemer.

Økonomisk trygghet i Norge

Forskerne deler befolkningen inn i fire grupper:

De trygge:

57 prosent av befolkningen er økonomisk trygge. De har ingen problemer med å betale regninger og andre utgifter i rett tid, og godt beskyttet mot uheldige begivenheter i fremtiden.

Har det bra, men med få reserver:

34 prosent av befolkningen har det økonomisk bra. Denne gruppen klarer stort sett å betale regningene sine, men har lavere økonomiske bufre enn gruppen over.

Klarer seg akkurat:

Denne gruppen utgjør seks prosent av befolkningen. Mange har økonomiske problemer, mens andre lever på grensen av å komme i vanskeligheter. Denne gruppen har lav økonomisk buffer. Syv prosent er arbeidsledige og 43 prosent er leietakere.

Sliterne:

Omtrent tre prosent av befolkningen sliter økonomisk. Av disse sier fire av ti at det er en konstant kamp for å betale regninger i rett tid, og resten sliter fra tid til annen. De har ingen sparepenger. 15 prosent er arbeidsledige, og over halvparten er leietakere.

Etterlyser politikk for økonomisk trygghet

Poppe og Kempson mener Norge må følge etter andre OECD-land og utvikle politikk som forhindrer at folk får betalingsproblemer.

– NAV gjør stort sett en god jobb med å hjelpe folk med store vansker, men vi trenger også å utvikle strategier som forhindrer at folk kommer i uføre, sier Poppe. — Både storsamfunnet og kreditorene må ta større ansvar.

Det å heve nivået på økonomisk trygghet og fremme god atferd er en kompleks prosess som potensielt involverer mange aktører. Skolene har en viktig rolle å spille overfor barn og unge, det samme gjelder organisasjoner som NAV og forbrukerorganisasjonene. Men også banker og andre finansinstitusjoner har et ansvar.

Regjeringene i andre land, som for eksempel Storbritannia, USA, Canada, New Zealand og Australia har etablert spesifikke organisasjoner for å koordinere arbeidet på dette området. Disse organene koordinerer arbeidet og utvikler nasjonale strategier for heve befolkningens økonomiske atferd og trygghet. Norge bør utvikle nasjonale strategier av denne typen, mener forskerne.