En kvitteringsordning for politiet i Norge, hvor den som stoppes av politiet tilbys en kvittering på at det har skjedd, har vært diskutert i mange år. Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og andre interesseorganisasjoner har lenge fremmet dette som et ønsket tiltak.
Bak ønsket ligger en opplevelse av at politiet kontrollerer minoritetsungdom uten gyldig grunn, også kalt etnisk profilering. Gjennom kvitteringsordningen har man ønsket å kartlegge om politiet faktisk driver overkontroll av etniske minoriteter.
Pilotordning
Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV senhøsten 2021 la grunnlaget for å sette i gang en pilotordning med kvittering for personkontroller gjennomført av politiet. Det ble fulgt opp av en bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet til Oslo politidistrikt.
Mellom 5. desember 2022 og 3. september 2023 ble kvitteringsordningen gjennomført i Oslo sentrum. Politiet måtte tilby alle de kontrollerte innenfor et gitt område en kvittering på at de hadde stoppet dem (se faktaboks for detaljer).
Oslo Economics og By- og regionsforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet har nå evaluert prosjektet på oppdrag fra Politidirektoratet.
Evalueringen består av en feltstudie av ulike avdelinger i politiet i Oslo, samt intervjuer med politi og representanter for sivilsamfunnet. I tillegg er det utført analyser av innsamlede data om kvitteringsordningen.
Evalueringen viser at pilotprosjektet ikke gir svar på de spørsmålene OMOD og andre interesseorganisasjoner har vært mest opptatt av.
Loggføring av etnisitet ikke inkludert
– Siden loggføring av etnisitet ikke har vært en del av politiets prosjekt, gir dermed prosjektet ikke svar på de spørsmålene organisasjonene særlig har vært opptatt av, sier Mariann Stærkebye Leirvik, forskeren ved NIBR som har utført evalueringen.
Oslo Economics og NIBR påpeker at dersom etnisitet skulle vært inkludert i prosjektet, måtte bestillingen fra Stortinget hatt en annen ordlyd. I likhet med andre offentlige etater, har nemlig ikke politiet lov til å registrere etnisitet uten videre.
Ifølge politiregisterloven kan slike opplysninger kun registreres dersom det er strengt nødvendig ut fra formålet med innsamlingen. Men Stortinget ba ikke om at etnisitet skulle registreres. De ba kun om en pilotordning i Oslo med en teknisk løsning. Løsningen skulle gi den som kontrolleres mulighet til å motta en bekreftelse på kontrollen. Politiet hadde dermed ikke rettslig adgang til å føre opp etnisitet som kategori i kvitteringsordningen.
Men at etnisitet ikke har vært en del av datagrunnlaget i ordningen, betyr ikke at utprøvingen av ordningen som sådan er feilslått, sier forskeren.
– Gjennom evalueringen av pilotprosjektet, har vi blant annet kunnet undersøke betydningen av en kvitteringsordning for politiets kontrollpraksiser. Vi har også belyst innvirkning opp mot tillit, og da særlig tillit mellom de kontrollerte og politiet, sier Leirvik.
Forsterker opplevelse av utenforskap
I evalueringen argumenterer Oslo Economics og NIBR også for at det generelt er noen utfordringer for politiet dersom de skulle ha samlet inn informasjon om etnisitet.
Dersom polititjenestepersonene selv noterer deres oppfatning av den kontrollertes etnisitet, kan det bidra til økt oppmerksomhet rundt de kontrollertes utseende, når hensikten er det motsatte.
Datakvaliteten til et slikt datasett basert på gjetninger om etnisitet vil også være svak.
En annen mulighet kunne være at polititjenestepersonene selv spurte de kontrollerte, men sånn Oslo Economics og NIBR ser det, kan også det virke mot sin hensikt. Det kan forsterke en allerede eksisterende opplevelse av utenforskap hos dem som blir kontrollert.
– Mange unge med minoritetsbakgrunn har erfaringer med rasisme, og det å ikke å bli sett som norske eller norske nok. Det å bli spurt om egen eller foreldres bakgrunn, på bakgrunn av hudfarge eller liknende kan oppleves som nok en bekreftelse på at de ikke får lov til å definere seg som norske, sier Leirvik. Hun legger til at
– Dersom politiet forsterker en opplevelse av utenforskap, kan det antakelig bidra til mindre tillit til politiet, og eventuelt også samfunnet mer generelt.
I sentrum er vi mye borti folk med minoritetsbakgrunn, og jeg tror at det farger oss. Tror vi er veldig snevre og trangsynte hvis vi sier at [etnisk profilering] ikke forekommer, for det gjør det.– Intervjuet polititjenesteperson
Hvis vi tar utgangspunkt i de kontrollertes respons på kvittering, virker det ikke som om pilotprosjektet har bidratt til å styrke tilliten til politiet.– Mariann Stærkebye Leirvik
Tilliten har ikke økt
Selv om Oslo Economics og NIBR ikke kan utelukke at en kvitteringsordning kan ha en positiv effekt på den generelle tilliten til politiet i befolkningen, kan de ikke ut fra prøveprosjektet se at kvitteringsordningen har bidratt til å styrke tilliten til politiet.
– Piloten har ikke gjort kommunikasjonen mellom politi og de kontrollerte bedre. I enkelte situasjoner har kvitteringen heller hatt motsatt virkning, sier Leirvik.
Det er for eksempel flere polititjenestepersoner som forteller at konfliktnivået har eskalert når de har gitt tilbud om kvittering.
– Det gjelder særlig i situasjoner der den kontrollerte uttrykker motstand mot å bli kontrollert, sier Leirvik.
– Vi finner heller ikke at prosjektet har bidratt til at kontrollene har fremstått som mer eller som mindre legitime og nødvendige for den kontrollerte.
Mange forstår ikke vitsen
I de kontrollsituasjonene som Leirvik har observert, har de kontrollerte jevnt over fremstått relativt likegyldige til dokumentasjonen de har fått tilbud om.
– Mange forstår ikke vitsen med kvitteringen, en del takker nei, og en del takker ja. Ikke nødvendigvis fordi de selv ser vitsen, men fordi det er politiet som spør, sier Leirvik.
Hun legger til:
– Hvis vi tar utgangspunkt i de kontrollertes respons på kvittering, virker det ikke som om pilotprosjektet har bidratt til å styrke tilliten til politiet.
Liten innvirkning på politiets arbeidsmetoder
Oslo Economics og NIBR kan heller ikke se at kvitteringsordningen har ført til vesentlige endringer i politiets arbeidsmetoder.
– Polititjenestepersonene har blitt noe mer bevisste på hvor i lovverket de befinner seg når de stopper folk, men effekten er likevel begrenset, sier Leirvik.
Evalueringen viser også at loggføringen av personkontroller i politiets registre (notoritet) har blitt noe bedre.
– Men selv om politiet har blitt flinkere til å loggføre, er det fremdeles slik at ikke alle kontrollsituasjoner blir loggført, selv under pilotprosjektet, sier Leirvik.
Det er heller ikke slik at ordningen har gjort at polititjenestepersonene er noe mer eller mindre flinke til å begrunne bakgrunnen for at de kontrollerer noen.
Jeg har i prøveprosjektet opplevd at det har ført til færre kontroller, enten fordi man bruker lengre tid per kontroll eller fordi man blir «redd» for å kontrollere feil.– Intervjuet polititjenesteperson
De som etterlevde idealet om en forklarende tilnærming før ordningen, gjorde det også under ordningen, og motsatt.
– Dersom en kvitteringsordning er ment å styrke tilliten ved å få politiet til å endre på sin arbeidsmetodikk, tenker vi det er lite hensiktsmessig å innføre en nasjonal kvitteringsordning for personkontroll i politiet, sier Leirvik.
Ressurskrevende
Pilotprosjektet har ført til at politiet må bruke mer tid og ressurser på kontrollsituasjonene. Det er den virkningen polititjenestepersonene er mest opptatt av.
– Ressursbruken oppleves som frustrerende fra polititjenestepersonens side, særlig fordi de ikke opplever at kvitteringsordningen gjør kontrollene bedre, sier Leirvik.
Politiet opplever at de må bruke tid på å forklare en ordning istedenfor å gjøre annet politiarbeid.
– Når folk ikke setter pris på tilbudet om en kvittering, oppleves tidsbruken som unødvendig og frustrerende. De opplever også at folk blir redd for at de får en bot, og at de må de bruke tid på å ufarliggjøre kvitteringen, sier Leirvik.
Har stanset langt færre kjøretøy nå, enn før ordningen inntrådte.– Intervjuet polititjenesteperson
Viktig med bevisstgjøring
Politiet har et register der de kan registrere kontroller. Problemet er at ikke alle typer kontroller faktisk registreres.
– Framfor å innføre en kvitteringsordning, og enda et system for loggføring, mener vi derfor det bør lages tydeligere rutiner for hvilke kontroller som skal loggføres, sier Leirvik.
Oslo Economics og NIBR understreker at tydeligere rutiner må følges opp av et systematisk arbeid med bevisstgjøring.
– Det er behov for bevisstgjøring om viktigheten av loggføring, og om viktigheten av hvordan politiet fremstår i kontrollsituasjoner. Særlig viktig er det å være bevisst sine valg knyttet til kontroll av etniske minoriteter, sier Leirvik.
Positiv bieffekt av å rapportere hjemler: Man blir rågod (…), og kan også bruke hjemlene aktivt når man forklarer hvorfor kontrollen er legitim og lovlig. Kan ha en dempende effekt i kommunikasjonen på gata.– Intervjuet polititjenesteperson
Behov for kompetansebygging
Evalueringen viser også at det er behov for enda mer oppmerksomhet blant polititjenestepersoner når det gjelder å begrunne årsak til kontroll.
– På den måten kan idealet om en forklarende tilnærming etterleves i praksis blant et større flertall politifolk, sier Leirvik.
Det er også behov for økt kompetanse om hvordan gjentatte belastninger med rasisme på andre arenaer påvirker opplevelsen av å bli kontrollert av politiet.
Det er særlig viktig med jevnlig kompetansebygging i hverdagen.
– En måte å få til det kan være at ledelsen legger opp til gjentakende og mer kollektiv refleksjon rundt temaer som etnisk profilering, kategorisering, og hvordan måter å opptre på kan redusere de kontrollertes opplevelser av illegitime kontroller, sier Leirvik.
Nytten må være større
Dersom det blir aktuelt å innføre en nasjonal kvitteringsordning for politiet, er Oslo Economics og NIBR tydelige på at nytten ved ordningen må dokumenteres å være større enn kostnadene.
– Grunnlaget for å vurdere det etter det gjennomførte pilotprosjektet er for smalt, sier Leirvik.
Hun mener myndighetene i så fall bør iverksette et utvidet prøveprosjekt, som også er utformet slik at det er mulig å evaluere hvordan det påvirker den generelle tilliten til politiet, særlig blant minoriteter.
– Vurderinger rundt videre utprøving eller innføring av en kvitteringsordning bør ses opp mot og avvente det arbeidet som gjøres i politiet med å utvikle en app for personkontroller, sier Leirvik.
Her kan du lese hele rapporten til Oslo Economics og NIBR (politiet.no).
