Etter at skolene stengte ned 12. mars, har så godt som alle barn i Norge fått kjenne på konsekvensene av sosial isolasjon. I perioden skolene var koronastengt fikk vi høre om barn som savnet vennene sine, savnet lærerne sine og som var redde for å bli glemt.
For noen barn og unge har dette vært hverdagen i måneder og år. Unge mennesker med kreft, smerteplager eller kronisk utmattelse må regelmessig holdes hjemme fra skolen. Kostnadene kan være store. Skolen er en arena ikke bare for læring, men også for lek, vennskap, omsorg og danning.
En teknologi som kan gjøre hverdagen lettere for disse barna, er kommunikasjonsroboten AV1. AV1 er laget for at sosialt isolerte barn skal få delta sosialt og i undervisning. Vi har brukt de to siste årene på å studere barn og unges erfaringer med roboten.
Funnene viser at den kan gjøre kontakten mellom hjem, venner og skole enklere – men det må tiltak og tilrettelegging til.
Funnene viser at kommunikasjonsroboten AV1 kan gjøre kontakten mellom hjem, venner og skole enklere – men det må tiltak og tilrettelegging til.– Lars E. F. Johannessen og Marit Haldar
Skapt for isolerte barn
AV1 tilbyr sosial kontakt mellom to parter som er fysisk adskilt: mellom lærere og elever i skolen og et barn som ikke er på skolen. Roboten plasseres i klasserommet, mens barnet følger den hjemmefra via mobil eller nettbrett.
Gjennom en app kan barnet se, høre og snakke med dem som er i klassen. Appen lar også barnet justere lydnivået på roboten, «rekke opp hånda» ved å blinke med et lys på robotens hode, samt rotere roboten 360 grader vannrett og 40 grader loddrett. Roboten skal dermed gi større grad av kontroll og innlevelse enn tradisjonell videochat-teknologi.
Ikke helt alene i verden
I en intervjustudie undersøkte vi erfaringene til 37 barn og unge som har brukt roboten i alt fra barnehager til videregående skoler. Før vi startet datainnsamlingen, må vi innrømme at vi var skeptiske. AV1 hadde fått en betydelig pressedekning, og vi oppfattet roboten som et artig, men litt naivt påfunn. Vi ble derfor overrasket over at nesten halvparten av utvalget var storfornøyde med roboten.
Barna satte særlig pris på at AV1 lar dem ha kontakt med venner. De syns det er ensomt å være hjemme, særlig på dagtid, når vennene er opptatt med sin skolehverdag. For noen er ensomheten vondt og voldsom. En mor mente at roboten hjalp sønnen (16) til å føle at han «ikke var helt alene i verden».
Flere satte også pris på roboten som et læringsverktøy. Selv om den ikke er like egnet for alle timer, passer den ofte godt til tavleundervisning. Dette ble særlig vektlagt av de eldre brukerne, som ofte er sterkt motivert til å følge normal studieprogresjon.
Mange trakk også fram at AV1-bruk krever langt mindre energi enn fysisk oppmøte. Når de kan delta hjemmefra, under kontrollerte forhold, kan de få sosial kontakt og læring også på dager de ikke er i form til å dra fysisk på skolen.
Vi anbefaler at myndighetene avklarer personvernspørsmål ved robotbruk i skolen.– Lars E. F. Johannessen og Marit Haldar
Savner gode støttespillere
Men ikke alle hadde lyktes like godt med AV1. Årsakene er tekniske, individuelle og byråkratiske.
I flere tilfeller har skolene hatt motforestillinger mot robotbruken. Rektorer var ofte utrygge på hvordan roboten forholder seg til personvernlovgivningen, særlig i etterkant av EUs nye personverndirektiv, GDPR. Mange lærere uttrykte også skepsis til å ha videoteknologi i klasserommet.
Mange har slitt med å etablere en stabil internettilkobling til roboten. De opplevde at lyd og bilde hakket eller frøs, og fikk et begrenset utbytte av robotbruken.
Noen barn og unge viste seg å være for syke til å bruke roboten. Dette gjaldt særlig for de med utmattelsesproblemer, som kan være svært sensitive overfor sanseinntrykk.
Mange robotbrukere har også savnet gode støttespillere. De som får låne en kostbar AV1, må selv ta dialogen med skolen om bruk av roboten. Dette gjøres gjerne av allerede belastede foresatte. Mange følte avmakt i møte med skolens byråkrati. Noen ga opp og sendte roboten tilbake uten å ha fått brukt den overhodet.
Skoler og kommuner bør også ta større ansvar for å skaffe og låne ut kommunikasjonsroboten AV1.– Lars E. F. Johannessen og Marit Haldar
Behov for systemendringer
AV1 har med andre ord et stort, men tidvis uforløst potensial. For at mulighetene som ligger i kommunikasjonsroboten skal forløses, anbefaler vi at myndighetene avklarer personvernspørsmål ved robotbruk i skolen.
Kunnskapsdepartementet har tidligere uttalt seg om AV1 og personvern, men på en tvetydig måte. Departementet bør derfor, i samråd med Datatilsynet, foreta en ny juridisk avklaring av roboten.
Skoler og kommuner bør også ta større ansvar for å skaffe og låne ut AV1. Da vil de i større grad kunne avlaste de foresatte, samle erfaringer og etablere stabile rammebetingelser for robotbrukerne. Slik tar man også viktige skritt i retning av å inkludere dem som faller utenfor.
Tiltak for å lykkes
I påvente av større endringer kan mange problemer unngås med gode forberedelser. Avklar så mye som mulig på forhånd:
- Er skolen motivert til å bruke roboten?
- Er internettet godt nok – både på skolen og i hjemmet?
- Har lærerne fått opplæring?
Jo flere slike spørsmål som avklares tidlig, dess større er sannsynligheten for å lykkes med roboten. Da reduseres også de menneskelige kostnadene for dem som ikke kan være på skolen med venner.
Studien er skrevet på oppdrag fra Gjensidigestiftelsen, som etter søknad gratis låner ut roboter til privatpersoner og organisasjoner. Interesserte lesere kan lese hele rapporten her: Kan en robot hjelpe langtidssyke barn? Erfaringer med AV1 i skolen (OsloMet Skriftserien)
