Samiske kvinner utsettes oftere for partnervold enn ikke-samiske kvinner, viser fersk forskning fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet.
17,2 prosent av samiske kvinner rapporterer at de har vært utsatt for psykisk, fysisk eller seksuell partnervold, mens tilsvarende tall for ikke-samiske kvinner er 11,8 prosent.
– Det er forferdelig at det er slik. Men jeg kan ikke si at jeg er så veldig overrasket over funnet, for tidligere studier på vold generelt har vist at kvinner fra urbefolkning er mer utsatt for dette enn kvinner fra majoritetsbefolkningen, sier Astrid M. A. Eriksen, hovedforfatter av studien.
Eriksen, som er postdoktor ved UiT og forsker ved OsloMet, viser blant annet til en kanadisk studie der det kommer frem at kvinner fra urbefolkningen har to til tre ganger høyere risiko for å bli utsatt for vold fra partneren enn andre kvinner.
– Dette er den første studien som er gjort på partnervold der man sammenligner samer med øvrig befolkning. Den tegner et alvorlig bilde som må opp og frem i lyset, slik at vi kan få gjort noe med det. Vi må være tydelig på at denne volden ikke er en privatsak, sier hun.
Dette er den vanligste voldsformen
Forskeren har ikke informasjon om hva slags etnisitet voldsutøverne har, men den voldsformen flest overgripere bruker, er psykisk vold. Mange voldsutsatte beskriver også dette som den verste formen for vold, ifølge Eriksen.
– Psykisk vold kan ikke bare få offeret til å isolere seg, men også miste seg selv, og dermed sakte men sikkert overta voldsutøvers virkelighetsbilde.
En psykisk voldsutøver veksler gjerne mellom å krenke, true og unnskylde seg, og han legger som oftest ansvaret for at han blir sint og utøver voldelige handlinger på kvinnen. Han kan for eksempel true med å dusje familiens barn i kaldt vann fordi han synes mor har dusjet for lenge og dermed brukte opp varmtvannet, eller han kan klage på mor for at hun ikke gir ordentlig mat til barnet. Krenkende uttalelser om utseende er heller ikke uvanlig, informerer hun.
– Å krenke og latterliggjøre kvinnen foran barna kan bidra til at de gradvis handler på samme måte som voldsutøver. Det gjør at kvinnen holdes nede og selvbildet hennes blir brutt ned. Hun havner nederst på familierangstigen – og kan behandles deretter.
Astrid Eriksen er postdoktor ved UiT og forsker ved OsloMet. Foto: Sonja Balci
Flere grunner til at samiske kvinner er ekstra utsatt
Eriksen har ikke funnet tegn til at samiske menn har forhøyet risiko for å bli utsatt for vold fra partneren.
– Det var så få menn som rapporterte om partnervold at det å skille på etnisitet og ulike typer vold ikke var mulig. Men vi vet at det å være kvinne er en viktig faktor for å bli utsatt for grov og seksualisert partnervold.
Hun har ingen enkeltstående forklaring på hvorfor samiske kvinner er mer utsatt for vold fra partneren enn kvinner av ikke-samisk etnisitet. Hun tror svaret ligger i summen av en rekke faktorer.
– Det må nok ses i lys av mange faktorer; både i et kjønnsperspektiv, men også i lys av sosial klasse, religiøs påvirkning og fornorsking av samer generelt, sier hun og fortsetter:
– Forklaringene fra voldsutøvere på hvorfor de kontrollerer andre med vold er mange og kan også være kompliserte, men volden er aldri tilfeldig.
Ofte vold i barndommen
I studien kommer det også frem at det kvinner som har opplevd vold i barndommen, har større risiko for å oppleve at partneren ble voldelig. Hver femte kvinne som ble utsatt for partnervold, opplyste at hun også hadde opplevd vold i barndommen. Blant de som ikke hadde opplevd vold i barndommen, rapporterte én av ti om partnervold.
– Kvinnene som både hadde vært utsatt for vold i barndommen og partnervold rapporterte om mer alvorlige psykiske helseproblemer enn kvinner som hadde opplevd partnervold, men ikke vold i barndommen. Dette understreker at arbeidet for å bekjempe vold i barne- og ungdomsår er av stor betydning.
Forskeren har også funnet en betydelig sammenheng mellom det å være ofre for partnervold og oppleve psykiske helseplager, men forklarer at hun i denne sammenhengen ikke oppdaget noen forskjeller når det kom til etnisitet eller kjønn.
– Det vil si at vold er like alvorlig for en persons psykiske helse, uansett om man er kvinne eller mann, same eller nordmann.
Referanse
Astrid M. A. Eriksen, Marita Melhus, Bjarne K. Jacobsen, Berit Schei, Ann-Ragnhild Broderstad (2021): Intimate partner violence and its association with mental health problems: The importance of childhood violence – The SAMINOR 2 Questionnaire Survey (Scandinavian Journal of Public Health, journals.sagepub.com).
