Helsevesenet bruker ikke bare munnbind, men også beskyttelsesklær i kontakt med personer som kan være smittebærere. Dette taler sitt tause språk om at smitte kan overføres via klær. Det er mye vi ikke vet om korona, men det vi vet viser at å vaske hender ikke det eneste som kan bidra til å forhindre smittespredning.
Klær, ikke minst munnbind og beskyttelsesklær står sentralt i kampen mot korona, men det er ikke skrevet så mye om hvordan de skal holdes rene. I Folkehelseinstituttets (FHI) råd til pasienter som isoleres i hjemmet finnes følgende knappe beskjed: «Håndklær og sengetøy som benyttes av den syke vaskes på minimum 60 grader, andre tekstiler på høyest mulig temperatur», et råd som har avløst en tidligere formulering der alle brukte tekstiler og sengetøy skulles legges rett i vaskemaskin og vaskes på minimum 60 grader.
Bedre rutiner
Et helt sentralt prinsipp for å hindre smitte, er å holde det rene og det skitne adskilt– Ingun Grimstad Klepp
– Et helt sentralt prinsipp for å hindre smitte, er å holde det rene og det skitne adskilt, sier SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp. Hun har skrevet boken Lettstelt, rene klær med lite arbeid og miljøbelastning, med formidling av kunnskap om klesvask til den norske befolkning.
På sykehus er dette bygd inn i veggene, og transporten av de skitne klærne følger ikke samme rute gjennom huset som de rene. Vi kan også tilstrebe en adskillelse mellom klær som kan være smittefarlige, og alt annet.
– Det er ikke mulig å praktisere en klesvask hjemme som tilsvarer de kravene til renhet som settes i helseinstitusjoner, men mye kan gjøres for å forbedre rutiner i situasjoner der alvorlig sykdom truer, sier Klepp.
Skille det skitne fra det rene
– Dersom du har klær som du mistenker har hatt kontakt med smitte, er vårt råd å enten legge det rett i maskinen, eller legge det i «karantene», sier forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO. Foto: Sonja Balci
Er en i husstanden syk, så husk å oppbevare skittentøy fra den syke godt adskilt fra annet skittentøy og fra rent tøy. Ideelt legg det rett i vaskemaskinen. Vask hendene etter håndtering av skittentøy. Har du sår, bruk plaster.
– Husk at skittentøy er nettopp det: skittent. Det betyr grundig vask av hendene, sier Klepp.
– I husmorbøkene før i tiden var det selvsagt å bruke eget forkle for å beskytte de rene klærne under arbeid med skittent tøy. Vær oppmerksom på at alt som har vært i kontakt med skittentøy, klærne dine, gulv, bord, hender, osv. er skittent – om du faktisk ønsker å hindre smittespredning.
Oppbevaring av skittentøy
I rådet fra FHI bør tøy som har vært i kontakt med den syke oppbevares atskilt fra andre gjenstander frem til vask. Klepp mener det er lurt å tenkte gjennom hvordan vi oppbevarer skitne klær. I vaskemaskinen blir alt like rent – og skittent. Det er ikke forskjell på det som tas ut av samme maskin.
– Å blande klær og tekstiler fra en syk person sammen med andres klær er ikke alltid lurt. Vask klærne deretter på en så høy temperatur som plagget tåler, og tørk dem separat fra annet rent tøy, er rådet fra Klepp.
Høy temperatur og skylling
Renere vask får vi gjennom varmere vaskevann, som FHI også sier. Men hverken 40 eller 60 grader «dreper» alle bakterier. Renere vask får vi også gjennom et ekstra skylling. Både tørking i sol, i tørketrommel og stryking, særlig med varm damp, gjør klærne renere.
Koronaviruset er følsomt for såpen, så dette er ikke tidspunktet for å eksperimentere med såpefri vask om det er denne smitten man er redd for. På den annen side blir klær ikke renere av overdosering av vaskemiddel – tvert imot.
Klær i karantene
Mye av tanken på smitte handler jo om håndklær, sengetøy og undertøy. Men den smitten vi skal beskytte oss mot nå kan vi like godt få med oss hjem på treningsklær (fra treningssenteret), yttertøy (fra kollektivtransport) og vanlige inneklær fra jobb og sammenkomster.
For en gangs skyld kan det jo være en god ting at de fleste har mye klær!– Ingun Grimstad Klepp
– Dersom du har klær som du mistenker har hatt kontakt med smitte, er vårt råd å enten legge det rett i maskinen, eller legge det i «karantene», sier Klepp.
Vi kan oppbevare de brukte klærne som skittentøyet, adskilt fra oss og rene klær. Vi kan for eksempel la dem henge ute eller i et rom vi ellers ikke bruker. I og med at det er begrenset hvor lenge viruset vil overleve behøver vi ikke nødvendigvis vaske klærne, men vente noen dager før vi bruker dem igjen.
– Å gå rett hjem fra kollektivtransport og lignende og inn i godstolen uten å skifte er dermed kanskje ikke lurt. For en gangs skyld kan det jo være en god ting at de fleste har mye klær!
Desinfisering, også av ullklær
Klær kan beskytte mot smitte, for eksempel i form av munnbind og hansker. Om dette ikke er engangsprodukter må de desinfiseres. Vask på 95 grader er det nærmeste man kommer i en vanlig vaskemaskin.
10 minutter like under kokepunktet er en effektiv måte å desinfisere det meste.– Ingun Grimstad Klepp
Klær i ull kan ikke vaskes slik. Dersom du har behov for å desinfisere ull kan det gjøres gjennom koking.
– 10 minutter like under kokepunktet er en effektiv måte å desinfisere det meste. Bruk en gryte og rikelig med vann og ikke rør! Tenk at det er torsk du koker, råder Klepp.
Følg rådene fra FHI
Vi må alle følge de rådene vi får fra FHI, og i arbeidet med økt hygiene er selvsagt håndvask og vask av felles flater som dørhåndtak viktigst.
– Vi har her søkt å utdype hvordan også klesvask kan bidra til å redusere smittespredning. Håndvask er også en del av rutinene med vask av klær – i en situasjon med mye smitte, sier Klepp.
Referanse
Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson: Lettstelt, rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Oslo: Solum Bokvennen 2019
