Når vi lever i den pakka vi gjør, i Norge i dag, så får jeg av og til litt sånn noia av å tenke på at det er dette som skal være hverdagen, at man skal jobbe så mye, forte seg hjem, lage middag, i seng – fordi det gjør at dagene går utrolig fort. Det er lite tid til spontanitet. Det er lite tid til å bare være.– Småbarnsforelder, jula 2019
For ett år siden fikk forsker Eirin Pedersen ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI et lite oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. De ønsket et innblikk i hverdagslivet i barnefamilier i Norge. Gjennom intervjuer med foreldrene i 15 barnefamilier, de fleste av dem bosatt i østlandsområdet, fikk Pedersen og forskerkollega Cathrine Egeland høre om tette kabaler, om henting, bringing, lekser og fritidsaktiviteter.
– Fortellingene var preget av hektisk etappekjør og hverdagsstress, sier Pedersen. – Mange stappet timeplanene sine fulle og savnet rolig tid med barna. Flere snakket om at de gjerne skulle hatt mer kvalitetstid.
«I familien, så er kvalitetstid de små hullene som kommer av og til – det kvarteret på morgenen når vi egentlig ikke trenger å forte oss og alle ligger i senga og tuller, og det ikke er dårlig stemning og alle er sånn noenlunde i vater» sa en mor.
– Intervjuene ble gjennomført rett rundt nyttår, så da resultatene ble klare i februar* kalte vi notatet «Hverdagsliv og familieliv i Norge i 2020».
Eirin Pedersen rister på hodet og ler. Ikke bare skjønte de raskt at 2020 ble et annerledes år, men sjelden har vel en beskrivelse av noe så stabilt blitt så «utdatert» så fort.
Samtidig innså forskeren at situasjonen bød på en unik mulighet.
– Vi hadde jo en beskrivelse av en normal, og en kjempemulighet til å undersøke hvordan livet artet seg når alle rammebetingelser plutselig var forandret, sier Pedersen. – Og vi var heldige. Både oppdragsgiver og barneforeldre var villige til å ta en runde til.
Annerledeshverdagen
I juni 2020 ringte forskerne de samme familiene opp igjen og spurte hvordan våren hadde vært. Notatet som nå legges frem, Ro og råkjør: innblikk i familiers hverdagsliv under covid-19-nedstengningen (oda.oslomet.no), er fullt av glimt fra livet i småbarnsfamilier i en unntakstilstand – og ettersom intervjuene er gjort noen måneder etter den totale nedstengningen, har foreldrene fått tid til å reflektere litt rundt opplevelsene.
Så det er deilig å bare være hjemme og ikke stresse med noe – ikke tenke på at man må farte rundt. Og når tilbudet i byen var stengt, så var det deilig å ikke ha dårlig samvittighet for at man ikke gjorde noe mer opplegg med barna. De kunne leke med lekene de har hjemme, og bygge Lego og sånn.– Småbarnsforelder, juni 2020, hentet fra rapporten Ro og råkjør
– Koronafortellingen mange begynner med, om rolige morgener, god tid og turer i skogen, sprekker opp litt når man begynner å grave, sier Pedersen. – For mange var det slitsomt å ha hjemmeskole, sier hun, men påpeker at de her ser stor forskjell på de som har en fleksibel jobb i offentlig sektor og de i privat sektor med stort arbeidspress. De sistnevnte snakker mindre om ro og kvalitetstid.
Foreldres arbeidssituasjon danner rammene for familielivet
– Noen satt rundt bålpanna med ungen i skogen mens de hadde telefonmøter. En god del synes å ha hatt en langt mer hektisk vår enn de selv vil innrømme. Det er vanskelig å snakke om ro og råkjør samtidig, sier forskeren.
For selv om koronavåren ga et helt annet tempo og roligere rammer for familielivet, forsvant mye av «egentiden» for mange småbarnsforeldre. De var barnehagelærere på dagtid og arbeidet kvelder for å levere på jobb.
Igjen var forståelsen og fleksibiliteten man møtte hos arbeidsgiver avgjørende.
– Det gjelder også i normalhverdagen, at muligheten for fleksibilitet i arbeidssituasjonen i stor grad definerer rammene for familielivet, sier Pedersen. – Det er den forelderen med mest fleksibel arbeidssituasjon som får mest ansvar for logistikken rundt barna – uavhengig av om det er mor eller far. Slik ble det også under nedstengningen i vår. Der mor var sykepleier og måtte være på jobb klokka 8, mens far var frilanser, ble det far som holdt i hjemmeskole.
Hjemmekontor gir pusterom
For Eirin Pedersen, som skrev sin doktorgradsavhandling i sosiologi om velferdsstatens rammebetingelser for det å få barn, er mye av det som fremkommer i de to notatene velkjent materie.
– Vi vet fra tidligere studier at folk selv tar på seg ansvaret for å få hverdagen med barn til å gå opp. De skifter bransje eller reduserer arbeidstiden hvis det må til. Mulighet for hjemmekontor er for mange en kilde til pusterom. Arbeidsgivere som skal tilrettelegge for folk i småbarnsfasen bør nok ikke undervurdere verdien av slike nokså enkle tiltak – og i vår så de jo at det gikk greit.
Hva nå?
Selv om Covid-19 fortsatt finnes, handler hverdagen for de fleste barnefamilier igjen om en stram strikk og et tidsskjema preget av små marginer.
– Det kan bety at mange er i en sårbar situasjon nå fremover, påpeker Pedersen. – Dersom én forelder havner i karantene eller ett av barna går i en klasse som må holde seg borte noen dager, da ryker lett skjemaet. Det blir interessant å se hvor fleksible arbeidsgivere er nå, når unntakstilstanden kun vil gjelde enkeltansatte og ikke «alle» samtidig.
* Ettersom avgjørelsen om å lage en oppfølgingsstudie ble tatt før notatet ble publisert, utsatte man publisering av notatet til etter at intervjurunde 2 var gjennomført, for ikke å påvirke informantenes svar.
Referanser
Eirin Pedersen og Cathrine Egeland (2020): Ro og råkjør: innblikk i familiers hverdagsliv under covid-19-nedstengningen (oda.oslomet.no), AFI FoU-resultat 2020:05
Eirin Pedersen og Cathrine Egeland (2020): Hverdagsliv og familieliv i Norge i 2020 (oda.oslomet.no), AFI FoU-resultat 2020:03
