Ufrivillig deltid er et stort problem blant helsefagarbeidere

Helsefagarbeidere på jobb

Økt stress av uregelmessige skift

Helsefagarbeidere rapporterer høye nivå av jobb-hjem konflikt og økonomiske bekymringer, viser ny forskningsstudie som belyser strukturelle problemer i sektoren. 

– I omsorgssektoren jobber man rullerende turnus med dag-, kveld- og helgevakter og det brukes mange korte deltidsstillinger til å dekke opp turnusplanen, forteller Ida Drange ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet. 

− Resultatet er en uforutsigbar arbeidssituasjon som skaper konflikt mellom arbeidslivet og hjemmet. 

Organisering av arbeidstid på avveie

Forskerne Ida Drange og Mia Vabø i prosjektet Context har benyttet en bred spørreundersøkelse blant helsefagarbeidere i nordiske land. Her så de på betydningen av skiftordninger og arbeidstid blant omsorgsarbeiderne.

Nylig publiserte de artikkelen «Cross-sectional Study of Sustainable Employment in Nordic Eldercare». Studien viste at ufrivillig deltidsarbeid medførte økonomiske bekymringer, blant ansatte i alle land. 

− Det er problematisk at man har et yrke der lønnen er lav, og hvor ansatte ikke har nok timer til å kunne leve av jobben – da dekker ikke lønnen leveutgiftene, forteller Drange. 

Et særnorsk problem?

Drange forteller at ufrivillig deltid er et større problem i Norge enn i våre naboland, fordi vi har flere små deltidsstillinger. Det betyr at ansatte må ta langt flere ekstravakter for å øke arbeidstiden sin, og det gir lavere grad av forutsigbarhet for ansatte. 

− Uforutsigbarheten skaper en konflikt mellom jobben og hjemmet som øker i takt med antall vakter som må jobbes inn.   

Analysen viser at det økte stresset, ansattes opplevelse av å måtte velge mellom jobb og hjem og uforutsigbarheten dette medfører, er symptom på strukturelle problemer i helsesektoren.  

− Bedre arbeidstidsorganisering er det som kan løse problemet, sier Drange.

Hjemmeliv og jobb i konflikt

− Omsorgsarbeidere skal ha en lønn til å leve av og en tidskabal til å leve med, sier Drange. 

Der fast ansatte har en større grad av forutsigbarhet i sine arbeidstidsplaner, som gjør at de for eksempel kan planlegge aktiviteter med barn til sine friperioder. Har derimot ikke de som jobber ufrivillig den samme friheten. 

– Dette er sannsynligvis grunnen til at de ufrivillig deltidsansatte rapporterer høyere nivå av jobb-hjem konflikt. Imidlertid viser analysen at ansatte som jobber roterende skift har et høyere nivå av jobb-hjem konflikt enn de som jobber faste skift. 

Drange påpeker at de som jobber ufrivillig deltid ofte må avlyse hendelser i hverdagen, og mister tid med familien: 

− Det skal være mulig å ha et sosialt liv samtidig som man er i arbeidslivet, men dette kompliseres også av kvelds- og helgearbeid.  

Fakta om prosjektet

Arbeidet er gjennomført i prosjektet Utvikling av integrerte, personsentrerte tjenester i dansk og norsk eldreomsorg (CONTEXT), og er finansiert av Norges forskningsråd.

I prosjektet ble det undersøkt hvordan tilsynelatende like omstillingstiltak blir utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster. En viktig hensikt var å bidra med kunnskap som kan informere praktikere om hvordan påvirkbare kontekstuelle forhold kan tilpasses for å bidra til en integrert og personsentrert omsorgstjeneste.

Artikkelen A Cross-sectional Study of Sustainable Employment in Nordic Eldercare ble skrevet av Ida Drange og Mia Vabø, og publisert 11. mai 2021, i Nordic Journal of Working Life Studies. 

Alltid beredt til å gå på jobb

Ufrivillig deltid gjør at du har liten grad av forutsigbarhet med tanke på både økonomisk planlegging og tidsbruk i hjemmet. 

− Man må være klar til å gå på jobben uansett. Vi ser at ufrivillig deltid medfører økonomiske bekymringer blant ansatte, i alle de nordiske landene.

De som jobber ufrivillig deltid, er i tillegg gjerne kvinner som er nyutdannede, eller har lite erfaring. 

− Vi har sett i tidligere forskning at det er mest ufrivillig deltid blant unge. Eldre ansatte kan ha avklart situasjonen, enten ved å ha fått stillingsprosenten de har ønsket seg, byttet jobb eller ordnet seg på annet vis.

Skjev maktbalanse i sektoren

Ansatte som jobber ufrivillig deltid havner også i en vanskelig situasjon overfor arbeidsgiver, siden de må stille til disposisjon på kort varsel og ikke kan velge hvilke vakter de tar. 

− Arbeidsgiver har mye makt i en slik situasjon, der ansatte må være på vakt ved telefonen når arbeidsgiver ringer. Ansatte må gjøre en avveining om å ta vakter for å få mer vakter. Denne sammenhengen finner vi kun i Norge. 

− Hvis du sier nei for ofte, slutter arbeidsgiver kanskje å ringe, legger hun til. 

Mange ønsker å si opp

Drange påpeker at ufrivillig deltid kan være en indirekte kilde til at ansatte vurderer å si opp jobben:

− Det å jobbe ufrivillig deltid øker ikke sannsynligheten for å ville slutte i jobben. Det vi likevel ser, er at personer som jobber ufrivillig deltid rapporterer om et høyere nivå av jobb-hjem konflikt, som i neste omgang gir økt risiko for at ansatte vil slutte. 

Dermed har helsefagarbeidere i ufrivillig deltidsarbeid større tilbøyelighet for å ville slutte i jobben når de opplever at det går utover familielivet.

Annerledes i Danmark

I Danmark, der flere ansatte jobber faste skift, var situasjonen en litt annen enn i Norge: Halvparten så mange danske ansatte rapporterer om konflikt mellom jobb- og hverdagsliv, mens andelen som opplever  økonomisk stress er 33 prosent lavere. Ufrivillig deltid var også mye mindre utbredt i Danmark sammenlignet med Norge.

Ansatte i Danmark opplever betydelig mindre økonomiske belastninger og konflikter knyttet til arbeidsliv, påpeker Drange: 

– Ufrivillig deltid øker bekymringene knyttet til økonomisk usikkerhet, som igjen øker sluttefunderingene. Denne sammenhengen fins i Norge, Sverige og Danmark.

– Hvis man ønsker få ned jobb-hjem-konflikten, gir den danske modellen mer balanse enn den norske modellen gjør. Men, man blir ikke kvitt ufrivillig deltid uten å gjøre noe med de små stillingene i Norge. 

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Flere personer rundt et bord med pcer, som diskuterer med hverandre.
Disse ferdighetene trenger du i fremtidens arbeidsliv

Kritisk tenkning og kreativ problemløsning er noen av ferdighetene det blir ekstra behov for fremover.

To personar som blir skimta utanfor ein stor glasvegg sett innanfrå i operaen i Oslo.
Arbeidsløyse er skadeleg for helsa – uansett

Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.

folk på Karl Johans gate i Oslo
En av fire husholdninger økonomisk rammet av korona

Myndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker.

Eldre dame ser på en mobil og har en lap-top foran seg.
Eldre arbeidstakere tilbys sluttpakker

Er det plass for seniorene i norsk arbeidsliv?

Kalkulator
Er du ein pensjonsvinnar?

Det norske pensjonssystemet favoriserer ein viss type menneske, meiner forskar.

Publisert: 22.12.2021
Sist oppdatert: 22.10.2024
Tekst: Eva Frederiksen Solum
Foto: Maskot