– 81 prosent av norske ungdommer trener fast minst én gang i uka. Det er det høyeste tallet vi har målt siden starten av 2010-tallet, sier Anders Bakken og legger til at like mange barn driver jevnlig med sportslig aktivitet.
Bakken er forsker og leder for Ungdatasenteret ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, og er ansvarlig for Ungdata og Ungdata junior-undersøkelsene sammen med forskerkollega Frøydis Enstad.
– Det er en generell bekymring i samfunnet for at barn og unge sitter mye stille i fritiden, gjerne foran skjermen. Det har også vært en frykt for at frafallet i den organiserte idretten under pandemien skulle vedvare, men nå viser tallene fra Ungdataundersøkelsene i 2024 at flere barn og ungdom deltar i organisert idrett eller bruker treningssentrene enn før, sier Enstad.
Negativ trend har snudd
Siden de forrige nasjonale resultatene ble publisert i 2022, har det også vært en økning i andelen barn som deltar i faste fritidsaktiviteter, og her er den største økningen innen sport og idrett.
Trenden med nedgangen i deltakelse i idrettslag blant de yngste ungdommene som har pågått siden siste halvdel av 2010-tallet og videre inn i pandemi-årene, har også snudd.
– Dette ser vi spesielt på ungdomstrinnet, og nå er vi oppe på samme nivå som for seks–syv år siden.
Dette er undersøkelsen
Den organiserte idretten har styrket sin posisjon etter pandemien– Anders Bakken
Ungdata gjennomføres blant elever på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet, mens Ungdata junior er en tilsvarende undersøkelse tilpasset barn på 5. – 7. trinn. Drøyt 150 000 ungdommer i ungdomsskole og videregående og 65 252 barn i mellomtrinnet deltok i undersøkelsen som ble gjennomført i 2023/24.
– Noen av de mest interessante funnene er at flere ungdommer trener mer enn før. Det handler både om at langt flere trener på treningsstudio, men også om at den organiserte idretten har styrket sin posisjon etter pandemien, sier Bakken.
Dette er viktig utover det klare helseperspektivet, fortsetter han.
– Både idretten og myndighetene har et uttalt ønske og mål om at idretten skal være en inkluderingsarena for alle uavhengig av familiens økonomi, og da er det naturligvis avgjørende med høy deltakelse.
Sosioøkonomiske forskjeller
Selv om svært mange deltar i organisert idrett, ser forskerne likevel en sammenheng mellom den sosiale bakgrunnen og idrettsdeltakelse. Blant barn fra familier med høy og middels sosioøkonomisk status, driver 83–85 prosent med trening eller sport minst én gang i uka, mens andelen er 72 prosent blant barn fra familier med lav sosioøkonomisk status.
– Det kan tyde på at idretten ikke rekrutterer like mye i alle sosiale lag, eller at frafallet som skjer med økende alder ikke er tilfeldig. Men funnene våre viser uansett at idretten står sterkt i alle de sosiale lagene i befolkningen, sier Enstad.
Guttene trener mest
Blant de 81 prosentene som trener fast minst én gang i uka, er det en ganske lik fordeling mellom jenter og gutter. Men guttene har generelt et høyere aktivitetsnivå enn jentene. Blant 10–12-åringene trener 25 prosent av guttene minst fem ganger i uka, mens den tilsvarende andelen blant jenter er 14 prosent.
I løpet av de ti siste årene har det vært en nesten dobling av gutter på ungdomstrinnet som trener på treningsstudio– Anders Bakken
Når det gjelder ungdommene, viser tallene at det er blant guttene at treningsmengden har økt mest.
– Bare siden pandemien har andelen gutter som trener ukentlig, økt med fem prosent, og i løpet av de ti siste årene har det vært en nesten dobling av gutter på ungdomstrinnet som trener på treningsstudio, sier Bakken.
Mens guttene er overrepresentert i treningsstudio, driver jentene oftere med andre former for organiserte treningsaktiviteter, som for eksempel dans.
I organisert idrett er det omtrent like mange gutter som jenter som er med gjennom oppveksten, men blant de aktive guttene er det flere som trener oftere enn jentene.
– Guttene er også med i den organiserte idretten lenger enn jentene.
Mindre organisert idrett med alderen
I rapporten kommer det videre fram at 60 prosent av åttendeklassingene er med i et idrettslag, men bare 25 prosent er fortsatt med når de går i 3. klasse i videregående.
– Frafallet i den organiserte idretten starter i hovedsak ved ungdomsskolealder, og da ser vi en kraftig dreining mot treningssentre, sier Bakken.
Mens 21 prosent på åttende trinn trener på treningsstudio, gjør nesten 50 prosent på tiende trinn det. Kjønnsforskjellene er små når det gjelder egentrening på ungdomstrinnet, men egentrening er mer utbredt blant jentene i videregående.
– Uansett ser vi at både gutter og jenter prioriterer treningssenter sterkere når de blir eldre, men vi må også huske på at treningsstudio ikke er et alternativ for de yngste barna.
Naturlig dreining mot treningssentre
Selv om mange slutter på for eksempel håndball eller fotballaget når de blir eldre, minner Bakken om at det ikke betyr at de nødvendigvis slutter å trene. Han sier at endringen i hva og hvordan de trener er en helt naturlig utvikling.
– Mange erfarer at den organiserte idretten tar mer tid og blir for seriøs, og da kan treningssenteret fremstå som et mer fleksibelt alternativ.
I tillegg øker arbeidsmengden på skolen, og ungdomstiden er en periode hvor de unge selv er i endring og gjerne får mer frihet og nye venner, og da kan de faste treningstider oppleves begrensende, fortsetter han.
– Tilbudet i treningssentrene blir også stadig forbedret og utvidet, og vi må heller ikke glemme at utseendepress og kroppsfokus kan være med å påvirke hvordan ungdommen trener.
Les om flere funn fra Ungdata 2024.
Last ned rapportene
Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 6/24 (oda.oslomet.no)
Enstad, F. og Bakken, A. (2024). Ungdata junior 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/24 (oda.oslomet.no)
