Over 25.000 ungdommer på ungdomsskoler og videregående skoler over hele byen har svart på Oslo kommune sin Ungdata-undersøkelse.
– Ett av målene har vært å finne ut av hvordan ungdom har det, og hva de gjør på fritiden etter å ha lagt bak seg to år med pandemi, forteller Anders Bakken, som er prosjektleder for Ung i Oslo 2023.
– Ut fra det ungdommene rapporterer, er det lite som tyder på at vi har fått en ungdomsgenerasjon med spesielt dårligere livskvalitet enn før pandemien.
– Tvert imot står det på flere områder bedre til med ungdom i 2023, både når vi sammenlikner med undersøkelsen gjennomført under pandemien i 2021, og med hvordan tenåringer i Oslo hadde det i 2018, sier Bakken.
Flere positive trender
Blant annet er det flere i 2023 som sier at de er tilfredse med livet de lever, og færre svarer at de er plaget av ensomhet. Flere er også fornøyde med foreldrene sine og nærmiljøet sitt.
– Et hovedfunn er at det står bra til med de fleste ungdommer i Oslo, sier Bakken. – Uansett hvor i byen ungdom bor, forteller de om aktive liv, om gode relasjoner til foreldre, skole og venner og at de er godt fornøyde med livet sitt.
Flere bruker fritiden sin til å trene enn før, og ungdommene forteller at de bruker mindre tid foran skjermen enn de gjorde i 2021.
Nedgang i psykiske plager
De siste årene har studier fra NOVA-forskere og andre vist at stadig flere unge sliter med psykiske plager, noe som også har fått mye oppmerksomhet i mediene.
– Funnene fra årets Ung i Oslo-undersøkelse tyder på at vi nå bør justere denne oppfatningen, sier Bakken.
For første gang siden 2015 kan vi dokumentere en nedgang i psykisk plager, særlig hos jenter.– Anders Bakken
Han forteller at de nå for første gang siden 2015 kan dokumentere en nedgang i andelen ungdom som rapporterer om mange psykiske plager. Nedgangen fra 2021 til 2023 er størst blant jentene.
– Forhåpentligvis ser vi starten på en utvikling der færre ungdommer enn før opplever ulike former for psykiske utfordringer i hverdagen, sier Bakken.
Fortsatt utfordringer for mange
Ung i Oslo viser at det fortsatt mange unge som opplever stress og press i hverdagen.
En betydelig andel svarer at de blir utsatt for mobbing, vold, seksuell trakassering eller seksuelle overgrep. På disse områdene har det vært en mindre økning fra 2021 til 2023.
Noen flere rapporterer om helseutfordringer. For eksempel har andelen jenter med daglig hodepine økt fra åtte prosent i 2015 til elleve prosent i 2023.
Det er også en stor endring i hvor mange som ukentlig eller daglig brukte smertestillende tabletter. I 2023 rapporterer 24 prosent av jentene og ti prosent av guttene om slik bruk – mot henholdsvis 18 og sju prosent i 2021.
24 prosent av jentene og ti prosent av guttene bruker smertestillende daglig eller ukentlig.– Anders Bakken
Les også: Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykisk
– Utviklingen går med andre ord i litt ulike retninger, sier Bakken, som også viser til at det fra 2021 til 2023 har vært en økning i ungdoms bruk av rusmidler.
Økt bruk av kokain
Noen flere bruker alkohol i 2023 enn for to år siden, og noen flere rapporterer om bruk av narkotiske stoffer.
– Økningen har vært størst blant de eldste tenåringene og størst for andre narkotiske stoffer enn hasj eller marihuana, forteller Bakken. – Blant elever på videregående har åtte prosent brukt kokain det siste året.
Undersøkelsen viser samtidig at et flertall av ungdom i Oslo ikke har brukt narkotika.
– Dette funnet underbygges av at et flertall av de unge oppgir å være imot å legalisere cannabis, sier Bakken.
Les mer om rusbruken blant unge i Oslo i 2023: Økt kokainbruk blant ungdom på videregående i Oslo
Det er flere ungdommer på vestkanten som er fornøyd med idrettsanleggene i nærområdet sitt. Men det er interessant å se at forskjellene mellom bydelene har blitt mindre, og at økningen har vært størst i de østlige bydelene.– Forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet
Midlertid nedgang i organiserte fritidsaktiviteter
Under pandemien deltok færre ungdommer enn vanlig i organiserte fritidsaktiviteter. Nedgangen var størst for fritidsklubbene og for religiøse foreninger.
Sammenliknet med målingen i 2018 – før pandemien – er tallene i 2023 for mange av fritidsorganisasjonene bare marginalt lavere.
– Funnene tyder på at en del av nedgangen under pandemien var av midlertidig karakter, sier Bakken.
– Ser vi på den organiserte idretten, har deltakelsen vært nokså stabil når vi ser hele perioden fra 2015 til 2023 under ett.
Det er fortsatt betydelig forskjeller mellom ungdom på Oslos østkant og vestkant. Men forskjellene i idrettsdeltakelse er mindre i 2023 enn åtte år tidligere.
– Dette tyder på at idretten fortsatt appellerer til mange unge over hele byen, sier Bakken.
Generelt er flere ungdommer enn før opptatt av å trene, særlig på treningssenter. Ifølge Bakken har de aldri sett så høye tall for treningssentrene.
– Men dette gjelder bare guttene. I 2023 er det halvparten av guttene som trener en eller flere ganger i uka på treningsstudio.
Flere er fornøyd med ungdomstilbudet
Flere ungdommer i 2023 enn i 2021 er fornøyd med nærmiljøet sitt, med kulturtilbudet til ungdom og lokaler der ungdom kan møtes.
Ser vi tilbake til 2015, har det også vært en økning i andelen som er fornøyd med både idrettsanleggene og med kollektivtilbudet der de bor.
– Vi har også undersøkt hvor fornøyd ungdommene er med nærmiljøet i hver bydel i Oslo, og ser at ungdom er fornøyde med litt ulike ting i de ulike bydelene, sier Bakken.
Ungdom i de indre bydelene og i bydelene i vest er mer fornøyd med kulturtilbudet enn ungdom bosatt andre steder i Oslo. Og mens ungdom i vest er mer fornøyd med idrettsanleggene og kollektivtilbudet sitt, er ungdom øst i byen mest fornøyd med tilbudet av treffsteder for ungdom.
– Det er interessant å se at selv om det er flere i vest som er fornøyd med idrettsanleggene i nærområdet sitt, har forskjellene mellom bydelene over tid blitt mindre, sier Bakken.
– Økningen i andelen som er fornøyd med idrettsanleggene har nemlig vært størst i flere av de østlige bydelene.
Fortsatt sosiale forskjeller i Oslo
I rapporten vises resultater for alle de femten bydelene i Oslo.
Samtidig som de fleste rapporterer om gode liv, finner forskerne systematiske mønstre i hvordan ungdom har det, og hva de driver med på fritiden. Mange av forskjellene følger byens sosioøkonomiske skillelinjer.
Ungdom i de mest velstående bydelene rapporterer om bedre helse og større grad av fysisk aktivitet, men også om mer rusmiddelbruk enn ungdom på østkanten av byen.
Flere på østkanten opplever nærområdet sitt som utrygt.– Anders Bakken
Flere ungdommer på Oslos østkant deltar i fritidsklubb eller i religiøse foreninger. Det er også flere på østkanten som opplever nærområdet sitt som utrygt, enn ungdom bosatt i de mest velstående bydelene på vestkanten.
Mange av forskjellene er dokumentert tidligere. Med noen unntak har utviklingen fra 2015 til 2023 vært mer eller mindre lik på tvers av ulike områder av Oslo.
– Gjennom Ung i Oslo har vi dokumentert hvordan barn og unge i Oslo har det. Vi håper at politikere og andre som bestemmer i Oslo, vil bruke kunnskapsgrunnlaget til å fatte gode beslutninger og sikre at alle barn og unge får en god oppvekst, avslutter Bakken.
Last ned rapporten
Bakken, A. (2023). Ung i Oslo 2023. Ungdomsskolen og videregående. NOVA-rapport 6/23. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)
Om undersøkelsen
Ung i Oslo 2023 har blitt gjennomført på ungdomsskoler og på videregående skoler i Oslo siden 1996.
Årets undersøkelse ble gjennomført på 83 skoler i perioden januar til mars 2023. Mer enn 25.000 ungdommer deltok. Svarprosenten er 69 prosent. En tilsvarende undersøkelse ble også gjennomført på mellomtrinnet blant over 15.000 10–12-åringer (oda.oslomet.no).
En viktig målsetting har vært å dokumentere utviklingstrender i Oslo i perioden fra 2015 og fram til 2023 – og særlig se på hvordan situasjonen til ungdom er ett år etter at alle restriksjonene knyttet til covid-19-pandemien var over.
Ung i Oslo er Oslo sin Ungdata-undersøkelse. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har på oppdrag fra Oslo kommune gjennomført undersøkelsen.