English version

Ekstracellulære vesiklar som signalfaktorar frå skjelettmuskelceller

Skjelettmuskel er eit sekretorisk organ som skil ut ekstracellulære vesiklar (EV-ar). Vi studerer innhaldet i desse EV-ene og om dei kan kommunisera med andre celler.

Ekstracellulære vesiklar (EV-ar) er små nanopartikler fylte med bioaktive molekyl som lipid, protein og nukleinsyrer. Dette prosjektet har to hovudmål.

For det første, å studera korleis trening påverkar innhaldet i EV-ane, og om EV-ar avleidde frå trena skjelettmuskelceller kan spreia den gunstige effekten av trening til målceller.

For det andre, å studera korleis diabetes type 2 påverkar innhaldet i EV-ane, og om EV-ar frå diabetiske muskelceller kan overføra insulinresistens til målceller.

Prosjektdeltakarar

Laster inn ...

Meir om prosjektet

Det er velkjent at fysisk aktivitet har ein gunstig effekt på helsa ved å redusera risikoen for ikkje-smittsame sjukdommar, som kardiovaskulære sjukdommar, diabetes og visse former for kreft, og dessutan ha god effekt på psykisk helse.

Dei mangfaldige fysiologiske effektane av fysisk trening tyder på  at musklar kan kommunisera med fjerntliggjande organ. Det er vist at skjelettmusklar kan skilja ut ei rekkje ulike mediatorer, mellom anna ekstracellulære vesiklar (EV-ar).

Dette prosjektet har som mål å gi ny kunnskap om EV-er som blir frigjort frå skjelettmuskel under trening. Både innhaldet i EV-er og korleis dei kommuniserer med andre celler vil bli studerte.

Diabetes type 2 er karakteriserte ved redusert insulinsekresjon frå bukspyttkjertelen og perifer insulinresistens, som involverer feittvev, lever og skjelettmuskulatur i varierande grad. Diabetes type 2 er ein heterogen tilstand med stor variasjon i kliniske presentasjonar.

Insulinresistens i skjelettmuskulatur bidreg mykje, då skjelettmuskel er det største insulinsensitive organet i kroppen. Dette prosjektet har som mål å karakterisera korleis diabetes type 2 påverkar innhaldet av skjelettmuskelavleidde EV-ar.

Det er mogleg at skjelettmuskelavleidde EV-ar kan fungera som biomarkørar for insulinresistente musklar, og dermed bidra til å forstå diabetesheterogenitet og forbetra presisjonsmedisin.

Om skjelettmuskelavleidde EV-ar kan kommunisera med målceller og kanskje spreia insulinresistens mellom organ er også viktig for å forstå utviklinga av type 2 diabetes.

Aktuelt frå prosjektet

Illustrasjonsbilde av en mann som trener på tredemølle
Trening kan ha positive effekter for regulering av appetitten

Forskere har nå funnet en mulig forklaring i musklene på hvordan det kan skje.