Barnehagelærere med masterutdanning: Blir tryggere og stiller kritiske spørsmål

Barnehagelærere med masterutdanning får en tydeligere og tryggere faglig identitet. De tør i større grad å stille kritiske spørsmål ved barnehagens praksis og bringe inn nye perspektiver.

Det viser resultatene fra et forskningsprosjekt om hvordan barnehagelærere med masterutdanning bruker sin kompetanse. Prosjektet er et samarbeid mellom OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og VIA University College i Århus i Danmark.

– Respondentene forteller at de blir i stand til å sette praksisen de er en del av i perspektiv, og undersøke den. Da mener vi de har de gode forutsetninger for å bidra til barnehagens faglige fellesskap av pedagoger, sier Solveig Østrem, professor ved OsloMet, og en av forskerne i prosjektet. 

Det skal bli flere barnehagelærere med masterutdanning

Det er et uttalt mål fra norske myndigheter at barnehagene skal ansette flere barnehagelærere med masterutdanning. Dette skal bidra til å sikre et barnehagetilbud med god kvalitet. Målet kommer blant annet fram i regjeringens strategi Barnehagen for en ny tid (Kunnskapsdepartementet, 2023). 

De siste årene har antall kandidater som fullfører barnehagefaglig masterutdanning økt. Foreløpig finnes det likevel få stillingsutlysninger i barnehagene som søker etter ansatte med masterutdanning. Det er heller absolutt ingen automatikk i at masterutdanning gir høyere lønn (Kasin og Gulbrandsen, 2022 og Kasin og Østrem, 2023).

– Vet at det ikke finnes en fasit

Forskningen i prosjektet «Barnehagefaglig master i praksis» bygger på kvalitative intervjuer med til sammen 38 masterutdannede barnehagelærere i norske og danske barnehager, og svar på en spørreundersøkelse sendt ut til alle norske barnehager.

– Flere av de masterutdannede respondentene forteller at de har fått et annet blikk på kompleksiteten i hverdagen. De er skeptiske til forestillingen om at pedagogikk handler om å bruke bestemte midler for å nå bestemte mål, og stiller spørsmål ved standardiserte opplegg og programmer, sier Østrem.

Det er delte meninger om hvorvidt det bør opprettes egne stillinger for barnehagelærere med masterutdanning. – Det viktigste er at kompetansen deres verdsettes, sier Solveig Østrem, professor ved OsloMet. Foto: Siv Tonje S. Håkensen, OsloMet

Kristina Axelsen Ivarson jobber med en doktorgradsavhandling om barnehagelærere med masterutdanning i barnehagen, og har også deltatt i forskningsprosjektet. Hun gjennomførte intervjuer med elleve barnehagelærere med masterutdanning, som alle jobber i barnehagen.

– Kunnskapen og tryggheten gjør at barnehagelærerne med masterutdanning som jeg snakket med, oppgir at de tåler det usikre i det pedagogiske arbeidet bedre. De vet at det ikke alltid finnes en fasit. Dette åpner opp for andre måter å møte barna på, sier Ivarson.  

– De stiller flere spørsmål ved barnehagens pedagogiske praksis, og er opptatt av at den hele tiden må utvikles.

Redd for å bli oppfattet som «plagsomme»

Men hva skjer i barnehagens hverdag når kunnskapen til de masterutdannede barnehagelærerne skal tas i bruk? Barnehagelærerne i forskningen oppgir til dels at de får anerkjennelse fra kolleger for å bringe ny kunnskap inn i barnehagen. Samtidig kan de kritiske spørsmålene deres også bli møtt med skepsis.

– Barnehagelærerne forteller at de kan være redde for å bli oppfattet som «plagsomme». De kan til tider oppleve seg som misforstått og litt alene, sier Ivarson. 

Barnehagelærerne forteller at de kan være redde for å bli oppfattet som 'plagsomme'. De kan til tider oppleve seg som misforstått og litt alene. – Kristina Axelsen Ivarson, stipendiat ved OsloMet

Ivarson forteller at ved å komme med nye forslag og stille spørsmål ved måten ting gjøres på, kan barnehagelærerne med masterutdanning ende opp med å utfordre det som kan forstås som en «enighetskultur» i barnehagen. 

Hun viser til tidligere forskning som tilsier at barnehagen gjerne har en kultur preget av likhet. Med mange ansatte uten formell kompetanse, har kulturen gjerne et «lekmannspreg».  

– Dersom det er flere med masterutdanning i samme barnehage, kan dette forebygge at de opplever å bli oppfattet som vanskelige, sier Østrem.

En annen beskyttende faktor forskerne ser, er å ha et godt samspill med lederen sin. Det er lettere hvis lederen ikke ser på en som har mye kompetanse som en trussel.  

Deler kunnskap som rollemodell 

Deltakerne i Ivarson sin undersøkelse var bevisst denne utfordringen. Flere fortalte at de er opptatt av å være varsomme med kolleger, og at de justerer seg i møte med dem. Flere sier at de forsøker å være en rollemodell.   

Som rollemodell viser de fram kunnskapen sin gjennom handling, i stedet for å risikere å framstå som belærende.  

– Barnehagelærerne med masterutdanning som jeg har snakket med, oppgir at de tåler det usikre i det pedagogiske arbeidet bedre, forteller stipendiat Kristina Axelsen Ivarson. Foto: Siv Tonje S. Håkensen, OsloMet

– Å opptre som rollemodell blir et eksempel på hvordan kompetansen deres kommer hele barnehagen til gode, sier Ivarson.  

Ønsker mer tid til planlegging

Hvordan skal kompetansen til barnehagelærerne med masterutdanning verdsettes rent praktisk? Gjennom en ny type stillingsbeskrivelse? Her er meningene delte blant deltakerne i undersøkelsen.

– Noen av informantene ser et behov for at det opprettes egne stillinger for de som har mastergrad. Andre stiller spørsmål ved om det er en god idé at de tas ut av deler av det pedagogiske arbeidet, for å jobbe mer med andre ting, sier Østrem.

Barnehagene og kommunene kan bli mer selvforsynte med kunnskap, og kompetansen kan bli mer kortreist. – Solveig Østrem, professor ved OsloMet

Gjennomgående er likevel at informantene ønsker mer tid til refleksjon og planlegging, både individuelt og sammen med kolleger. Samtidig ønsker de også å være til stede sammen med barna i daglige situasjoner, fordi de mener at det er der de i praksis kan utgjøre en forskjell.  

– Viktig at de får et handlingsrom

– Det viktigste er at kompetansen deres verdsettes, og at de som har den, får et handlingsrom, sier Østrem.

Hun mener at når kompetansen til de som allerede er ansatte i barnehagen styrkes, kan det redusere behovet for å kjøpe tjenester fra eksterne aktører. 

– Barnehagene og kommunene kan bli mer selvforsynte med kunnskap, og kompetansen kan bli mer kortreist.

Mange mener masteroppgaven er nyttig

Nytten av masteroppgaven i lærerutdanninger har vært debattert i det siste. Østrem sier mange informanter forteller med begeistring om masteroppgaven.

– Masteroppgaven har gitt dem en øvelse i forskerens måte å tenke og arbeide på.

Hun mener resultatene tilsier at masteroppgaven kan ha en betydning for barnehagelærernes evne til å se, og være åpen for, flere perspektiver, samt å forholde seg undersøkende og utviklende.

Referanser

Ivarson, K. A. (2023). Barnehagelærere med mastergrad – med blikk for pedagogikk. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 9 (doi.org)

Ivarson, K. A. (2023). Masterutdannede profesjonsutøvere i barnehagens kollegiale fellesskap. I M. Pettersvold, J. J. Rothuizen & S. Østrem (Red.), Akademisk kunnskap og pedagogisk faglighet i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. 

Kasin, O. & Gulbrandsen, L. (2022). Barnehagelærere med masterutdanning - omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen. OsloMet - storbyuniversitetet (oda.oslomet.no)

Kasin, O. & Østrem, S. (2023). Masterutdannede barnehagelæreres vilkår i barnehagen. I M. Pettersvold, J. J. Rothuizen & S. Østrem (Red.), Akademisk kunnskap og pedagogisk faglighet i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet (2023). Barnehagen for en ny tid: Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 (regjeringen.no). 

Pettersvold, M., Rothuizen, J. J. & Østrem, S. (red.) (2023). Akademisk kunnskap og pedagogisk faglighet i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk (nordicopenaccess.no).