Ekspertens verdier – bør de få plass?

Sju menn og to kvinner i et panel med IPCC-logo i bakgrunnen

– Et særlig omdiskutert tema i offentlige debatter om vitenskapens rolle i samfunnet og politikken, vitenskapsstudier og den vitenskapslitteraturen, er hvordan vitenskapsfolk bør forholde seg til verdier, forteller Torbjørn Gundersen.

Han har nylig skrevet doktorgrad om ekspertrollen og hva den innebærer for klimaforskere, ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.

Gundersen tok utgangspunkt i en pågående diskusjon i vitenskapsfilosofien om hvorvidt vitenskapen kan og bør være verdifri, og intervjuet norske naturvitenskapelige klimaforskere med erfaring fra FNs klimapanel.

FNs klimapanel

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) ble nedsatt av Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Formålet er å gi verdens land et best mulig vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene og potensielle effekter for mennesker, miljø og samfunn.

Enighet om at ekspertrollen bør være verdifri

– Et hovedfunn var at det er et felles syn at rollen som ekspert først og fremst er en vitenskapelig rolle for å gi et kunnskapsmessig bidrag til beslutningstakere.

– I det å akseptere og begrunne påstander i klimapanelets -rapporter var ekspertene jeg intervjuet negative til å inkludere politiske og etiske verdivurderinger, sier Gundersen.

Han forteller at dette kom tydelig til uttrykk i hvordan klimaforskerne så på retningslinjene til FNs klimapanel.

Norge er sammen 194 land medlem av FNs klimapanel. Klimapanelet driver ikke med egen forskning, men gjennomgår faglitteraturen innen klimaforskning. De systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen. Dette gjøres av klimaeksperter.

– Panelet skal være politisk nøytrale og aldri anbefale politikk. Alle ekspertene jeg intervjuet kjente godt til det og flere indikerte at det var en eksplisitt del av møtene i panelet. 

Dessuten, når de ble spurt direkte så mente ekspertene at det var et fornuftig ideal for FNs klimapanel. De fleste var skeptiske til at FNs klimapanel og vitenskapelige paneler skulle komme med anbefalinger.

Forskere fra hele verden samarbeider om klimarapporter

Da den forrige rapporten fra klimapanelet ble publisert i 2013 og 2014 var det flere enn 800 eksperter fra 80 land som hovedforfattere til denne femte rapporten. Disse fikk bistand fra mer enn 1000 bidragsytere og over 1000 ekspertredaktører. Ekspertene gjennomgikk og vurderte over 30 000 vitenskapelige publikasjoner som grunnlag for rapporten.

Hver rapport lanseres på pressekonferanser verden over, med storstilt medieoppslutning.

Torbjørn Gundersen var tilstede på pressekonferansen da rapporten fra arbeidsgruppe 1 om det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget ble publisert høsten 2013, i Oslo.  Han observerte det han beskriver som en helt nøktern fremlegging av rapporten. Men da klimaekspertene ble intervjuet i media i forbindelse med lanseringen av rapporten opplevde han å se at de slapp seg mer løs.

– Da de ble intervjuet kunne klimaforskerne uttrykke bekymring på grunn av den manglende politiske responsen på klimautfordringen uttrykte.

– Det er tydelig at ekspertene skiller mellom det å skrive rapporter for IPCC og det å kommunisere med offentligheten, og er det egentlig feil, spør Torbjørn Gundersen.

Noen av forskerne Gundersen intervjuet føler seg friere på offentlige møter og i avisene – mens andre holder seg helt borte fra politiske spørsmål av frykt for vitenskapens kredibilitet i samfunnet.

Et gjennomgående syn blant ekspertene Gundersen intervjuet var at troverdigheten til klimaforskningen og klimapanelet er avhengig av at de blir oppfatter som verdifrie og uavhengige.

– Å bli assosiert med en bestemt ideologi eller fremme bestemte interesser var ensbetydende med at en svekking av klimaforskningens troverdighet og tillit.

– Som en pekte på, dersom man ikke klarer å opprette holde et nøytralt ståsted vil en bli anklaget for å ha en bestemt agenda, forteller Gundersen.

Hva er egentlig en ekspert?

Beslutningstakeres bruk av vitenskapelige eksperter er en de viktigste måtene naturvitenskapene interagerer med politikk på. Det er utstrakt bruk av eksperter i demokratisk beslutningstaking, og det er et mangfold av ekspertpaneler, utvalg og komiteer, som skal informere og gi råd.

– Jeg er interessert i en bestemt type eksperter, nemlig de som har naturvitenskapelig kunnskap og som har en rolle i en bestemt kontekst, nemlig politikk, forteller Gundersen.

Gundersen forteller at det for leger, sykepleier, advokater og lærere er mer avklart hvilket samfunnsmandat de har, hvilken rolle de har i samfunnet. Men for vitenskapelige eksperter er det mer uklart hva som ligger i rollen deres.

Han forteller at ekspertrollen er omstridt og uavklart i både offentligheten og i den akademiske litteraturen. Denne rollen kan bli mer klar enn det den har vært til nå, og her ønsker han å bidra.

– Det er tegn på at rollen er mer vag og uklar både for ekspertene selv, beslutningstakere og offentligheten særlig med tanke på hvordan ekspertene skal forholde seg til moralske og politiske verdivurderinger, forteller Gundersen.

Klimapanelets rapporter

Klimapanelets arbeid er konsentrert omkring hovedrapporter som kommer med 5–7 års mellomrom.

Hovedrapportene består av en samling delrapporter som tar for seg ulike deler av fagfeltet.

Panelet består av tre arbeidsgrupper, som hver leverer en delrapport om henholdsvis

1: det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om klimaendringer,

2: konsekvensene av klimaendringer for natur og samfunn og

3: ulike måter å begrense klimaendringene.

Hva gjør klimaeksperter?

Klimaekspertene blir satt til å fortelle politikerne hva kunnskapsstatus er på klimafeltet, forteller Gundersen.

Å påta seg et ekspertoppdrag betyr å innta en aktiv rolle i politikkutformingen, selv om det kan være nokså fjernt fra politikerne.

I ytterste forstand er eksperter en del av en prosess som skal leder fram til en beslutning. Målet er praktisk, ikke rent kunnskapsmessige eller teoretisk.

– Ekspertrollen er en form for hva Liora Salter har kalt «mandated science» vitenskapelig kunnskap som er utført med den hensikt å støtte og bistå politiske beslutninger.

Siden eksperter er oppnevnt som eksperter av beslutningstakerne for å skaffe til veie kunnskap kan man også si at eksperter har klienter som de gir tjenester til.

– Som klimaekspert anvender du kunnskap til praktiske formål, kunnskapen blir en del av politikkutformingen.

– Dette ligner på det leger gjør. De skal hjelpe folk og yte en tjeneste. Det er et konkret oppdrag, sier Gundersen.

Derfor får klimaekspertene en hybridrolle mellom vitenskap og politikk.

– Mitt poeng er at forskeres ekspertrolle skiller seg fra rollen de har som forskere gjennom et distinkt sett med standarder. De må både gjennomføre analysen i henhold til kunnskapsmessige standarder samtidig som de må kommunisere kunnskapen på en måte som tar hensyn til mottakerens perspektiver, verdier og kompetanser, sier Gundersen.

Referanser

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Hioa.no/vitenogpraksis 10.10.2018.

Kontakt

Laster inn ...
Publisert: 23.10.2018
Sist oppdatert: 05.06.2020
Tekst: Elise Koppang Frøjd
Foto: NTB Scanpix
Fotgjengere i en by
Slik skal byene få mer liv i sentrum

Flere norske byer har de siste tiårene gjennomgått transformasjoner som har resultert i sentrumsdød.

Tre tomme stolar på eit venterom.
Slik prioriterer sjukepleiarane på venterommet til legevakta

Sjukepleiarane som tek imot pasientane på venterommet bruker vel så mykje skjønn som system.

Arild H. Steen - prosjektleiar for YS Arbeidslivsbarometer.
Skyer i arbeidslivshorisonten

I ti år har Arild Henrik Steen målt trykket i norsk arbeidsliv.

Ungdom som tar selfie
Jo fleire selfies, desto meir kjøper du

Gjennom selfies påverkar ungdom kvarandre til å kjøpa endå meir.

Oslo-ordførar Marianne Borgen, som ser på dokument på eit skrivebord saman med ei anna kvinne.
Kven klipper snora?

Forskarar har sett nærare på korleis makta er fordelt mellom byrådsleiaren og ordføraren.

Kvinnelig student i hvit frakk som ser inn i et mikroskop
Hva skal til for å ta en doktorgrad?

At stipendiatene skal bli ferdige på tiden fremmes stadig oftere som et krav.