Et kjent eksempel på bruk av kunstig intelligens i gravejournalistikk er Panama Papers-avsløringene gjort av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) i New York.
– De måtte gå gjennom mange kvitteringer og fakturaer for å spore penger. Hvem kom pengene fra, og hvor gikk de hen, forteller forsker Gustavo Mello i OsloMet Artificial Intelligence Lab.
I dette tilfellet var maskinlæring svært nyttig.
Vanligvis er disse tekstene, slik som kvitteringer, semistrukturerte, de er ikke ustrukturerte som vanlig tekst, som i for eksempel en nyhetsartikkel, forteller Mello.
Måten informasjonen på kvitteringene var satt opp på gjorde de egnet for kunstig intelligens å sortere dataene.
– Maskinen kan raskt identifisere disse mønstrene, trekke ut informasjon og legge den i tabeller for å lette arbeidet til journalisten, forteller Mello.
Kartla pengeflyt
Professor Roy Krøvel ved Institutt for journalistikk og mediefag har også forsket på pengeflyt i forskningsprosjektet Making Transparency Possible, og det var da han for alvor forstod viktigheten i å inkorporere kunstig intelligens i gravejournalistikken.
– Det som gikk opp for meg, var at selskapsstrukturer er så kompliserte at det kan være hundrevis av underselskap som skifter registrering, flyttes og omstruktureres regelmessig, kanskje hver uke. Dette kan de gjøre ved å bruke ganske avansert kunstig intelligens, sier Krøvel.
For å holde tritt med praksisen til disse selskapene kan det bli nødvendig å bruke kunstig intelligens blant skattemyndigheter og journalister også.
Journalistikken er ubrukelig dersom en ikke vet hvorfor en kom frem til svaret– Roy Krøvel
– Praksisen til disse selskapene gjør det urealistisk og ganske umulig for de fleste skattemyndigheter å holde tritt eller forstå hva som foregår. Det er nesten umulig å sette seg inn i for vanlige mennesker, forteller Krøvel.
Bankvesenet bruker allerede i dag kunstig intelligens for å varsle Økokrim.
– Jeg tror det er mellom 10 000 og 15 000 varsler om mistenkelige transaksjoner årlig. Dette er ofte basert på kunstig intelligens. Ofte er transaksjonene de ser på ledd i større kjeder med transaksjoner. Det er helt umulig for Økokrim å etterforske alt dette uten selv å ta i bruk kunstig intelligens, sier Krøvel.
Betyr det færre journalister?
Roy Krøvel underviser selv på journalistutdanningen og ser at det godt kan undervises mer i kunstig intelligens. Men han tror ikke kunstig intelligens nødvendigvis betyr at det blir færre journalister.
– Vi har faktisk vært gjennom en fase der det har blitt færre journalister. Men det skyldes andre ting. De siste årene har veldig mye reklamepenger forsvunnet ut av landet til andre aktører, slik som Facebook og Google. Da har det blitt mindre igjen til skikkelig journalistikk. Det er et alvorlig problem, sier Krøvel.
Han tror heller ikke autogenererte artikler vil erstatte noen med det første.
– Det er nok langt frem i tid at kunstig intelligens erstatter menneskelige journalister. Jeg håper ikke det skjer, og jeg tror ikke det vil skje på grunn av dette forskningsprosjektet i hvert fall, sier Krøvel.
Gustavo Mello tror heller kunstig intelligens vil være et nyttig verktøy for journalister.
– Vi har en filosofi om at pålitelig kunstig intelligens er noe du stoler på, som jobber med deg, og ikke noe som erstatter deg, sier Mello.
– Tanken er at vi utvikler verktøy som kan øke potensialet i og hastigheten på journalistenes arbeid, og automatisere prosesser som kan være kjedelige og tidkrevende.
Slik fungerer det
– De fleste av prosjektene vi tar for oss vil analysere tekstdata, fra for eksempel økonomiske rapporter, regjeringsdokumenter, postjournaler og annet for å identifisere mønstre som kan avdekke problemer og uregelmessigheter, sier Mello.
I tillegg til å identifisere mønstre kan kunstig intelligens
- automatisere inndeling av tekst i kategorier slik at arbeidet går raskere.
- lage tekstsammendrag basert på emnesetninger eller annen relevant informasjon i teksten
- dele teksten i grupper etter å ha funnet mønstre i den, slik at journalisten lettere kan se hva som er forskjellen på gruppene, og om det er relevant for det hun skal undersøke.
Journalisten kan generelt spare mye tid når store tekstmengder skal gjennomgås.
Det finnes allerede mange gode verktøy for bruk av kunstig intelligens, men de fleste av dem er utviklet for engelsk språk. Måten vi kombinerer ord på i norsk forskjellig fra engelsk, det er også gjerne tekstlengden, betydningen og skrivestilen.
– Tanken er å gjøre verktøyene på engelsk tilgjengelige også på norsk, og tilpasse dem for journalistikk. Så kan vi utvide dem, og utvikle nye dersom de ikke er tilstrekkelige, sier Gustavo Mello.
